Hypatia!

[FrkVissVass]

Heisann Hypatia!

Hvordan har det gått med deg idag?

[en liten i magen]

Hvordan går det med deg???

[Nei! Ikke en til!]

Hei jenter!

Her kommer siste oppdatering fra meg. Beklager detaljene - er du veldig redd og ømfintlig om dagen, er det kanskje best å ikke lese videre akkurat nå.

I dag hadde jeg som jeg skrev time hos legen litt over halv to. Men kroppen min begynte å ordne opp allerede før det. Klokka fem over ett begynte riene. De var faktisk veldig vonde, og sto ikke mye tilbake for fødselsveene jeg hadde da jeg fikk sønnen min. Det ble en hektisk time, som begynte med tur til fastlegen. Der ble magekrampene verre, og jeg ble lagt på seng og fikk morfin og veneflon mot smertene. Så kom ambulansen, og jeg ble i all hast kjørt til Ahus.

Jeg måtte vente en god stund før legen hadde tid til meg, og i mellomtiden hadde blodtrykket sunket veldig, så jeg var svimmel og hadde problemer med balansen. Klarte likevel å komme meg på do nesten selv, og der så jeg store mengder blod i bindet.

Da legne endelig kom og hentet meg, og vi gikk bortover gangen sammen på vei mot undersøkelsesrommet, var jeg helt sikker på at det gikk galt, og det ble redd opp og ordnet for innleggelse på gynekologisk for meg. Men da jeg skulle kle av meg, og legge meg i stolen, ordnet kroppen opp helt av seg selv. Foster, morkake, sekk og det hele kom ut i det jeg trakk av meg trusene. Da jeg la meg på stolen og fikk innvendig ultralyd igjen, var det kun små rester igjen, og legen fant ut at disse får få lov til å komme ut av seg selv de nærmeste dagene.

Legen jeg kom til i dag, var den samme legen jeg var inne hos på søndag. Hun fortalte at hun ganske riktig hadde vært litt reservert da hun så på fosteret på søndag, fordi hun hadde syntes at det var noe rart med hodet. Hun mistenkte, og mistenkte fremdeles, at fosteret rett og slett ikke hadde hjerne. Selv om hjertet altså slo og alt "ellers" så i rute ut.

Det var altså slutten på dette svangerskapet. Jeg skulle ha begynt på 10. uke i morgen.

Det kan hende det er morfinen som snakker fremdeles, men jeg er ved rimelig godt mot. Det er godt å kunne avslutte. Det verste for meg har vært dagene med venting og usikkerhet.

Jeg takker dere alle for støtte og omsorg, som har betydd mye for meg. Skulle flere av dere ha vært eller komme til å bli så uheldige at dere mister, holder jeg gjerne kontakt med dere. Kanskje jeg kan bidra med litt trøst og støtte - ikke minst med litt dyrekjøpt realisme. Men for de aller fleste av dere, vil heldigvis svangerskapet forløpe smertefritt og koselig mot unnfangelsen av en (eller to) herlige babyer! Jeg ønsker dere så inderlig lykke til på ferden. Gratulerer, Jan78+en liten en, med de gode nyhetene i dag, jeg unner deg dem så inderlig!

Til alle dere andre - ha et fantastisk svangerskap!

Sender gode klemmer og enda bedre ønsker.

Forsvinner nå til BLI GRAVID - kanskje med noen turer innom her for å følge med på dere, og muligens med noen stopp hos Ufrivillige Aborter.

[en liten i magen]

Får så vondt av deg, men jeg skjønner egentlig at de dagene en går å ikke vet, må være de værste. Hvis barnet var så skadet som legen antydet er det jo på en måte bra at kroppen ordner opp! Ønsker deg lykke lykke til videre, dette kommer til å gå bra! Er helt imponert over hvor realistisk du klarer å tenke midt oppi dette her! Håper du kommer innom her å hilser på i ny og ne, så tenker jeg du snart er fast på dette forumet igjen: )

[Nr3 fikk en gutt]

sender deg all min medfølelse....

vanskelig å finne andre ord...

 

klem,lenadance

[kreps1976]

Veldig trist å høre Hypatia! Har fulgt innleggene dine disse dagene. Lykke til videre og håper du blir gravid fort igjen.

 

 

[snartmammapåny]

huff... Dette var trist:(

Vil bare ønske deg god bedring, og håpe du kommer tilbake hit til 1 tri om ikke så altfor lenge!!

 

*sender en trøste klem!!*

[Frk. Vable]

Nei og nei... Vet ikke hva jeg skal si... Føler virkelig med dere...

