Sleepsense dag 2

[Barcode]

Ok, som nevnt i innlegg (Det funker) nedenfor så startet vi med sleepsense programmet for 2 dager siden. Erfaringer fra dag 2 er som følger: Begynte med bading klokka 1830, startet under stellet med å bruke nøkkelord for å forberede natten og skape forutsigbarhet som anbefalt, etter stellet går vi inn på soverommet, leser bok og synger godnattsanger, ammer, passer på at hun ikke sovner ved puppen og legger henne så i sin egen seng, brer over henne, stryker henne og sier de samme nøkkelord som tidligere. Var da i seng klokka 1900. Vi gikk inn til henne hvert 4 minutt, stryker henne og gjentar de samme nøkkelordene, hun jamrer i 20 minutter før hun sovner (til forskjell fra i går med 35 minutter skriking og jamring). Hun våkner så klokka 02, får pupp, passer på at hun ikke sovner, legger henne og hun sovner relativt raskt etter å vri seg i sengen noen runder, ingen skriking eller jamring. Deretter våkner hun 05, får pupp, legges tilbake i sengen våken, ser til henne hvert 4 minutt og stryker henne, jamrer i 15 minutter før hun sovner, ingen skriking (til forskjell fra 2 timer fra 03-05 første natta). Våkner 0615, har da sovet godt over 11 timer, som er stor forbedring for vår datter og kun to oppvåkninger, til forskjell fra 3-5 tidligere. Ca klokken 0830 i dag gjentar vi samme rutiner (nøkkelord, lesing, synging, pupp, ser til henne hvert 4 minutt) med unntak av bading, sovner på 8 minutter i sengen sin, til forskjell fra 20 minutter i går. Ingen skriking, kun jamring. Sov da til 1030. Blid og uthvilt utover dagen, sliten igjen etter 2 timer, legger henne klokka 1300 etter å følge samme rutiner som nevnt ovenfor, jamrer akkurat i det jeg legger henne ned, men slutter etter ca et halvt minutt, sovner selv på 3 minutter (til forksjell fra 15 minutter i går). Sover i skrivende stund. Enorm forskjell bare fra i går og barnet vårt er selvfølglig mer uthvilt og fornøyd. Det ser iallefall ut til å fungere for oss så langt.

[Anonym bruker]

Så bra at det funker så fint for dere da!! :-)

 

Du får gjerne fortsette å legge inn innlegg og fortelle hvordan det går.

 

Sliter utrolig med søvnen her, men skrikekur er på en måte aller siste utvei. Men må jeg så må jeg,.... Kan ikke ha det sånn som vi har det nå så mye mer...

[3tettesmå]

Dette ser jo veldig lovende ut!

Jeg har også tenkt på dette som siste utvei...

Har en sønn på bare 3 mnd ennå, men han har også veldig vanskelig for å sovne. Tror aldri han har sovnet på egen hånd - det må enten amming, bæring eller trilling til. Han har aldri klart å sovne i senga mens vi sitter siden av og synger, stryker osv... Han vil ikke bruke smokk heller:-(

 

Det jeg har vært skeptisk til med å starte med gråtekur er at jeg får følelsen av at han absolutt ikke skjønner han kan sovne i senga si. Er derfor redd for at han kommer til å ligge i senga og skrike til han sovner i ren utmattelse - og det har jeg det ikke godt med.

 

Ville bare høre hvordan dere fikk datteren deres til å sove før dere startet sleepsense-programmet. Kunne hun sovne i senga ved at dere satt siden av henne eller måtte dere også amme i søvn el bysse og så legge henne ned i senga sovende...?

 

Ønsker dere lykke til videre! Kjempe spennende å følge med utviklingen!

[Barcode]

