Er dette for mye forlangt?? (Om mann/barn/husarbeid/fritidsaktiviteter - samme som parforhold debatten)

[Anonym bruker]

Min mann er veldig interessert i musikk, spiller gitar og bruker pc til å høre på musikk som han spiller til. Tidligere spilte han endel dataspill, men det har det blitt mindre av.

 

Jeg følte ofte at det var en strikk i ham, så fort han fikk sjangsen var han inne på kontoret og jeg måtte hale ham ut igjen for å+ få ham til å gjøre ting i huset, være med ungene etc. Det føltes ikke noe bra, jeg har lyst at både jeg og ungene skal føle at han ønsker å tilbringe tid med oss og at vi er en familie. Det resulterte jo også i at han gjorde masse han hadde lyst til, mens jeg brukte hvert ledige minutt på husarbeid etc. Føltes ganske urettferdig.

 

Jeg sa til ham at jeg ikke ville ha det slik og at vi måtte lage noen rammer for dette. Han kom ikke med forslag, så jeg foreslo at han kunne spille gitar mellom 18 og 19 mens eldstemann ser barne - tv. (Går ikke etter leggetid på grunn av støyen) og at pc'en ellers skulle brukes etter barna var lagt. Dette var ok.

 

Men så opplever jeg likevel at han plutselig sitter inne på dataen og jeg roper hallo hadde ikke vi en avtale. Da blir han dritsur og sier at han orker ikke å ha retningslinjer for tiden sin og akkurat da holdt ungene på med noe eget. Greit nok det, men det sklir kjempelett ut og dessuten var det mye annet som skulle gjøres i huset, men som han ikke ser.

 

Jeg sa, ok da får du komme med et forslag hvis ikke mitt er bra nok.Jeg er lutter øre så lenge det er seriøst. Så sier han: ja vel da får jeg slutte å spille gitar da og spille når du er vekkreist. Barnslig, eller?? Han påstår at jeg hater at han spiller, selv om jeg sier at det ikke er sant, men jeg ønsker at han gjør det når det passer seg, slik at jeg slipper å bli irritert.

 

Forlanger jeg for mye, hva synes dere?? Mener jo at så lenge man har to barn og et hus så må ting planlegges litt. Enige, eller?

[Anonym bruker]

Dytter

[Anonym bruker]

Dytter

[Anonym bruker]

Jeg har også problemer med at mannen min spiller MYE data. Kjenner meg så igjen i din uttalelse om at det "er en strikk i ham som drar ham inn på datarommet så fort han får sjansen" Men hos oss har det blitt bedre i det siste. Mannen min har fått en bærbar pc som han har i stua. Så da sitter han iallefall med eg og sønnen min og jeg kan spørre ham om ting, og si at eks. Nå får du skifte bleie på han o.l.

 

Kjenner meg også igjen iforhold til det du sier om at mannen din ikke ser hva som må gjøres i huset. Jeg orker ikke gjøre mye selv på dagtid. Sjelden sønnen min sover lenge på dagen, så bare det å sette på en maskin med klær, ta ut søppla og ta ut av oppvaskmasinen kan være slitsomt. Når helga kommer sier jeg til mannen min hva som må gjøres i huset. Så spørr jeg ham: Hva vil du gjøre av arbedet? En av oss må passe lillegutt mens den andre vasker og rydder. Da ender det ofte opp med at han ønsker å vaske og setter i gang. Eventuelt deler vi litt på det. Men det er slitsomt å hele tiden være den som har kontrollen på alt som skal gjøres, selv om han hjelper til når jeg ber ham.

 

Jeg synes ikke du forlanger for mye. Viktig at begge føler at de har litt fritid for dere selv. Men jeg tror det er vel så viktig at dere kan finne på noe sammen å være kjærester sånn av og til. Mannen min er ikke noe romantisk og overrasker meg aldri, så det er jeg som må stå for den biten. Men det er viktig å finne på noe sammen. Bestem 1 kveld i uka når barna har lagt seg. Pynt dere kanskje litt for hverandre, tenn lys, lag oe god mat, se en film, ha sex, å barnevakt, gå ut å spi, gå på kino....

