Da var jeg helt alene..

[FrøkenLykkelig og 2 søte små]

Idag sa faren til barnet at han ikke vil ha noe med meg eller barnet å gjøre.. Han har helt fram til nå.. 5 mnd asså.. sagt han vil være involvert i alt selv om det er slutt mellom oss..

Men idag sa han at hvis han ikke kunne få meg ville han ikke ha noe med barnet heller å gjøre, han hadde det for tøft!!!

 

Som om ikke jeg har det tøft... herregud.. visste han va egoistisk, men trodde ikke det sku gå så langt at han ikke ville treffe sitte eget barn engang!!

[smørblomst og lille Ole]

Akkurat det samme har faren til mitt barn sagt. Jeg har funnet ut at jeg ikke kan være sammen med ham. Han har truslet både om ikke å ville ha noe med barnet å gjøre, og om at han skal gå til rettsak for å få omsorgen. Hvis jeg vil være sammen med ham, så vil alt bli så fint, sier han.

I mitt tilfelle sier faren heldigvis nå at han uansett ikke klarer å gi blaffen. Men jeg kan aldri vite hva han finner på å si i morgen, om en måned eller når barnet er født. Jeg vet ikke om jeg hører fra ham i dag, om en måned eller noen gang i det hele tatt. Vet ikke hvor jeg har ham. Jeg tror truslene er et desperat forsøk på å få meg tilbake. Men på meg har det motsatt effekt. Jeg vil ikke være sammen med en mann som sier at hans kjærlighet til barnet er avhengig av at jeg vil være i et forhold med ham.

 

Det kan være eksen din står for det han sier. Men muligheten for at det er trusler, er ganske stor.

 

Ønsker deg lykke til videre med magen

[motorrypa]

vil bare si en ting. egentlig til dere begge to som har skrevet her.

jeg ble alene da jeg var tre måneder på vei med min datter. jeg gikk også å lurte lenge på om han ville stille opp eller ikke.

han sa han skulle være med på fødselen men 5 minutter før ambulansen dro ombestemte han seg. han så datteren sin da hun var en uke gammel og det var det.

 

for deres egen skyld. ikke gå rundt å håp på en rosenrød familiegjenforening, for sjansen er absolutt til stede for at dette kun vil gå utover deg selv.

min datter er i dag snart fire år. å hun har aldri hatt kontakt med faren sin.

 

han er rett å slett ikke intresert å det har tatt lang tid for meg å akseptere at enkelte faktisk ganske enkelt ikke bryr seg om sine egne barn.

men sånn er realiteten. så konsentrer deg om deg selv å spiren i magen. det er det som er viktigst av alt nå. ikke kast bort energien på bekymringer for fremtiden. jeg garanterer at når ungen kommer til verden så vil alt fokust flytte på seg.

å det er slett ikke så verst å være alenemor.

slipper å krangle om oppdragelse å om do lokket skal være oppe eller nede.

 

stå på jenter å finn styrken i dere selv

[Anonym bruker]

Huff, blir litt skremt når jeg leser dette. Vi gikk nettopp fra hverandre, er litt over tre måneder på vei.. Han sier han skal stille opp, men er redd for at hans bitterhet mot meg skal ødelegge alt. Er ikke sammen med han av mange grunner, mye fordi han er sykelig sjalu og jeg vet aldri hvordan humør han er i, og alt går utover meg. Klarte ikke mer, trenger ikke det i tillegg til å stri med det man må stri med når man er gravid. Jeg mente det var bedre å være alena, enn å bringe barnet inn i ett dårlig hjemmemiljø. Men.. han har allerede endret mange meninger på hans bidrag i forhold til det kommende barnet.. Så krysser fingrene. Men blir jeg alene, så skal jeg nok klare det også! barnet skal ikke få lide for mamma eller pappas barnslige oppførsel;)

[FrøkenLykkelig og 2 søte små]

Jeg er så enig i det du sier der..

 

Det har gått ei stund nå og jeg vet jo at det er han som taper på det, jeg har barnet, han har en skitten samvittighet, hvis han har en da..

 

Stå på og vær sterk..