Hypatia

[Nei! Ikke en til!]

Har nå snakket med en lege i familien for å få sykemelding. Han sier at dette etter all sannsynlighet er nok en SA. Så da er det bare å vente til passasjeren forlater meg, dessverre - slik ser det i hvert fall ut nå.

Magesmertene blir ikke bedre, og blødningene bare tiltar, nå også med levret blod. Dette er triste saker. Nå er alt bare vondt.

[Gjest]

Finnes det da ingen erfaren gynekolog med UL som kan prøve å finne ut av dette her? Finnes det ingen velvilje på sykehuset til å prøve å finne ut HVA det kan være når hjertet slo og du fortsatt blør så mye. Hvis det nå stemmer at dette er en ny SA (det håper jeg inderlig ikke) så holder du jo på å miste et barn som LEVER, og da må det vel finnes noen som kan prøve å finne ut hva som er galt???? (Og prøve å stoppe det)

 

Skjønner godt at dette er trist og vondt og verre, men ikke mist håpet helt ennå. Så lenge fosteret fortsatt er der inne, får vi håpe det fortsatt lever, og at det finnes en grunn til blødningene selv om ingen finner ut hva det er. Vi krysser fortsatt alt vi har for deg!!!! Håper du snart har gode nyheter å komme med; det hadde du fortjent!

[Aprilmamsen]

Uff, stakkar. Hva kan jeg si? Jeg føler så enormt med deg, ønsker inderlig at alt er bra, og at dette "bare" er en blødning - ikke en sa. Ønsker deg lykke til og krysser alt for at dette går bra!

[Vestlending med to, snart tre?]

Jeg har nok ikke så mange ord men vil bare si at jeg har lest en del av innleggene i dag og ska krysse både finre og tær på at du får beholde den lille der inne. Har selv en sa bak meg, og det er en opplevelse jeg ikke vil unne noen, håper virkelig at det går bra med deg.

[LuLu :o)]

Kjære Hypatia

 

Kan nesten ikke fatte alt du må oppleve. Har ligget med feber og forkjølelse, så ikke vært mye på nett. Men tenkt mye på deg. Og når jeg nå leser alt du har vært gjennom blir jeg så ufattelig lei meg på dine vegne.

 

Vet ikke om du husker det, men jeg nevnte jo for deg første gang du blødde om at jeg blødde friskt blod i mitt forrige svangerskap. De fant aldri noen forklaring på det annet enn at det skjedde ved hver mens de 3 første månedene. Men jeg husker jeg var livredd de 2 første gangene jeg fikk menssmerter og blod. Jeg trodde jo jeg aborterte. Men det gjorde jeg altså ikke og fødte en sterk og sunn gutt.

 

Men uvissheten er det verste. Det er så mangt som kan skje så tidlig i svangerskapet, men måten helsevesenet takler slike ting på synes jeg ikke alltid er like bra. Folk som skal jobbe med mennesker MÅ ha en dose empati og omsorg. I helsevesenet spesielt møter man folk når de er på sitt absolutt svakeste. Det er ikke tiden man orker å stå på krava for å bli hørt. Men det er akkurat det jeg tror ofte må til, men det skal ikke være sånn.

 

Tenker virkelig masse på deg nå. Synes du burde fått en bedre behandling. Ok, så vet de kanskje ikke hvordan dette går. Men da kan de prøve å gjøre det de kan for å berolige deg. Psyken er en del av kroppen og påvirker hvordan vi har det i stor grad. Jeg synes virkelig de kunne tatt deg inn en gang til og sett om det fortsatt var liv. Det spiller jo en vesentlig rolle oppe i det hele.

 

Jeg fikk veldig god oppfølging av gynekolog da jeg blødde, men opplevde andre ting senere i svangerskapet i møte med det offentlige helsevesenet som lærte meg å stole på min egen overbevisning og stå på krava. Kanskje kan du ringe gynekologen som hjalp meg å høre om han kan ta deg imot på akutt-time. Han heter dr. Høvik og er gynekologisk spesialist på fertilitetssenteret på Røde Kors Klinikken på Frogner i Oslo. senteret heter nå Aleris, tror jeg. Han er veldig kunnskapsrik om kvinnelivet og alt rart som kan skje da han har spesialisert seg på å hjelpe kvinner som sliter med å få barn. Han prioriterer å hjelpe dem som har et akutt problem, blør el.l. Så verdt et forsøk, kanskje; hvis du orker?

 

Tenker på deg og den natten du går i møte. X fingre og tær for at det er noe annet som forårsaker blødningene, og at spiren din klarer seg.

 

Mange varme klemmer fra

[Nei! Ikke en til!]

Nå renner tårene enda en gang. Takk LuLu, for det lange og omtenksomme innlegget som trøster og varmer. Jeg skal se hvordan kreftene mine er i morgen. Kanskje jeg orker å slåss igjen da. Nå er jeg bare tom og trøtt og alt føles usigelig smertefullt.

Tusen takk for at du bryr deg.

[en liten i magen]

finner ikke ord, du må ha det helt grusomt!! Tenker på deg!

[Nei! Ikke en til!]

Takk skal du ha. Jeg tar med meg det.

[Gjest]

Sitter her med tårer i øynene jeg nå. lest meg igjennom de siste innleggene her, og kan ikke får sagt hvor vondt det gjør å lese dette. Hper du ahr krefter i morgen til å gjøre slik noen av jentene her anbefaller. Kan ikke bidra med så mye kunskap sev, desverre. Vil så gjerne hjelpe deg, men jeg sender deg alle mine beste ønsker, og jeg tenker masse på deg vennen. dette her skal du jo ikke oppleve nå! Nå må det snart ta slutt for deg. Krysser fingrene for at dette her går bra. lykke til, håper du klarer å få deg litt søvn i natt, slik at du klarer å kjempe i morgen og kanskje få noen svar på alle dine spørsmål.

 

Tusen gode klemmer

[tyty]

Varsamt tek eg handa di - og klemmer den stille!

Har ikkje ord.

Klem

[Nei! Ikke en til!]

Takk! Har ikke ord lenger selv heller.

[lilen06]

*gråter'........

[Frk. Vable]

Jeg er helt rystet over at leger kan nekte å undersøke noen i et sånt tilfelle... Og uansett om du har en sa, så skal du jo, som noen sa her oppe, undersøkes om alt er kommet ut! Jeg har hatt 2 sa og fikk komme inn på dagen begge gangene å sjekke hva det var.

Håper virkelig det går bra med dere to, det er jo mange solskinnshistorier her om folk som har blødd slik som deg og fått friske barn!!!

Skal sende positive tanker til deg og spiren din i hele dag og håper på det beste!!!!

[Kris.]

Synes så utrolig synd på deg... og rart du blødde når hjerte slo også da....nesten sp vi skulle faxe dette til ahus slik at de kan de hva de utsetter sine pasienter for........... gjerrige helsevesenet i Norge.... skulle tro vi var et uland...

 

Håpr du har samlet krefter fir å sloss idag........

[Nei! Ikke en til!]

Takk igjen, snille jenter. Jeg er så redd og sliten nå, dette er så skummelt og trist. Jeg er glad dere fins.

Blør like mye, noe av blodet er levret. Det er utrolig ekkelt. Magen kjennes som jeg har mensen. Korsryggen også. Jeg gruer så forferdelig for å se den lille passasjeren komme ut. Prøver å ligge stille så mye som mulig. Vet ikke hva annet jeg kan gjøre.