Gå til innhold

forbanna helse drit........................


Anbefalte innlegg

fader nå skal den jæv....... legen ha meg lagt inn, er helt på tryne. her kommer jeg og spør om å få noe for psyken min sånn at jeg ikke skulle få ett tilbakefall og det han kommer frem til etter å ha snakket med øps poliklinikk er at jeg må legges inn.

var jo derfor jeg spurte om medisiner da for å hindre det. er jeg den eneste gravide her som er bipolar????

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/6117206-forbanna-helse-drit/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er ikke bipolar selv, men ville ikke innleggelse være en bedre løsning enn medikamenter dersom det hjelper?

Nå kjenner ikke jeg historien din fra før da, så jeg vet jo ikke bakgrunn her, men onkel er bipolar (og naturlig nok ikke hormonell og gravid i tillegg;)) For ham fungerte det i perioder med det ene og i perioder med det andre...

Og om du kunne fått hjelp uten medikamenter en periode ville vel det være best for lille i magen... Men jeg vet jo ikke hva som ville være best for DEG da, er vel så viktig det. Si fra til legen din hva DU mener er best for deg og din mentale og fysiske helse og be ham løse det på en måte som er best for BÅDE deg og lille i magen:)

Annonse

Hei Vimsa 79

 

Er heller ikke bipolar, men har tidligere slitt med dype depresjoner og har vært lagt inn et par ganger og gikk på anti dep. i flere år.

 

Dette er ikke lett å svare på, og jeg vet jo ikke om disse to lidelsene kan sammenstilles, men jeg ville i hverfall vise min medfølelse.

 

Det kan jo ikke være lurt å kjempe seg igjennom, hvis løsningen er behandling, da det ikke lenger kun er ditt liv det gjelder. Når da så nevner at du har jo barn fra før som dette kan påvirke, vet jeg sannerlig ikke hva jeg ville gjort. Det eneste jeg vet er at hvis jeg skulle merke depresjonene krype på ingen nå mens jeg var gravid, ville jeg nok søkt hjelp, både på mine egne og babyens vegne. Har denne legen fulgt deg lenge? Kanskje han vet best allikevel? Finnes det medisiner som ikke påvirker barnet?

 

Ønsker deg i all tilfelder lykket til videre!

 

Hilsen

han har fulgt meg di siste 5 årene, er jo det jeg også har lurt på. alt vi putter inn får jo fostret også, men di med jeg har gått på er ikke påvist at har noen form for skade på fostret. kan godt gå som dg pas i terapien di vil h meg i, men kan ikke være døgn pas. tingen er jo at legen i utgangspunktet ikke vil at jeg skal ha noe medisiner.... vi får bare vente å se hva sykehuset kommer frem til.

Kjære vimsa!

 

Jeg har den samme diagnosen som deg. En lett variant, men har gått på medisiner i 5-6 år. Har aldrig vært lagt inn, men har vært veldig syk. Etter masse prøving og feiling fant vi en mix som fungerte fint for meg. Det er seroxat og lamictal. er 14 uker på vei nå. Kutta ut lamictal helt i uke 5, men går fortsatt på en litt redusert dose av seroxat. Min psykiater har ingen betenkligheter med å sette meg på lamictal igjen om det blir behov. En bekjent av meg har en alvorlig manisk depressiv lidelse. Hun har i dag 3 barn. Vet ikke hva hun gjorde med den første, men med den mellomste kuttet hun helt ut alle medisiner, og var veldig dårlig og urolig gjennom hele svangerskapet. Dette barnet har også blitt veldig urolig. Med den siste, fortsatte hun som før med medisiner, og barnet er helt friskt, rolig og harmonisk.

Jeg har ukentlig kontakt med psykiateren min, for å følge med på formen. De har i dag gjort en del undersøkelser ang graviditet og antidepressiva, og veldin mange av dem gir ingen skader på barnet. Hvilke medisiner har du brukt? Ønsker deg lykke til fremover.

Jeg har ingen erfaring med psykiske lidelser selv, men ville bare komme med en kommentar/betraktning...

 

Er det ikke bedre for knøttet imagen om mamma går på medisiner og er frisk, enn at hun kutter medisinene, blir innlagt som døgnpasient, mister retten til knøttets to eldre søsken og har det j¤#%%& psykisk? Den lille i magen blir ikke bare påvirket av hva vi putter i munnen, men også mye av sinnsstemningene våre. Og som anonym over her sier - en del medikamenter er "trygge" å ta selv under graviditet...

 

Ønsker lykke til :)

Annonse

Jeg mener det burde vært mye mer fokus på hvordan den gravide selv påvirker knøttet i magen - som sinnsstemning.

 

Har vært på bim-treff med ei som har type2-diabetes. Hun er jevnlig inn på blodsukker-testing, og fortalte en interessant sak. Når hun måler blodsukkeret kontinuerlig over en periode kan hun se hvordan det hun inntar har påvirkning på blodsukkeret. En dag hadde hun vært skikkelig trist, og grein som bare juling pga svangerskapshormoner og greier. Kjent sak, ikke sant :) Uansett, da hun testa blodsukkeret, var verdiene helt crazy, de var like høye som om hun skulle ha spist en stor sjokolade!

 

Ei annen venninne av meg har Crohns syndrom (vet ikke helt hvordan det skrives), det er en fordøyelsessykdom. I perioder må hun gå på til dels svært sterke medisiner, blant annet kortison. Men humør og sinsstilstand påvirker sykdommen hennes minst like mye. I tenårene ble hun veldig overbeskyttet av foreldrene sine, noe som medførte at hun ofte var både sliten og deppa. Dermed ble hun syk, og foreldrene holdt henne hjemme fra fest og andre ting. Hun ble sykere, og måtte ete masse medisiner. Når hun derimot fikk "slippe ut" innimellom, var humøret mye bedre, og sykdommen ble mindre merkbar.

 

Selv har jeg som sagt ingen erfaringer med psykiske problemer (annet enn psykologbehandling pga problemer etter et overgrep), men jeg merker faktisk at mentaltilstanden min påvirker andre - både den lille imagen og to-åringen min utenfor magen. Igår var jeg på kino, en ganske trist film, kjente jeg var helt knust (lever meg VELDIG inn i ting) og grein som bare juling. Ungen var skikkelig urolig der inne... litt stressa-sparking kjentes det ut som.

 

Jeg ønsker dere som sagt lykke til framover, og tenk på hva som er det beste for knøttene deres - og de utenfor magen også. Det er ikke alltid tabletter og medisiner som er det riktige, men av og til kan det faktisk være den beste løsningen! Og så vidt jeg har forstått så skal helsevesenet i 2006 (etter en større reform fra myndighetenes side) betrakte pasienten som et selvstendig individ med medbestemmelsesrett over sin egen behandling. Da kan man ikke tvinge deg til noe som helst - annet enn i svært spesielle tilfeller!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...