Ønsker dere ihvertfall lykke til videre, håper å se deg igjen her snart, og neste gang BØR det bare gå bra, ellers finnes det ikke rettferdighet i denne verden..!

Trøsteklem fra meg og!!

[Nei! Ikke en til!]

Tusen takk til alle som har oppmuntret og støttet hypatia her inne den siste tiden. Det har vært mange gode råd og mye støtte på veien, spesielt til henne, men også til meg. Det er veldig mye omtanke å ta med seg i berg- og dalbanen vår så lenge denne graviditeten varte.

 

Tusen takk igjen og lykke til videre til alle sammen.

 

mannen til hypatia

[Circe]

Å herregud.. Nå griner jeg ihvertfall... Føler så utrolig med dere. Ta godt vare på hverandre nå. Neste gang klarer dere det...

Klarer ikke si stort annet nå

[Gjest]

Å nei så trist. Kan ikke gjøre annt enn å uttykke min dypeste medfølelse og ønske deg lykke til videre. Hvis det stemmer at fosteret ikke hadde hjerne, har du i alle fall fått en slags grunn, og det er absolutt ingen grunn til at noe slikt skal skje neste gang. (Kjenner selv en som fødte et fullbårent barn uten hjerne (de visste om det etter ordinær UL), og barnet døde selvfølgelig umiddelbart etter fødselen.)

 

Skulle så gjerne gjort noe for å hjelpe deg, men det er ikke mye som hjelper når noe sånt skjer. Ta godt vare på hverandre, og ta godt vare på deg selv!

 

Verden er ikke rettferdig, men neste gang MÅ det være din tur. Ønsker deg lykke til videre, når du måtte føle deg klar for det.

[navara]

Hei...huff dette var veldig trist å høre,føler med deg..Når jeg leste at deres lille spire manglet hjerne følte jeg at jeg ville fortelle at våres lille gutt manglet hjerne han å, dette ble ikke oppdaget før ul i uke 18. Vi måtte da igjennom en senabort(måtte føde på vanlig måte) helt forferdelig.

Når den lille mangler hjerne å skalle(noe våres gutt gjorde) kalles det acrani.

Folat skal forhindre acrani,derfor måtte jeg begynne å ta 4mg folat hver dag etter dette slik at det ikke skulle skje ved neste svangerskap.

Dette skjedde i januar å nå er jeg 11 uker på vei igjen med en frisk liten spire..Så ønsker dere bare godt videre,neste gang går alt bra..Verden er bare skikkelig urettferdig mange ganger.

[Gjest]

Vet ikke hva jeg skal si jeg.. dette føles så skrekkelig urettferdig. vi har jo støttet hverandre denne uken, og jeg kan liksom ikke tenke meg dette uten deg. Tårene bare rant da jeg leste inneggene til deg og mannen din. Håpe virkelig dere har blitt tatt godt hånd om i dag. Ønsker dere alt godt, ta vare på hverandre i tiden som kommer. Lykkke til, og håper å se dere her snart igjen. Uff dette var vondt...

 

Tusen klemmer

[FrkVissVass]

nei og nei.... dette ville jeg ikke høre... dette var forferdelig trist. tenker på dere, velkommen hit til oss igjen når du er klar for det. å husk å snakk med legen din å få en utredning på abort-problemene deres.

*knuseklem*

[Nei! Ikke en til!]

Takk nok en gang, jenter. Ønsker dere helhjertet lykke, lykke til videre på ferden. Har lest alle svar og vil huske dem. Tar alle deres gode råd og deres varmende omsorg med meg videre.

Elsk dere små passasjerer ekstra mye for min skyld!

[Circe]

Hypatia, Du har en egen evne til å kunne klare å sette ting i perspektiv.

Og du må ha ett stooort hjerte som kan klare å si det du sier til oss andre her. Du er en utrolig stor person i mine øyne. Og jeg har stor tro på Karma. Du vil få det du fortjener. Du er helt urolig. Håper mange kan ta lærdom av deg..

[Aprilmamsen]

Åh, du er så omtenksom! Du tenker på oss og våre graviditeter samme dag som du selv har mistet... Du må ha et stort hjerte! Håper det går bra med dere. Det er vel kanskje en liten trøst i at det gikk som det gikk hvis det virkelig var noe som feilte fosteret, men like vondt likevel. Håper også at dette er siste gangen dere har opplevd noe sånt, og at dere ikke vegrer dere for å prøve igjen. Neste gang er det deres tur, det er jeg overbevist om! Kos dere masse med lillegutten imens, så er du vel tilbake her om ikke så altfor lenge.

[Vestlending med to, snart tre?]

Kjære Hypatia!

