Noen som har erfaring fra helsevesenet?

[Gjest]

Heisann alle sammen! Jeg bare lurer på om noen vet hvor lenge det er vanlig at helsepersonell jobber på sykehjem? Jeg jobber som tilkallingsassistent på et sykehjem, og er i min 17. uke! Det blir en del jobbing på meg, og med mye jobbing blir det mye tunge løft! Jeg er veldig forsiktig og alle på jobb er veldig hensynsfulle, men man kommer ikke unna løftene uansett...

Ikke bare det, men hver dag på jobb får jeg høre "Vær forsiktig", "Nei dette kan ikke du gjøre", "Du har ikke bare deg selv å tenke på lenger" osv! I utgangspunktet håpet jeg på å jobbe frem til jul, men ved å daglig høre at jeg må tenke på barnet å ikke gjøre ditt og datt så går jeg konstant rundt med en klump i magen og dårlig samvittighet ovenfor min lille ufødte...!

Kjenner at dette igjen fører til stress i forkant av jobb,og nå har jeg gått med trykkhodepine i tre dager... Går hver dag etter jobb å kjenner på magen om noe kan være galt! Jeg har generelt et inntrykk av at mange sykemelder seg tidlig i et slikt yrke, hvorfor det og hvor tidlig?

 

Håper på mange svar! )

[mamma til yalisa]

Tror det er noe du selv må kjenne på. Har du det bra, og ikke har vondt i rygg osv, så er det bare å jobbe. Men kjenner du at du sliter og har problemer med å orke dagene burde du sykemelde deg. Det er jo de som klarer å trene helt til de skal føde, og de som sliter gjennom hele svangerskapet. Ikke noen fasit på det nei :-)

Jeg jobber selv som hejmmehjelp i hjemmesykepleien (har jobbet på sykehjem). Har nå litt husvask, og litt pleieoppgaver.

Jeg tilhører den gruppen som sliter, for har vært så dårlig disse månedene. Er i uke 14+3 nå. Vet ikke om orker mere, for er så trøtt, kvalm og har hodepine.

Nå skal hjemmesykepleien legge om alt, og fra neste uke skal hjemmehjelpere kun ta hjemmehjelps-oppdrag. Det vil si at jeg risikerer å måtte vaske 4-5 leiligheter på en dag. Nå har vi litt blandede oppgaver, og da er det ikke så tungt. Men gruer meg veldig til omleggingen.

Tror det blir vanskelig å holde ut da ja.

 

Men uansett. Kjenn etter på kroppen din, og hva du orker. Vi er alle forskjellige :-)

 

 

 

[Gjest]

Kjenn etter sjølv! Jobbar på sjukehus i ein 100% stilling, og har mange av dei same problemene med løft osv.

Ved forrige svangerskap jobba eg 100% heilt til eg skulle ut i permisjon, utan å vere sjukmeldt ein einaste dag. Det var ganske tøfft. Denne gongen(er i veke 16), trur eg ikkje eg greier å jobbe fullt heilt fram. Har jo ei lita ei heime, som eg òg skal ha overskudd til. Dessutan er det viktig at ikkje alle kreftene er brukt opp til fødselen og tida som kjem.

[Anonym bruker]

Det er iallefall ikke lurt å slite seg totalt ut, en skal jo ha overskudd når en kommer hjem også, for ikke å snakke om forestående fødsel osv. Jeg ville ha fått sykemelding i 50% hvis du synes det er ille. Det går iallefall å prøve å jobbe halv stilling, tror det hjelper deg mye. Så kan du virkelig slappe av den tiden du har fri, det trenger du! :-)

[ejiec++]

Jeg jobber også på sykehjem, og kommer til å jobbe så lenge jeg kan hvis formen tillater det. Jobbet der i forrige svangerskap også, og da jobbet jeg helt til jeg måtte gå i permisjon. Jeg får også "kjeft" av kollegaer o.l hver dag, men det lukker jeg ørene for. Jeg kjenner min egen kropp best, og tror ikke noe på at man skal være overforsiktig selv om man er gravid. Som jeg sier: jeg er gravid, ikke syk eller handikappet.

