Forbanna dritteksen til mannen min!

[Anonym bruker]

Mannen min hadde en samboer fra 94-96 og de fikk en sønn i 96, og han flyttet ut ca ett år etter han ble født. Hu bor på andre siden av landet (helt frivillig flyttet hun dit med sønnen). Mannen min får bare sjansen til å se han i ferier pga avstanden. Mannen min og jeg har vært sammen siden 98. Hun er ikke helt riktig i hodet, og har et merkelig syn på barneoppdragelse. I dag skjedde det noe som svangerskaphormonene mine ikke hadde helt godt av:

 

Vi var på sykehuset til kontroll. Venter på overtid nå og går rundt er ganske fokusert på det som skal skje. Mens vi venter under CTG reg, så ringer det på mob tlf til mannen min. Det står at det er sønnen som ringer, men det legges på etter bare et par ring. Han ringer selvsagt opp igjen, og da er det mora som ringer med mob tlf til sønnen for å si at han ikke vil gå på skolen i dag, og at han ikke vil ha gym heller. Så nå skal hun pakke bagen hans og sende han med flyet så kan han bo hos oss for godt. Slik har hun slitt i mange år med sønnen, og nå orker hun ikke mer av maset til ungen.Og dette sier hun foran sønnen så han hører det! Uff! Mannen min sier at han må legge på siden vi er på sykehuset, hvorpå hun svarer at "Ja, jeg håper dere får en like vanskelig unge!".

 

Jeg holdt på å begynne å grine, men JM kommer akkurat inn døra da og jeg må ta meg sammen. Tenkt å si noe sånt foran barnet sitt! Og det såret skikkelig når hun karakteriserte vårt ufødte barn på den måten! At ikke voksne damer ikke kan finne seg for gode til å si noe slikt!? Jeg blir skikkelig skremt av sånne hendelser, og det var ikke den beste tiden å oppleve slikt.

[Linda - mor til to!]

Så for sønnen sin del også så kanskje det er det lureste om han bor hos dere da.

[Anonym bruker]

Hadde ikke hatt noe i mot hvis vi bodde litt romsligere faktisk. Har aldri ment noe annet enn at han hadde hatt det bedre hos faren sin, men da er det feil for mora også. Så jeg vet at hun ikke legger noe i det hu sier. Er jo ganske dramatisk at hun skal løsrive sønnen sin fra miljøet han har vokst opp i siden han var liten og ikke husker noe annet heller også da. Han har besteforeldre, halvsøster med barn, og all annen slekt der. Mannen min er ikke fra Norge og har ikke noe familie her, så for sønnen som nå er 10 år så henger det jo ikke på greip å bli kastet ut fra sitt vante miljø. Vet at det bare er mora som ikke er helt stabil, men at han har trygge og snille besteforeldre og søster. Vi har sagt til han at han alltid er velkommen hos oss, og at han kan velge selv når den tiden kommer. Men det er jo så vidt han vil reise til oss når feriene kommer, så det betyr vel at han trives der han er også det da?

[Anonym bruker]

Høres ut som om gutten ville hatt det bedre hos dere, ja! Hva sier mannen din til det da? Det er jo hans unge!! Stakkars gutt sier jeg, en mor som ikke er helt i vater, og en far som (slik det høres ut) ikke er helt til stede han heller? Ok at moren valgte å flytte bort, men det går an å få til en mer delt løsning likevel.

[Anonym bruker]

gud for ei forferdelig dame! sønnen hans har det sikker bedre hos dere!