Vi måtte for inntil noen dager siden også bysse,amme,trille og gud vet hva annet for å få jenta vår til å sovne.På lørdag brukte jeg en time fra halv åtte til halv ni med tre amminger i mellom for å få henne til å sovne.Igår kveld brukte vi 10 min og da bare jamret hun seg i søvn.Vi går inn til henne og sier natt-natt og går først inn igjen hvis hun gråter mer enn 4 min,eller hvis gråten tar seg opp.Hun sov litt dårligere i natt,(ble vekket av bråk ute)men vi gjorde det samme,lot henne ligge til hun fant ut av det selv,bare strøk henne litt.Det var lite gråt,bare litt surving.Den lengste våken perioden hun hadde i natt varte i 2 timer men jeg tok henne bare opp for å amme litt,la henne våken i senga igjen og det var ikke noe særlig gråt,mest surving fordi hun var frustrert over å ikke klare å sovne.I skrivende stund tar hun dagens andre dupp i senga si,sovnet på 5 min,(ammet først,la henne våken,men søvnig)etter å ha kost litt med bamsen sin.Vi har oppdaget at ofte så er det faktisk mer forstyrrende for henne at vi går inn mange ganger til henne...Men prøv å bysse sønnen din til han nesten sovner og legg han så ned,se om han lettere klarer å finne roen...Skjønner godt at du ikke føler deg komfortabel med å la han skrike seg i søvn,det gjorde ikke jeg heller(sambo måtte ta den biten),emn når det er sagt,jeg er sjeleglad for at vi gjorde det på denne måten,vi ser at jenta vår har det mye bedre og er i mye bedre humør når hun er våken:)

 

Bare spør hvis det er noe mer du lurer på og vi kan gjerne sende deg programmet hvis du vil lese det selv:)

 

Lykke til!

 

Kittyc@t

 

 

 

 

 

 

[3tettesmå]

Kjenner meg igjen i den der med tre amminger for å få han til å sovne;-) hehe...

 

Jeg begynner å bli sliten av all byssing, amming, trilling osv så jeg begynner nok å innse at noe må gjøres. Jeg hadde satt stor pris på om du ville sendt meg programmet: [email protected]

 

Det høres jo nesten for godt ut til å være sant - så da kan det jo kanskje være verdt noen timers gråt.

 

Lurer på en ting til: Hadde dere satt en grense for hvor lenge dere ville la henne gråte? Og hvis hun ble helt hysterisk, skulle dere ta henne opp da? Jeg ser liksom for meg et skrekkscenario i hodet der gutten min kommer til å ligge å hyle i 8 timer før vi til sist må ta han opp å hjelpe han i søvn likevel. Hmmm...

 

Spent på å høre hvordan det har gått i natt:-)

[Barcode]

Vi bestemte oss for å holde ut så lenge som mulig,men hadde hun blitt hysterisk,så hadde vi tatt henne opp.Det ble hun faktisk ikke,til min store overraskelse...Igår sovnet hun på 15 min ,lå bare og survet,gråt litt innimellom,men det var lite.Hadde 2 oppvåkninger inatt,spiste og sov videre uten et pip i senga si.Sønnen din kommer sikkert ikke til å hyle så lenge som 8 timer:-),men det er jo uansett vondt å høre på når de gråter.Nå tåler hun også å ligge i senga si litt lenger før hun må tas opp.Neste steg blir å kutte ut en amming om natta,tror faktisk det blir verre...

 

Men uansett:det viktigste er å være konsekvent,og hvis det er noen trøst,så skrek vår datter kun 35 min første kvelden,det står i sleepsense at du nok kan regne med 50 min første kveld.Nå sover hun i senga si etter 10 min med surving.Jeg tror at hvis man skal følge et sånt program så må man være litt rigid på rutinene til å begynne med,ikke bare følge det halvveis..

Nå har jeg sendt deg på mail,så du får se om det passer for deg:-)

 

Kittyc@t

 

 

 

 

 

[lillegull_mamma]

Professor Martha Sunderland har skrevet boken "Science of parenting" (anbefales!! den er faktisk lettlest selv om den er vitenskapelig). Den er basert på 800 vitenskapelige undersøkelser, bl.a. mye brainscanning (scanning av hjernen). Her skriver hun at barn kan få hjerneskade av å gråte seg i søvn.

 

Heldigvis finnes det måter å hjelpe barna til å sovne uten at de må gråte seg i søvn. Jeg vil anbefale boken "The no-cry sleep solution" av Elizabeth Pantley. Mange jeg vet om har hatt stor glede av denne boken! Ikke minst barna deres som får god søvn uten måtte gråte

[3tettesmå]

Jeg har lest The no-cry sleep solution, men syns ikke den hjelper:-( Syns boka forutsetter at man har noen uvaner som alltid fungerer for å få barnet til å sove.

 

For en måned siden kunne jeg alltid amme sønnen min i søvn, men nå fungerer det som regel ikke. Det må amming til, så litt byssing, evt litt amming igjen osv... Føler det er totalt kaos.

