Lykkelig, men bekymert..

[vårbaby1]

Hei!

 

Første forsøk og første gang jeg skriver her - testet positivt på fredag;-), og har termin 29. april, så det er jo veldig tidlig ennå. Er overlykkelig, men tenker hele tiden på om alt er ok med den lille og om dette skal gå bra...er det bare meg som går og bekymrer meg??

Jeg har verken vært kvalm eller veldig trett, og det eneste jeg har merket av symptoner er litt såre brystvorter, litt stikking i magen og tidligere en følelse av å være "oppblåst", men dette har jeg ikke følt på noen dager nå. Vet noen av dere om man garantert vil merke det hvis noe skulle gå galt? Er det normalt å ha så "små" symtoner?

 

 

[plutseligbolle]

velkommen i klubben! jeg merket ingenting, var bare litt oppblåst ja, men trodde det var på grunn av ferien. tok bare en test for moro skyld og så var jeg jammen meg 7 uker på vei. jeg har også vært utrolig bekymret og kjent etter på alt mulig, og tidvis vært sikker på at nå dettern ut....men etter å ha lest og skrevet litt her inne, og ha lest "på vei" av gro nylander, og snakket med venner som har vært gravide så slapper jeg litt mer av. lykke til!

[vårbaby1]

Takk for svar! Har nå også lest meg litt nedover onnleggene her, og ser jeg ikke er alene om å bekymre meg, og at symtonene er normale. Har også sendt min mann ut for å kjøpe den boken du nevner;-)

[plutseligbolle]

Så bra! Jeg leste den i en jafs, kjekt å finne ut hva man kan spise og ikke spise og så videre. Hun kommer med mange historier om mange graviditeter også, og ikke alle går bra. Siden jeg leste så fort ble det også litt mange skrekkhistorier på en gang, så av og til trodde jeg at det ikke kunne gå bra, bare på grunn av alle historiene. Men som regel går det bra, og det skriver hun i boken også. En bok til å informeres, fasineres, le og gråte av. Lykke til med lesingen og med magesmulen!