Slettet av moderator

[Gjest]

Upassende innlegg slettet av moderator

[Murmeline]

Oi dette innlegget kan virkelig provosere....

 

Fordi det er angst, ikke bittelittegrannefrykt. Hadde det vært så enkelt, hadde vel ikke disse sidene eksistert, eller hva?

 

Og det at det har vært gjort av tusener av kvinner osv, det gjør det bare verre for meg, hvor feig er jeg liksom... Dessuten har svangerskap og fødsel historisk sett vært årsak til mye lemlestelse, død og elendighet. Ikke alle som bare plopper ut ungene sine vet du..

 

[Gjest leelu23 m/ gutt 25.11]

Det er forskjell på å grue seg til noe - og ha skikkelig angst for noe.

HI har tydeligvis aldri opplevd angst. Det føles som om man skal dø når man får angst.

Å grue seg til noe er bare bra!! Da presterer man bedre tror jeg!

MEN har man angst så har man angst!! Det er ikke bare å si: dette går bra - så forsvinner angsten..

 

[Gjest]

Vi mennesker er redde for ting som er ukjente- og ikke bare fødsel. Men det verste med fødsel, er at om man skal ha barn- er det vi, du og jeg som er satt til å gjøre det.. Jeg er reddere nå en noen gang, fordi jeg nå lytter til alle skrekk historiene folk forteller (som de elsker å fortelle- gang på gang).. Jeg er 11 år eldre enn første gangen, jeg blir mer engstelig- kanskje klok av skade??

 

Det er som andre har beskrevet her inne, åpningsfasen som tar tid og er slitsom. Ei anna her inne skrev at hun roste seg selv gjennom de verste riene ved at "den her kommer ikke tilbake".

 

Er mye mental trening bak dette i forb med angst- eller så er det som du sier man er ikke LITT redd.. man har ANGST...

[Gjest]

jeg for min del, gleder meg til i mars, for da er jeg ferdig med alt.. De tyngste månedene og fødselen og alt. Det er min måte å "se fremover" og overskygge det jeg gruer meg til...

[Yrha]

Du uttaler deg om et meget følsomt tema, HI. Ikke prøv å belære mennesker med angst om at dette ikke er 'farlig'. Hadde fødsel innebært en relativt stor grad av fare, hadde jo ingen blitt gravid!

 

Og det er heller ikke bare smertene vi har angst for. For min del er det alt annet enn smertene som gir meg panikk - nakenhet, liten situasjonskontroll, skader i underlivet, osv. For meg er fødsel IKKE noe naturlig.

 

Det at du klarer å se forbi fødselen i det hele tatt, er et tegn på at du ikke helt skjønner dette med angst.

 

[Anonym bruker]

Glad jeg ikke er så egosentrisk som deg.Du har tydeligvis problemer tenke på andre enn deg selv. Hva er angst? vet du det eller tror du at du vet det) Jeg vet ikke,derfor kommer jeg ikke med sånne uttaelser!

 

Jeg har født 2 barn og første gang ante jeg ikke hva jeg gikk til og tro meg det var et helvete.

Det har ført til at da jeg ble gravid andre gang måtte jeg få hjelp til

og takle det som skulle skje.Ja jeg grua meg som faan i 9 mnd og det var så slitsomt.Lang historie kort,hadde en drømmefødsel...men har full respekt for de som har angst for å føde.

 

Godt det er hjelp og få.....

[Heidi m beibi=)05.12. <3 <3]

lett for deg å si.............................

[mamman til nyttårsbarn]

Nå er det viktig å bemerke at det i dag faktisk dør over en halv million kvinner i året som en direkte årsak av svangerskap og fødsel. Dødligheten er naturligvis mye høyere i U-land.

 

Den vanligste dødsårsaken er blødning (25%), mens en annen stor årsak er Sepsis (15%). Eklampsi forårsaker ca. 12% av mødredødsfallene. Dødsfall som følge av komplikasjoner under selve fødselen forårsaker 8 % av dødsfallene.

 

Ja, kvinner har født i årtusener før oss, men det er uvitenhet å skrive "hadde vi dødd av det...". For statistikken lyver ikke, og det forekommer også her til lands at mødre dør under fødsel.

 

Jeg for min del har født før, og det var et sant helvete! Den gangen visste jeg ikke hva jeg gikk til, men det vet jeg nå - derfor gruer jeg meg selvfølgelig. Jeg begynte med veer fredag kl 22. Lørdag kl 21, hadde jeg mindre enn 1 min varighet mellom veene. Tulla ble ikke født før søndagsmorgen klokken halv fem. Det innebærer 7.5 timer med uutholdelige veer konstant, man har ikke mulighet til å innhente seg. Til slutt holdt jeg på å gi opp, mannen min trodde jeg skulle dø - han ønsker heller ikke å være med neste gang (det forstår jeg godt).

 

Jordmor burde her satt igang fødselen med drypp mye tidligere, men siden hun var meget distre og muligens påvirket av noe...skjedde ikke dette før på slutten. Min jordmor var under fødselsamtalen tydelig påvirket av noe og jeg klagde henne inn. Hun har nå en sak på seg fordi ett barn som hun tok imot holdt på å dø pga. henne!

 

Jeg lurer på hva du mener med "ikke fullt så grei fødsel" - hva innebærer det?

 

I mitt tilfelle gruer jeg meg både til smertene, den uutholdelige tiden, redsel for om det vil gå bra med barnet (min datter ble født med navlestrengen et par ganger rundt halsen, blir barnet stresset - bæsjer det på seg inne i livmoren?) Jeg har mange spørsmål, men mest av alt forventer jeg at det ikke er min oppgave å se til at jordmor gjør jobben sin!

 

Jeg må nesten le når du sammenligner det med å føde som "å skite ei kålrot". Ikke vet jeg hvordan understellet ditt ser ut, men mitt har iallefall problemer med å takle det!

[venternr3:)]

DU vet tydelig ikke mye om angst du nunnemor. Å grue seg til en ting er langt i fra det samme som å ha angst for noe. De fleste gruer seg vel litt til fødselene og klart en vet det er vondt men mest sannsynlig er det ikke smerten vi har angst for men hele fødselen og alt den innebærer. det kan selfølgelig variere fra person til person.. Hvorfor gidder du i det hele tatt å engasjere deg her på en side om angst om du har det så flott med deg selv? Har du bare et behov for å rakken ned på andre.. Finn andre mennesker å dele din uvitenhet med..

[Anonym bruker]

Jeg synes at nunnemor og hennes likesinnede kan holde seg LANGT unna denne debatten. Null forståelse

[Gjest]

Men en kan dø av fødsel.Det var like før jeg døde pluss babyen da jeg fødte nr 1..så den bomma du på gitt...