Jeg vil bare si at jeg har tenkt mye på deg disse dagene. Det var synd det gikk som det gikk. Mistet selv da jeg var 11 uker på vei (i mars) så jeg vet litt om alle følelsene som kommer da. Nå er jeg gravid igjen og flytter i dag over til 2. trimester. Har nok vært ekstra nervøs denne gangen, spesielt i perioder, føler likevel at et barn vil være verdt alle bekymringer.

[Beibi07]

Hei...jeg kjenner deg ikke så godt,men har lest en del av innleggene dine og jeg må innrømme at det du skriver her er det mest tapperste og tøffeste innlegge jeg noen sinne har lest. Jeg sitter her med tårer i øynene og det har jeg kjent før-ble nesten litt skremt av at jeg reagerte slik. Du skal vite at vi alle føler med deg og håper at atl blir bra neste gang. Stå på og lykke til :'o)

[carmen221]

øynene mine er så fulle av tårer nå at jeg klarer nesten ikke å se...

Jeg håper alt går bra med deg etter alt dette som har skjedd,skal krysse mine fingre og tær for at dere får den lille spiren deres snart og kan glede dere over det og du får være med på hele "reisen" neste gang.

 

Kommer til å ta deg med i tankene mine.

 

[Mams til Ronja har fått Aurora]

Å neeei... Det var trist å høre.

Vet ikke hva jeg skal skrive jeg. Men håper det går bra med dere tross det som har skjedd. At fosteret mest sannsynlig ikke hadde hjerne gjør det kanskje litt "lettere" å akseptere... Huff... Ta godt vare på deg selv og den lille familien din. Så sees vi nok snart her inne igjen.

 

Klemmer fra Mammaen til Ronja

[marikatte *i ammetåke*;)]

Uff, dette var trist. Sitter her og gråter etter å ha lest innleggene fra deg Hypatia. Det var tøff lesing, men det er godt å få vite hvordan du har hatt det og opplevd dette, misforstår meg rett. Det er utrolig vondt å lese at du har mistet den lille, det var jo ikke sånn dette skulle ende. Nei, mine varmeste tanker går til deg og din mann i denne tunge stunden. Neste gang må det bare gå bra!

 

Ta vare på dere selv, og kom dere til hektene igjen både psykisk og fysisk. Håper jeg ser deg her inne igjen snart, kommer til å følge med på deg fremover slik jeg har gjort omtrent fra første stund her inne.

 

 

Varme tanker og medfølelse fra Kari Mette

[Nei! Ikke en til!]

Hei igjen, flotte jenter!

I dag er en ny dag, og det er godt. Nå skal livet begynne igjen, uten angst og følelse av avmakt og desperasjon. Det er fint å være ferdig, selv om det er trist å ikke ha et voksende lite menneske i magen lenger. Jeg takker for de gode ordene fra dere. Bare så det er sagt, jeg er ingen engel - det er rart å lese at jeg er så fantastisk, slik føler jeg det ikke. Før det gikk galt, var jeg en ivrig talskvinne for åpenhet og realisme, som svar på innlegg der de redde gravide og de som aborterte ble bedt om å moderere seg for ikke å skremme andre. Jeg innser at jeg helt sikkert har skremt flere av dere med mine innlegg, og det er jeg lei meg for. Jeg håper likevel at mange foretrekker åpenhet fremfor å forsvinne i det stille når ting går galt. Det ville ikke vært naturlig for meg. Også for min egen del synes jeg at ærlig informasjon er bedre enn vage antydninger og budskap som er så pakket inn at man blir usikker. Nå har dere fått min historie så rett frem som jeg har klart å formulere den, og det har vært riktig for meg.

Jeg er helt ærlig når jeg ønsker dere helhjertet lykke til med svangerskap og babyer. De fleste av dere som jeg har fulgt fra starten, er snart på vei inn i andre trimester og i den trygge perioden med få plager. Jeg har vært der selv, og det var fantastisk. Jeg gleder meg til å komme dit igjen selv en gang. Heldigvis blir jeg lett gravid, og om alt går bra neste gang, så er jeg vel så heldig at jeg får komme dit jeg også, kanskje ganske snart også.

Til hver og en av dere som har brydd dere nok til å svare, gi råd og trøst: jeg er glad i dere og sender gode tanker! Selv om det går galt med noen, er det 90% sjanse for at akkurat dere kommer helhjertet i mål - enda mer for de av dere som har kommet til uke 9.

Dere er alle flotte mennesker med masse varme og omsorg, og dere kommer til å bli enestående mødre for de små passasjerene deres. Lykke til videre, alle sammen!

Takk for følget. Kanskje vi ses igjen.

[Circe]

Du er bare VAKKER hele veien gjennom...

[Gjest]

Enig...