livredd for keiser snitt

[ainamamms]

heisann alle sammen her inne, jeg har akkurat kommet inn i denne delen av svangerskapet, og nå begynner det virkelig å komme mange tanker om fødsel inn i hodet. jeg er i den uheldige situasjonen at jeg ikke selv kan få lov å ta valget om jeg skal føde normalt eller om jeg skal ta keisersnitt. og det er for meg ganske nedverdigende, men når alt kommer til alt, så er det alikevel en billig pris å betale, siden jeg i det hele tatt kan bære frem et barn. men det jeg lurte på var om det var noen andre enn meg her inne som ikke har det valget, eller om det er noen som har vært igjennom det samme som meg, som kan gi meg noen gode råd. for er det noe jeg gruer meg veldig til er akkurat keisersnitt. er det bra for barnet? kommer jeg meg igjen raskt nok til å kunne ta meg av barnet mitt? huff nei her var det mange tanker. det får holde for denne gangen, så håper jeg det er noen her inne som kan gi meg noen gode råd

 

 

 

 

 

[apekatten]

Hei!

 

Med førstemann måtte jeg ta keisersnitt. På forhånd var jeg livredd for at jeg måtte ta keisersnitt, men regnet med at sjansen for det var liten. Men det ble komplikasjoner, og jeg fikk ikke noe valg.

 

Det gikk så fint, så. Nå er jeg ikke redd for keisersnitt lenger, selv om jeg håper på naturlig fødsel denne gangen. Det som var vondt, var å komme seg opp og ned av senga de første par dagene, ellers var det OK. Dessuten får man smertstillende på sykehuset etterpå, hvis man føler behov for det. Ulempen er at jeg lå på overvåkning noen timer etter inngrepet og ikke hadde babyen til brystet før noen timer etter fødselen. Vi slet med å få til ammingen, men jeg tror det var mange årsaker til dette og ikke bare at det tok lang tid før han ble lagt til brystet. Jeg trengte nok litt ekstra hjelp av mannen min de to første dagene på sykehuset, men hadde nok klart det selv også. Personalet viste meg hvordan det var best å amme babyen de første to dagene, siden jeg måtte amme liggende. Den første dagen fikk jeg vel beskjed om å holde sengen, den neste dagen fikk jeg gå på do, men holde sengen ellers. Den neste dagen kunne jeg gå litt mere rundt.

 

Lykke til!

[Mortil4-gutter]

Hei

 

Jeg måtte ta keisersnitt med han minste jeg har...

Eller dvs først fikk jeg vite at jeg måtte ta ks pga at morkaka lå for langt ned til at jeg kunne føde normalt,men i uke 34 fikk jeg beskjed om at den hadde flyttet seg nok til normal fødsel...

Også i uke 35+3 løsnet morkaka så da ble det hastesnitt allikevel....

 

Jeg kom meg veldig raskt etterpå og klarte fint å ta meg av gutten min...

 

Jeg vil vel egentlig råde deg til å ikke grue deg for mye...Men jeg skjønner deg godt..Da det ble bestemt hastesnitt hos meg bare gråt jeg helt til de var ferdige...

 

Vil iallefall ønske deg masse lykke til og si at det går nok veldig bra.Om de har tatt det valget for deg så er det nok det beste for barnet ditt i dette tilfellet!

 

Klemmer til dere!

[ainamamms]

hei på deg, og tusen takk for svar på mitt innlegg. ja for min del så var det ikke noe valg, og det viste jeg egentlig også før jeg ble gravid, men jeg tenkte ikke så mye på det da, da var jeg bare overlykkelig at jeg kunne bli gravid. jeg hadde en kjempe alvorlig bilulykke sommeren 2004. jeg fikk bekkenbenet mitt røsket bort fra ryggraden og forskjøvet opp 4 cm, og så var det også 4 veldig ustabile brudd i bekkenbenet og et litt opp i ryggen. så i dag sitter jeg med 2 jern plater og 16 skruer som er skrudd bekkenbenet mitt ganske så fast, så her er det ikke mye slingringmonn skal jeg fortelle dere. jeg er bare glad jeg fremdeles går oppe og ikke må ligge hele dagen iallefall

 

ønkser dere alle her inne lykke til med sine kjære, og den lykkelige tiden som venter dem, eller for de som lever nå i dag i en blanding av lykke og ammedøs.

[Elle Vilde]

Keisersnitt er langt fra så ille som det høres ut! Jeg hadde heller ikke noe valg, fordi babyen lå i seteleie og hadde vekstavvik på mer enn 20% (for liten), og da får man ikke lov til å føde. Fikk ikke vite dette før 5 dager før keisersnittet, men hadde jo ikke noe valg jeg heller. Jeg grudde meg helt forferdelig, men du har jo vært gjennom noen store operasjoner, regner jeg med, så du er sikkert ikke uvant med å være pasient og sengeliggende. Jeg syntes jeg kom meg overraskende fort til å ha vært gjennom en så stor operasjon. Brukte en del smertestillende på sykehuset, men ikke etter at jeg kom hjem. Trengte hjelp til løfting og stelling av babyen de første dagene, men etter det klarte jeg det meste selv. Legen som utførte ks på meg, sa at det var den tryggeste måten å føde på! Jeg var livredd, men kan i ettertid se at jeg ble veldig godt tatt vare på. Dersom jeg måtte hatt keisersnitt denne gangen, ville jeg ikke gruet meg så mye!

 

Masse lykke til til deg!

[hamster1, nydelig jente 28.10]

Jeg har tatt keisersnitt.. Var ganske hjelpeløs de to første dagene, men var oppe og gikk allerede dagen etter inngrepet. Jeg hadde spnal bedøvelse og var "med" hele tiden. Syntes igrunn det var en fin måte å få barn på. Det var akutt keisersnitt ettersom barnet satt fast høyt oppe i bekkenet (det ville ikke hjulpet med sugekopp eller tang). Jeg var på sykehuset i en uke (hadde enerom, det får man ved keisersnitt) Jeg må si det aller aller vondest ved keisersnitt er luftsmertene jeg fikk i skuldrene og delvis i magen. Jeg syntes det var litt vanskelig å amme fordi jeg ikke fikk løftet barnet skikkelig selv, emn det kom seg etter en ca. 3-4 dager. Fordelen ved keisersnitt var at jeg kunne sitte uten å ha vondt (så på de som hadde svært vodnt der nedentil), det gikk helt fint å tiss, var litt sårt, men ikke vondt, jeg ble ikke sydd der nede og dermed er det ikke blitt "annerledes" der nedentil.

 

En av ti tar keisersnitt så du er i godt selskal med svært svært mange andre. Jeg syntes du skal snakke med en jordmor og evt. legen om dette, få de til å gjennomgå rutiner osv. Jeg håper du klarer å begynne å glede deg, for det en fin måte å få barn på, go slett ikke nedverdigende, hvorfor skulle det være det?? Nei, gled deg over barnet, og vi at du er i de tryggeste hender.. Med både jordmor, fødselslege, anestseilege og anestisykepleiere. De er 5 stk. der for å ta vare på deg og barnet.. GLED DEG :-)))))