 

Det kan være tilfeldig men det er like før jeg syns ting ble verre etter at jeg begynte å følge de rådene som sto i boka hennes. Hun skriver blant annet at man i første omgang skal forsøke å få til en god ettermiddagshvil og da kan man bruke nærmest alle midler (sitte klar utenfor døra når babyen våkner etter alt for kort ettermiddagshvil og springe inn å amme babyen i søvn igjen, bysse osv..)

Jeg begynte med dette og det fungerte fint noen dager, men så utviklet det seg til å bli et mareritt nesten. Gutten ble rasende når jeg kom inn og stappet en pupp i munnen på han - han var jo ikke sulten, men heller trøtt... Og etterhvert ville han ikke sovne ved brystet noen gang nesten...

Måten hun beskriver man skal lære de å sovne på egen hånd er å amme til de er søvnige, men ikke sover, bysse til de er søvnige, men ikke sover osv... Problemet er bare når man har en unge som er overtrøtt og nekter både å ammes og bysses... ja da er det ikke lett å følge hennes råd.

Jeg kunne virkelig ønske at boka hennes kunne hjelpe meg, men det fungerer rett og slett ikke for oss:-(

Jeg er ikke glad for å la sønnen min gråte seg i søvn - og må først lese sleepsense før jeg bestemmer meg for om jeg vil gjøre det...

Men en ting er sikkert - ting fungerer virkelig ikke nå. Sønnen min er konstant trøtt og virker sliten det meste av dagen - uansett hvor mye jeg bysser, triller, ammer, lar han ligge i min seng tett inntil meg osv osv osv

 

 

[Anonym bruker]

Jeg bestilte The no cry sleep solution før vi begynte med sleesense,og hadde tenkt å lese den først.Vel,boken tok en evighet å få( jeg fikk den igår)og jeg var så utslitt,at vi bestemte oss for å prøve sleepsense.Det rare er at menge av rådene er helt like.Og hvis man leser ut til slutten av no cry så skriver hun faktisk om å bruke en slags gråtekur(s.210).Vel å merke,hvis ingen av de andre rådene har hjulpet...

 

Vi var ikke komfortable med å la jenta vår skrike uten å trøste henne og vi gikk inn og strøk henne og trøstet med korte intervaller.Når du skriver om at barn kan få hjerneskade av å skrike seg i søvn,så kunne det vært litt interessant å vite hvor mye eller lite skriking det er snakk om,kommer liksom jenta mi til å få hjerneskade fordi hun har skreket et par ganger?Hvis jeg sitter i bil og ikke har mulighet til å stoppe for å trøste jenta mi,og hun sovner mens hun gråter,kommer hun da til å få hjernskade?Og er det bedre da at hun må tas opp3,4,5 ganger for å bysses NESTEN i søvn,for så å bli lagt ned igjen?Man skulle tro at det var litt forstyrrende.

 

 

Det er ikke meningen å være spydig,men å ta det valget med å la barnet ditt gråte er ikke enkelt for noen.Og da vet jeg ikke om å skrive her at barna våre kommer til å få hjerneskade hjelper på situasjonen så veldig.Det er jo mange som avvenner barna med pupp på samme måte,kommer de til å få hjerneskade også?

 

 

Men herregud,kanskje det bare er søvnmangelen her som snakker....

 

 

[lillegull_mamma]

Jeg husker ikke alle detaljer fra boken "Science of parenting" (...ammetåke da jeg leste den?...), men dette er et utklipp fra en en norsk avis:

"Barn som gråter uten å bli trøstet, kan få skader på hjernen som gir følelsesmessige forstyrrelser når barnet blir voksent. Det mener britiske forskere.

 

- Vi har lenge trodd at barnets hjerne er robust. Det er den ikke, advarer Margot Sunderland, professor i psykologi ved Centre for Child Mental Health i London.

 

- Etter fødselen er det flere viktige kjemiske systemer som ikke er etablert. Gjentatt stress kan ødelegge og til og med krympe en viktig del av hjernen, sier Sunderland til The Times."

 

Så det er vel det å gråte uten å få trøst som er skadelig, ikke det at barnet gråter mens det får trøst.

