Overdrivelse av saken

[durdom1]

jeg synes folk bør slutte å overdrive dette her rundt ADHD. For noen år siden visste vi ikke slike forkortelser, og barna våre fikk ikke den unødvendige oppmerksomheten bare pga at de var mer aktive enn andre! Hvis vi skal snakke om ADHD, så 80% av befolkningen har det! Tull og tøys! Å være aktiv betyr ikke å ha ADHD.

F.eks, akkurat nå har jeg nok ADHD, mens i går hadde jeg ikke det.

Slutt med å overdrive.

[Maia mor til 4]

Nå er det litt mer en bare aktivitets-nivået som spiller inn ved en eventuel ADHD diagnose. Dessuten...........for noen år siden het det MBD.

[Dr. Fritz]

Nå finnes det familier som har elativt store problemer. Det fantes før også, men da var det mer tabubelagt og foreldre fikk uforholdsmessig mye kjeft for ikke å ha "kontroll" på ungene sine.

 

Når det er sagt, så bør det heller ikke være slik at et hvert avvik fra normalen skal få bokstaver og medisineres! Forstår tankegangen din. Jeg har vært borti foreldre som har vært nesten sykelig opptatt av å få diagnose og medisiner til sine håpefulle. Sågar jobber jeg med ei mor nå som har fått grint seg til en runde med utprøving av conserta. Denne ga ingen synlig virkning. Nå skal hun jaggu mase seg til en runde til!

[Gjest]

Jeg vil jo gjerne tro at personalet på BUP; psykologer og leger har kompetanse nok til å skille barna med ADHD fra de som har hatt mangefull grensesetting eller er litt aktive EN dag.

Og som det skrives over her så vil jo ikke Conzerta/Ritalin virke på barn som ikke har ADHD.

Så hvorfor så galt at de som faktisk har lidelsen får en diagnose og kan få hjelp????

 

[Anonym bruker]

Du har helt rett! Vi bør heller stemple dem som dumme og umulige, og sende dem på forbedringsanstalter.

[Gjest]

Trur ikke at hovedinnlegger vet hva det vil si å ha en unge med AD/HD problematikk. Jeg har selv en 5 åring med denne diagnosen. Han var innlagt på sykehusets habelitering og var der å tok en masse tester i 3 dager. Trur ikke at NOEN unger får stemplet en diagnose uten å ha vært til en skikkelig utredning. Det er jo heller ikke bare aktivitetsnivået som speller inn på denne diagnosen.Min gutt har ikke konsentrasjon og ja han er også hyperaktiv, men det er bare en bagaell i forhold til å ikke ha konsentrasjonen i orden. Han mister mye av sammspellet med de andre ungene. Han er ikke begynt på noen medisiner ennu og vi jobber ut i fra det. Synes ikke du har noen rett til å beskylde noen for å OVERDRIVE. Hvis du bor i Bodø, så kan du få være sammens med min gutt en hel dag. Vil være overbevist på at du ville ha forandret mening.

[mammatil4gull]

enig med du foxi ladies ... jenta mi har adhd det er ille altid bare bare ... men en gjør jo det beste ut av det da ... regner å med at de på bupp vet hva de driver med ..

[Anonym bruker]

Det er ganske mange forskere og fagfolk som er svært kritisk til hvor mange som får diagnoser innenfor adferds problematikk. Samtidig vil jeg understreke at for mange barn og familier er medisinering eneste utvei for at barna skal få et godt liv. Men det er mange barn som er litt "borderline". Diskusjonene om dette er adferdsavvik, dårlig oppdragelse eller miljø blir for stramme rammer å se problematikken i. Jeg tenker mer på de endringer som har skjedd i skolen, både barneskole og videregående, og at skolen er blitt så smal at den kun passer til et fåtall av elever? Kanskje det er skolen selv som skaper adferdsproblem? Leste nettopp om en undersøkelse der over halvparten av elevene på ungdomsskolen ikke forstod vitsen med det de lærte og hva de skulle bruke kunnskapen til. Da er det kanskje ikke så rart at man får problemer? Kanskje skolen også burde diagnostiseres? Det er jo rart at det er mindre adferdsproblematikk i barnehagen der det tilfeldigvis er større voksentetthet og mer muligheter for smågrupper og individuell tilpasning?