 

Når dere skal gjøre noe sammen hele familien, spørr ham hva han ønsker å gjøre, spørr hvordan han vil ha det. Si at det er viktig for deg at dere finner på noe sammen....

Håper det kan være litt hjelp. Det er vanskelig å få mennene til å vite hva vi vil.....

[Anno Nym]

Jo, jeg her selvfølgelig helt enig med deg. Synes reglene dere hadde var rettferdige og at han trenger å ta ansvar som far og medlem av en familie. Har en som deg, bare i light versjon. De kan visst være litt av noen egoister disse mannfolka! Stå på! Gjør ham til mann!

[Rut Bram]

Jeg synes det er viktig at man er enige om fordelingen av arbeid i hjemmet - om det er oppmerksomheten om barna eller husarbeid eller lignende. Men jeg synes også at det er viktig at begge foreldre får rom til å gjøre andre ting enn å "bare" ta seg av hus og hjem. En tanke i deres situasjon: hva om dere i stedet for å konsentrere dere om hva han gjør med "fritiden" sin - eventuelt hva du IKKE får tid til fordi han "stjeler" tiden din, snakk sammen om hvordan dere kan fordele tiden slik at dere begge to får rom til å gjøre egne ting. Har du noen "egne" ting du liker å gjøre, for eksempel? Og når gjør du dette? Hvis du aldri setter av tid til deg selv eller dine interesser, så burde du kanskje begynne å gjøre det? Overlat ansvaret til ham noen ettermiddager, og ta deg en tur ut, ta et bad, eller les en god bok for deg selv, si til ham at nå trenger jeg litt "fritid", så nå får du styre huset/barna. Fordel oppgavene i huset slik at dere begge kan leve med det, men ikke bland deg så mye opp i hvordan eller når han gjør sine oppgaver, så lenge han faktisk gjør dem. Hvis han ikke ønsker å diskutere dette med deg, eller ikke viser at han gjør en innsats for hus og familie, ville jeg søkt familievernkontoret.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Ja, det er på en måte helt greit om han sitter i stuen og spiller på den andre gitaren, for da er han liksom med oss og tilgjengelig for meg og ungene. Når han setter seg inn på kontoret så blir det liksom meg og ungene.

 

Han er egentlig ganske flink til å gjøre ting, hvis han bare får beskjed. Men som du sier er det slitsomt å måtte ha kontrollen og liksom være den som pisker rundt. Han kan snakke med broren i tlf og liksom si: nei nå får jeg visst beskjed om å gjøre ditt eller datt så jeg må nok gå.

 

Jeg ventet fra lørdag på hans innspill, men det eneste han kom med var dette med at han skulle slutte å spille, bla bla. Jeg synes det er helt uakseptabelt, jeg vil jo ikke være den som gjør at han skal slutte med de tingene han ønsker. Så fulgte etter han i hele morges og prøvde å få en annen løsning, men han var dritsur for at jeg hadde vært sur. Han vet så jævli godt at jeg ikke takler å være uvenner når han går. Så stort sett er det jeg som til slutt kryper til korset selv om det var jeg som var misfornøyd med noe i utgangspunktet.

 

Men idag bestemte jeg meg. Jeg sa til slutt bare hadet, og sendte en mld om at jeg var ferdig med diskusjonen, at jeg forholder meg til den avtalen vi hadde, og hvis han velger å spille mindre gitar enn det, så er det hans valg. Han skal IKKE få noen grunn til å si til noen at det er jeg som har bestemt det ihvertfall. Så nå får han bare være sur. Jeg var jo faktisk sur av en grunn, og ville bare få en løsning så jeg kunne slutte å være sur, men han er jo sur fordi at jeg var sur.