Jeg er så utrolig redd!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke mer!!

Det er rett før termin, men jeg klarer ikke mer.. Jeg får ikke sove, jeg klarer ikke å spise, ingenting.. Alt jeg tenker på er det første ukene av svangerskapet! Jeg festet en god del, for å si det sånn.. De to første mnd av svangerskapet! Ikke hver dag, men ofte..

Jeg spiste rohypnol ved et par tilfeller også! Og i begynnelsen av februar så spiste jeg også to valium, ikke for å ruse meg.. Men knuste albuen min en kveld!

Jeg orker ikke mer, jeg er så redd for at det kan ha skadet babyen min!!! Jeg er så utrolig redd!!!! Og det kan umulig var godt for babyen min at jeg har det sånn..?! Jeg bare gråter, går rundt med en klump i magen og bare gruer meg..

Det er ikke sånn at jeg har noe rusmissbruk, men det har hendt at jeg i festlige anledninger har tatt litt av ditten og datten..

Uansett.. Jeg har vært på tre UL og alt har sett bra ut med den lille! Men jeg er fortsatt så utrolig redd.. Det er jo mye man IKKE kan se på en UL, liksom! Og ikke F om jeg kan leve med meg selv om jeg har på noen som helst måte har påført den lille noen skader..

Jeg har vært redd igjennom hele svangerskapet, nesten så jeg angrer på at jeg beholdt.. Det har vært så utrolig vanskelig å holde maska, late som om at jeg har hatt det bra! Det har bare vært vondt, vondt, vondt, vondt, vondt.. Jeg engster meg hver eneste dag, liksom..

Noen timer så kan jeg "glemme" det at jeg feste såpass mye i begynnelsen.. Men så kommer det tilbake.. Og alt blir bare driiiitt!!

 

Huff.. Vet ikke hvorfor jeg skriver dette innlegget..

Måtte bare få ut litt.. Er ingen som vet hvordan ting egentlig er her i gården, tenkte kanskje at det ville være godt å betro seg til NOEN..

[Anonym bruker]

Huff det må være en utrolig bør og bære, selv er jeg den som skrev et innlegg lengre ned her og trodde kanskje jeg var gravid, men hadde havnet ut på en SKIKKELIG festehelg like før, heldigvis var jeg ikke gravid den gangen, men jeg må innrømme at jeg jo fikk meg en støkk.

Vet ikke helt hvordan jeg skal trøste deg annet enn at jeg tror man skal opp i større doser enn to valium for å skade babyen, og så lenge du ikke knasket hyppere som en gal, tror jeg det skal mye til for at du skal ha skadet barnet ditt ved hjelp av disse heller. Du er ikke alene om å ha festet en god del før du visste om graviditeten og i de aller fleste tilfeller går det jo tross alt bra.

 

Håper du klarer å roe ned nervene før fødselen og at du om bare en liten stund sitter med et velskapt lite nurk i armene!

[Anonym bruker]

til deg som skreiv dette innlegget; Jeg skjønner akkurat hvordan du har det, har vel egentlig så og si samme historie du og jeg. bare det at jenta mi er født. jeg gikk og var urolig ca hele svangerskapet, var så utrolig redd for at jeg har skada det lille vesenet mitt.. jeg hadde hadd i meg både ditt og datt jeg også før jeg visste at jeg var gravid. Har også flere venner av meg som har vært i akkurat samme situsjon, kanskje ikke like ille som meg men. Jenta mi er frisk som en fisk,alt i skjønneste orden. skjønner godt at du uroer deg, men nå bør du heller tenke på det positive at du faktisk snart skal få deg en liten baby, prøv å glemme disse tankene.. det gjør det bare værre, prøv og gled deg over å være gravid nå den siste tiden. Har hørt om de mødrene som har vært heroin vrak hele svangerskapet sitt og alikevel fått ut en unge som har vært velskapt, så tror ikke du skal uroe deg for mye over dette. men ønsker både deg og den lille lykke til!

[Anonym bruker]

HI her..

 

Tusen takk for svar, vet at dette er et ikke-tema for veldig mange så jeg regnet egentlig ikke med noen tilbakemeldinger.

 

Til deg over her; Det hjalp faktisk veldig å få vite at alt har gått så bra med dere! Det ga meg litt mer ro!

Jeg har ingen rundt meg som har gått igjennom det samme som meg, så jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal tenke, tro, mene osv.. Syntes bare at det har vært et helt grusomt svangerskap, sånn generelt! Når jeg legger meg om kvelden, når jeg setter meg ned og er alene så kommer de ekle tankene snikende! Og egentlig så har jeg jo liten grunn til å føle det slik.. Som jeg skrev; Jeg har vært på tre UL og jeg kjenner jo masse, masse liv hver eneste dag! Og sjansene er jo minimale, det vet jeg jo.. Men allikevel.. Det ligger liksom i bakhodet!

 

Som jeg også skrev.. Jeg har aldri hatt noe problem med rus, for å si det sånn! Man kan vel heller bare kalle det dårlig dømmekraft der & da, for alle vet jo at narkotika på ingen måte er noe bra!!

 

Gjennom hele svangerskapet så har jeg tenkt & tenkt & tenkt.. "Hvor mye rusa jeg meg egentlig, hvor mange ganger var jeg på byen, hvor ofte drakk jeg?" osv.. Og det er flere tilfeller hvor jeg faktisk ruset meg, helt frem til uke 9 eller 10.. Til og med uke 11! For jeg knuste jo albuen min ved et uhell.. Og for å si det mildt; Det var vondt!!

Og så leser jeg lenger ned på siden her at valium er noe av det farligste osv, jeg får jo helt hjerteattakk! Huff.. Jeg vet at det ikke nytter å tenke sånn som dette, vet at jeg bare gjør det vondt værre for meg selv!

 

Men igjen; Det hjalp veldig å få vite at det har gått så bra som med deg over her! Det ga meg litt mer styrke, litt mer håp!

 

Tusen takk!

[Ankers]

Hei!

 

jeg kan ikke så mye om dette med rusmidler og hvor mye det påvirker barnet. Men gjort er gjort, og det du kan gjøre for å gjøre det godt igjen for deg selv er å slappe av og nyte denne tiden med den lille i magen. Kos deg hver dag og knytt gode bånd til den lille. Det er nemlig ikke bra for barnet at mor stresser for mye eller har det psykisk vondt, ihvertfall ikke de siste par månedene av svangerskapet. Gjør hva du kan for å stresse ned og kose deg med barnet og når det kommer til verden bruker du all energi på å elske det og knytte deg til det! Kos deg masse og sørg for at du har det bra! Det er det beste du kan gjøre for barnet ditt!

 

Lykke til!