 

En artikkel på engelsk står på siden:

http://www.naturallynurturing.co.uk/MargotSunderland.htm

 

Dersom barnet skriker, ville jeg ikke tro det virket forstyrrende å bli tatt opp. Hvis jeg var dette barnet, ville jeg heller følt meg beroliget, tror jeg. Det er vel heller det å bli lagt et sted alene som er skummelt/forstyrrende for et barn, og ikke det å være i armene til foreldrene eller andre trygge voksne?

 

Da jenta mi var bitteliten og ikke klarte å sove alene, brukte jeg en slynge (myk bæredings, jeg kjøpte den på www.babyslynga.no) til å ha henne på kroppen min. Da sov hun godt og lenge, samtidig som jeg hadde begge armene fri til å gjøre husarbeid og andre ting jeg måtte ønske.

 

 

[Lille Bill]

Jeg skjoenner at du blir fryktelig sliten av aa ikke faa sove. Som jeg har skrevet om foer har vi ogsaa vaert der - og det er noe av det tyngste jeg har vaert igjennom. Likevel er jeg enig med Lillegull-mamma: jeg ville aldri latt barnet mitt skrike seg i soevn. Dette med hva som kan 'skade' barn er jo fryktelig saart: vi er alle mammaer som er glade i barna vaare - vi vil dem alt vel. Aa faa hoere at man kanskje kan paafoere hjerneskade er ikke noe hyggelig. Jeg har ikke lest boken Lillegull-mamma snakker om, men jeg tror hun har rett i at det ikke er bra for barna aa bli liggende aa skrike alene. Alle jeg kjenner som har brukt skrikekurer sier (her i England): 'But it broke my heart'. Jeg tror ikke det er noedvendig, og jeg tror ikke det er lurt. Jeg tror det beste er aa foelge hjerte og innstinktet - barn graater fordi noe er galt, det er vaar plikt som voksne aa troeste, ogsaa om natta.

Samtidig har alle rett paa en god natts soevn.

Noe av det jeg i ettertid synes var vanskeligst med de raadene jeg fikk da Booo var veldig liten (og vi alle var soevnloese) var at alle ville 'fikse' paa Booo. Som om det var noe FEIL med barnet mitt som vi maatte 'rette paa' om du skjoenner. Sover han ikke natten gjennom? Det maa dere ta tak i! I stedet for aa oppmuntre oss til aa finne nye, trygge, omsorgsfulle maater aa leve paa i vaar helt nye situasjon som en liten familie. Heldigvis fant vi etterhvert frem til det som fungerer for oss: nemlig aa la Booo sove i samme seng som oss. Da faar vi gi ham det han har behov for av trygghet og omsorg (og pupp) uten at noen av oss behoever aa gaa ut av senga. Paa den maaten vaakner vi uthvilte.

Det er ikke meningen aa doemme de som velger annerledes enn oss. Men jeg synes det er viktig aa formidle at det er lov aa foelge hjertet - det er lov aa kjenne paa den foelelsen du beskriver av 'aa ikke vaere komfortabel med aa la jenta vaar skrike uten aa troeste', og aa ta deg selv paa alvor. Uansett hva den eventuelle sammenhengen mellom skrikekurer aa hjerneskade maatte vaere, saa tror jeg at aa ta instinktene paa alvor skaper tryggere baand. Det har i hvert fall gitt meg masse selvtillitt - jeg toer naa aa ta mine egne foelelser paa alvor. Jeg toer aa gi Booo den omsorgen jeg mener han har behov for uten aa foele at jeg skjemmer ham bort. Jeg tror faktisk motsatt - jeg tror jeg faar tryggere, gladere barn av det. Jeg oensker deg alt, alt godt og masse lykke til!

[Dalli]

Er enig med Lillegull-mamma og LilleBill. Skjønner man kan være slitne og motløse, men det er viktig å tenke på at denne perioden i livet med nattevåk og styr kun er en kort fase. Om et år husker du det kanskje ikke en gang! De aller fleste barn lærer seg å sovne av seg selv tilslutt. Jeg tror stikkordet er trygghet og visshet om at dersom de trenger det, så får de kos, nærhet eller det de trenger. Små barn kimmuniserer jo ved hjelp av gråt, de er ikke så utspekulerte som mange mener at de tester oss og vil bestemme.... De aller fleste vil bare sove men får det ikke til alene. Det er jo ikke så rart, de klarer jo ikke spise alene eller være alene på dagtid heller....