Det er som sagt ikke de hardt ramma jeg er ute etter, men alle disse udefinerbare barna som tilsynelatende opparbeider seg et større adferdsproblem for hvert skoleår som går.

Kanskje vi skal se på skolen og gi de en "flekibilitetspille"?

[Dr. Fritz]

Føler behov for å presisere meg selv litt...

 

Den nye læreplanen er et Høyre(makk)verk. Dette er Kristin Clemet sitt store bidrag. Hadde det ikke vært for SV og Djupedal, hadde det ikke vært mulig med fordypning i nork og engelsk en gang. Da hadde det bare vært mulig å velge et 2. fremmedspråk. Jeg tror med andre ord at "fleksipillen" ligger mer i den politiske retningen som er nå enn det som var før.

 

Nå er det desverre slik at det ser ut som om "fleksipillen" ikke vil ha noen virkning før enn om ca 10 år. Tradisjonen er at en læreplan varer noe rundt den tida.

[Anonym bruker]

Når jeg kritiserer skolen, er det ikke lærerene jeg vil til livs! De gjør en fantastisk jobb utfra de rammene de har å arbeide etter. Det går vel mer på det overordnede som syn på læring og kunnskap og "hva unger skal ha med seg i sekken til voksenlivet". Og da er vi helt klart inne på politikk. Kunnskapsfokuset er viktig i dagens samfunn, men alle kan ikke støpes i den samme formen. Det er å skape skoletapere fra dag en. Hørte om et spennende forskningsprosjekt i Norge (Kvello m fl). De spurte alle førsteklassinger den første skoledagen hvem som var flinkest og kunne mest. De fleste (over 92 % sa seg selv- og kanskje kameraten også. De spurte barna 3 mnd senere, da var det nesten ingen som sa seg selv. De ble bedt om å rangere de beste i klassen. De ba læreren om det samme. resultatet var at lærerens rangering var lik elevenes. Så fort går det å lære rangen i systemet. Hvem som passser inn og hvem som ikke gjør det.

 

Alle disse adferdsbarna er tapere i skolen. Vi må tenke helhet når det gjelder tiltak. Ikke sette inn assistenttimer som går frimerke på ungen. Må se helheten: hjem, skole, nærmiljø.

Hvem sin feil det er at barn har adferdsproblem? Uinteressant. Det som er interesant er at vi har et samfunn som gjør barna verre i stedet for bedre. Og statistikken og prognosene for disse barna er desverre ikke akkurat lyse. På tide å tenke nytt?

[Dr. Fritz]

Barns trang til å innordne seg hierkaistisk tror jeg ikke vi skal prøve å bekjempe, det er en kamp vi er nødt til å tape. Som voksne må vi forsøke å legge til rette for at dette hierarkiet blir så flatt som mulig, og belyse at selv om du er langt nede på et område, kan du hevde deg, sågar være en ressurs, på et annet. Så lenge alle finner sin plass i hierarkiet og trives med den, er det meste greit.

 

Jeg synes den nye læreplanen er et skritt i feil rening for disse barna. Den har et større fokus på kunnskap, kunnskap etter en normal. Dette skal også måles, nasjonale prøver, eksamen, pisa-undersøkelser mm. Så skal også lærer få lønn deretter. Jeg er for enhetsskolen. Jeg mener det er viktig at alle barn, uansett kjønn, rase, handicap, lærevanser, atferdsvanser mm får møtes på en felles arena for å utvikle forståelse og gjensidig respekt for variasjonene. Men dette betyr at denne skole blir ressurskrevende. Alle skal føle mestring, hvilket betyr at de skal få ting tilrettelagt etter sine behov. Dette koster og det koster noe mer enn frimerkeassistenttimer. Utplassering i arbeidslivet er noe vi har meget god erfaring med på den ungdomskolen jeg arbeider. Da ga vi elevene noe, og vi fikk også noe tilbake i en større motivasjon når de var på skolen. Gjensidig respekt rett og slett. Denne muligheten er nå borte som tidligere nevnt. Nå skal det jobbes med språk! Hvilket er bare tull for en del elever som kunne trengt noe helt, helt annet enn skolebygningen og lærere noen timer i uka.