[msbu]

Jeg jobber også i helsevesenet, er sykepleier og jobber på sykehjem.

 

Da jeg skulle ha førstemann jobbet jeg 100% stilling dag på en pleieavdeling. Det var mange tunge løft og tak, men jeg syntes ikke selv det gjorde noe. Nå hadde jeg et drømmesvangerskap, uten plager, annet enn litt bekkenløsning, da, men jeg syntes ikke det ble verre i bekkenet av å jobbe/ta i. Det verste for bekkenet var all travingen i korridorene, og det å måtte springe ca 1 km til bussen etter seinvakt for å slippe å vente en time til neste buss. Jeg var heldig, for sjefen valgte å frita meg for all pleie i de to sommermånedene (skulle ut i permisjon i slutten av august). Hun begrunnet det med at hun prioriterte å kunne ha meg på jobb, for å sikre kompetanse på sykehjemmet gjennom sommeren, som jo er tid det er vanskelig å få sikret nok fagfolk. Men den siste uka måtte jeg igjen trå til for fullt, for hun syntes jeg var i uforskammet god form til å være høygravid. Så jeg var heldig og jobbet for fullt helt til jeg gikk ut i permisjon...

 

Med andremann jobbet jeg 60% natt på en tilsvarende avdeling. Jeg var alene på min avdeling store deler av natta, og hadde faktisk den tyngste delen av jobben helt alene. Den gangen jobbet jeg til det gjensto 3 uker fram til permisjonen. Det var da JM som ville jeg skulle be om sykmelding, pga bekkenløsning og mye kynnere.

 

Nå jobber jeg 80 % natt på en slags korttidsavdeling. Mange av brukerne er spreke, og trenger lite hjelp. Jobben er på mange måter lettere fysisk enn det jeg hadde i mine forrige svangerskap. Likevel har jeg valgt å sykmelde meg nå, pga bekkenløsning (27 fullgåtte uker). Jeg har forholdsvis moderate smerter, men de blir kraftig forverret når jeg er på jobb, og de første par dagene etterpå. Jeg har kommet fram til det at jeg ikke trenger å jobbe helt til jeg har konstante eller sterke smerter, det må være lov til å ta hensyn til seg selv på et litt tidligere tidspunkt.

 

Til deg som startet denne tråden, vil jeg si: Kjenn på din egen kropp. Synes du det fungerer greit, så fortsett gjerne på jobb. Et svangerskap er jo ingen sykdom, men selvsagt skal man kunne ta hensyn til de plager man evt. har. Det er i utgangspunktet ikke farlig å ta i eller løfte, med mindre man har et risikosvangerskap med f.eks. svekket livmorhals e.l. De fleste gravide tåler godt å leve som normalt, med både løft og fysisk aktivitet... Tunge løft kan imidlertid disponere for bekkenløsning, men for min egen del har jeg aldri følt at bekkenet har blitt verre av at jeg har løftet, da er det verre med all springing i lange korridorer... Selv om jeg nå er sykmeldt, løfter jeg det jeg føler for.

 

Jeg skjønner at du blir lei av alle kommentarer på jobb. Det er jo selvsagt fint at de andre tar hensyn til deg, men det er ikke morsomt å bli behandlet som en porselensdukke heller, samtidig som det virker som om du blir usikker av alle kommentarene og får dårlig samvittighet. Du kan evt. snakke med kollegene dine, og be dem pent om å roe seg litt, og la deg gjøre det du selv føler er OK for deg.

 

Uansett kan du slappe av og føle deg trygg på at knøttet ikke tar skade av din fysiske aktivitet. Huleboeren ligger godt beskyttet der inne og bryr seg ikke om hva du gjør med kroppen din. Men husk at den blir stresset dersom du blir det...

 

Lykke til videre, uansett hva du velger i forhold til jobb!