Unge gravide

[Anonym bruker]

Hei! Lurte på om det er noen unge her inne som prøver å bli gravid?

Med ung, så mener jeg rundt 18-20.

Hva er deres meninger om at kvinner rundt 18 prøver å bli gravid?

[Gjest]

Jeg mener at man bør tenke seg litt om. Var selv akkurat fylt 21 år da vi planla førstemann og ser nå i ettertid at det var mer enn tidelig nok. Uansett bør man man ha økonomi og bosted på plass først. Med det mener jeg fast sted å bo for seg selv sammen med barnefar og vite at man enten får fødselspenger (altså er i jobb) eller fødselsstipend (er under høyere utdanning). Er min mening. Når man planlegger et barn har man mulighet til å legge forholdene best mulig til rette for barnet og klart at kjærlighet er det viktigste man kan gi et barn, men det skader ikke å kunne tilby et stabilt hjem og en ryddig økonomi også :-)

[Lone35 =0)]

Helt enig med Alva her. Kos deg med tantebarn el.lign enda noen år. Ungdomsåra kommer aldri tilbake. :-)

[Anonym bruker]

Kom på denne tråden da jeg så innlegget ditt...

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/6034290

[Sussa85 - snart 2?]

Heisann..jeg er 21 år...sambo blir snart 22..og vi planlegger nå vårt første barn..og jeg syns ikke det for tidlig:) Vi føler oss kjempeklare..men det er som alva sier...det bør være en del ting som er klart på forhånd. Vi bor i ett lite hus...(leier billig..men flott hus)...barnevennlig strøk, vi har kjøpt en familievennlig bil nettop, og jeg går høyskole. Altså får jeg garantert fødselsstipend samt forsørgerstipend. Sambo er lærling og vil nå stige i lønn. Så vi kommer til å få det supert! ..men jeg tror dette er individuelt jeg...vet av MANGE 21 åringer som IKKE er klar for barn på mange måter....og 30 åringer som ikke er klare....handler ikke bare om alder....

Om kvinner på 18 år ønsker seg barn og de føler seg klare så hvorfor ikke?.....

 

klem

[Anonym bruker]

hei sussa_85

 

jeg var i akkurat samme situasjon som deg da jeg følte vi var klar får og få unge,men nå som jeg tenker meg om så er jeg kjempeglad for at vi fant ut at vi skulle utsette det ,for livet kan se bra ut nå for dere, men du skriver at samboeren din er lærling og du går på skole.hva når samboeren din er ferdig me lærlingjobben sin og skal ut og søke jobb og får ikke jobb med det samme og går gjerne over ett år før han får jobb og det samme med deg ,du er jo ikke ferdig på skolen ennå.det aller beste er jo at dere begge får fast jobb før dere begynner og tenke på og få unger,da har dere en jobb og gå tilbake til når fødselspermisjonen er ferdig og ikke minst god inntekt.fordet om dere leier hus og har bil og bor i et barnevennlig strøk så er det ikke et must å få barn med det første.

[Gjest]

Ja,jeg er glad jeg venta også..Nå har vi at i orden til et barn i livet..Eget hus,fast jobb..Stabil økonomi ikke minst!!Dette er noe som fikk oss til å vente noen år med barn til å begynne med..Men nå ligger alt til rette for det!

 

Men det er jo opp til hver enkelt bedømme nårti dem ønsker seg barn å mener dem er klare!!!!!!