I en diskusjon var det ei som påsto...

[Junimams* får oktoberbarn!]

---at om barn er særlig utsatt for ADHD (der foreldre har det), så vil de tre første månedene av barnets liv være avgjørende for om barnet utviklet ADHD. At man holdt seg rolig hjemme, ikke fartet så mye, og absolutt ikke måtte ha barnevakt de første tre mnd.

Noen som har kunnskap om dette?

Vil det da si at foreldres "uforstand" kan være med å påvirke om barn får ADHD?

Og hvorfor i all verdens land og rike får man da ikke beskjed om dette, når man opplyser at man had ADHD i familien...?

[Gjest]

Det kan jeg overhode aldri i verden få meg til å tru. Dette kan umulig stemme.

[Maia mor til 4]

Nei, dette tror jeg er litt "synsing" Har aldri hverken hørt eller lest dette noen sted.

 

Jeg har 2 med ADHD og de første mnd med han som har det "hardest" var jeg knapt på buyikken......................

[Maia mor til 4]

sorry...................butikken hihi

[Dr. Fritz]

Er ikke alltid på like trygg grunn på dette feltet, siden spesialpedagogikk ikke er mitt felt, men jeg har vært borti en god del oppigjennom med diverse problemer, og vi har et par selv her hjemme som er "spinn hakkende gale".

 

Jeg har alltid oppfattet det slik som at dette dreier seg om hjernemessige problemer som er medfødt. Synes disse påstsandene høres "alternative" ut. Kan neppe være skolelærdommen.

[Maud]

Dette høres ut som nok en påstand om at alt ondt kommer fra foreldrene. Slike påstander har det vært mange av opp igjennom tidene. Som om ikke foreldre har nok dårlig samvittighet fra før...

 

Jeg jobber selv med behandling av barn og ungdom. Akkurat nå jobber meg ikke med utredning av ADHD, men har gjort det tidligere. At barnet er så sårbart de tre første levemånedene når det gjelder utvikling av ADHD, har jeg ikke hørt før.

 

Jeg synes alle burde møte slike påstander med et spørsmål om de kan finne en artikkel som støtter dette. Hvis artikkelen ikke finnes, kan man svare at da bør ikke påstander som gir folk masse dårlig samvittighet fremsettes.

[Budeia82,m/4 jenter:)]

Hvis dette skulle stemt så skulle i hvertfall ikke min datter ha fått diagnosen, da jeg brukte laaang tid på og komme meg i gjenn etter fødselen.

Så di første mnd så var vi for det meste hjemme og koset oss og slappet av.

Første gang vi hadde barnevakt ei natt så var frøkna 9 mnd gammel.

og ikke bare det, men vi merket allerede i løpet av noen dager etter fødselen at hun var litt annerledes en andre nyfødte, som jeg sier så har hun liksom "aldri" vært noen baby.)

 

Så det utsagnet tror jeg ingen ting på.)

[Anonym bruker]

Jeg har ettopp vært på kurs med Ø. Kvello. han viser til at ADHD er genetisk, og altså noe som er arvelig belastet. Men det er også slik at miljø spiller inn. Dette betyr ikke at det er foreldrenes skyld at barn får adhd. Det kan godt være at barn med adhd er mer avhengig av rutiner og forutsigbarhet for å fungere godt, men å trekke konklusjoner om at de må være i ro de 3 første månedene og ikke ha barnevakt foreligger det ingen forskning på, så vidt jeg kjenner til. De tre første månedene i et barns liv er viktig for tilknytningen og relasjonene til foreldrene. Men det gjelder alle barn. Høres for meg ut som noen har kokt i sammen en egen teori med litt gufs fra fortiden uten hold i dagens forskning. Det er med andre ord ikke grunn til dårlig samvittighet selv om du "fartet" rundt med barnet ditt som baby. Heller ikke det å ha barnevakt over kort tid.

 

Og glem aldri at du er den største eksperten på ditt barn.