da søstra mi ikke tok abort

[Anonym bruker]

vil bare minne om at når en velger å få barnet selv om livet ikke er helt på plass ( for ung, arbeidsløs, singel, osv) så kan en ødelegge ganske mye for de rundt seg.

søstra mi ble gravid da hun var 17. Singel, arbeidsløs. Hun valgte å få barnet.

Mamma hjalp henne ENORMT! Mamma var enke, hadde fem barn, jeg var yngst, fjorten år da. Mamma hadde slitt for å fostre opp fem barn alene,hun var helt utslitt. Endelig begynte yngste barnet (meg) å bli selvstending, tjente t.o.m. noen egene penger.- så kom barnet til søstra mi. mamma stilte opp. hun hadde barnebarnet på overnatting, passet han flere dager i uka, noen ganger bodde han hos oss en uke i strekk. Mamma var 54 år da, og KJEMPESLITEN. søstersen syns bare det var som det skulle at mamma hjalp til, for hun hadde flyttet hjemmefra og så ikke hvor sliten mamma var, så ikke at det var såvidt mamma greide å komme seg på jobb om dagene.

så døde mamma da hun var 62, hjerneblødning.

hadde ikke fått gjort noe annet enn å slite og streve.

 

søstra mi snakket mye om at abort var en feig løsning. og om at det gikk jo fint å beholde barnet, se bare hvor godt hun hadde greid seg....ikke rart det, med DEN superhjelpen.

jeg synes en skal tenke litt på om en trenger støtteapparat rundt seg også, og hvor mye et barn vil ødelegge for dem....

[Anonym bruker]

fy faen må j si du gir rett og slett din søs. skylden for at deres mor er død dette bør du skame deg for.

[Anonym bruker]

Jeg vil gjerne støtte innlegget ditt jeg.

 

Det er svært mange som "belaster" sine foreldre altfor mye etter at de selv får barn.

 

Jeg ser historien du prøver å fortelle mellom linjene dine. Og jeg ser poenget ditt.

Ingen vil vite om abort ville vært det mest riktige for din søster men når din søster nå beholdt barnet så burde hun iallefall tatt mer ansvar selv.

 

Lei for at du har mistet din mor såpass tidlig, 62 er ingen alder.

 

Vennligst hilsen...

 

 

[kasia07]

Hver gang et nytt barn blir født, forandres verden.

Det er en fantastisk ting å tenke på. Den skoleklassen som skal begynne på skolen om seks år, vil ikke bli helt den samme hvis ikke DITT barn blir født.

At et nytt barn blir født, gir ringvirkninger langt utenfor familien.

Men dermed har de som skal bli foreldre også et ansvar. Når de velger å sette barn til verden, må de være klar over at de dermed forandrer noe i livet til mange, mange mennesker - og det ikke nødvendigvis i positiv retning.

Man har ansvar for andre enn seg selv og barnet også. Man har ansvar for ikke å volde sine medmennesker skade. Og det er absolutt noe å ta med i betraktningen når man velger om man skal beholde eller ikke.

 

[Anonym bruker]

Eg er heilt enige i det du seie. Er alt for mange unge jenter som får unger, og bruke foreldrene sine/besteforeldrene sine/faren/osv for å ta ungen når dei plutslig er litt sliten.. eg seie dette for eg har opplevt det. eg har en barnebarn som eg føle at eg må stille opp for. selv om eg jobbe 2 jobber og har ennå 2 unger som bor hjemme eg må ta meg av aleine itte faren deres døde ifjor. Eg vet det va vanskelig for deg å ser.. men nå har ting skjedd og mora di for nå hvile i fred og ro. Håpe søsterå di kan nå tar ansvar for den valget hu har tatt. Men husk det er ikke hennes feil for det som skjedde me mora di. Som dei seie "kjærlighet gjøre man blind" for eg er like "dum" (ikke ta det på en feil måtte i det heile tatt) som mora di og seie ja, men det er for det er en liten del i oss som føle at me må.. Men som sagt er heilt enige.

[Anonym bruker]

Du har rett å slett ingen ting å sei du, uansett om du er ung/ei eldre dame elle what ever. Er flere der ute som oppføre seg sånn, at dei tro dei kan bare utnytte foreldrene sine.. Men sånne ting vokse man ifra. Hu her skylde det ikke på søsterå si det så skjedde til mora nas. Om du va virkelig voksen ville du forstått det me en gang. Alle her inne har lov å sei og meine hva dei vil. og det har du og gjort. men om du lese dei andre innlegg så kunne du sagt din meining på en snillere måte. Eg regne me at du er ei ungedamå siden du svaret sånn så dette. Håpe du kan prøve å lese om det hu har skrevet fram til du forstår det me andre inne har skjønt.

[Anonym bruker]

Det du skriver syns jeg ikke er noe å ha respekt for. Det går ikke an å legge skylden på søstera di fordi mammaen din døde tidlig. Det du uttrykker her er at du mener at søstera di skulle tatt abort, hadde ho enda tatt abort, så hadde hele familien din vært lykkelig. Du oppfordrer andre her inne til å ta abort ved å skrive sånn. Du gir tydelig uttrykk for at abort er en helt grei løsning som langt flere burde velge. Abort er ikke noe positivt. Om det ikke alltid er ideellt å bli gravid, så nytter det ikke å komme mange år senere å si at det barnet skulle vært abortert bort, da hadde hele familien vært lykkelig. Stakkars det barnet, du sier jo indirekte at det barnet ikke har livets rett. Nå har jo det barnet kommet til verden for lengst og levd i flere år. Du vet jo ikke hvor gammel mammaen din hadde blitt uansett, det kan jo hende at ho hadde dødd tidlig uansett.

[Anonym bruker]

Dette forum her gjelde "Beholde barnet?" la merka til spørsmåls tegnet. Hu legge da ikke skyldå på søsterå si at mora døde tidligere, som eg skreiv i mitt forige innlegg kanskje du og burde lese an om flere ganger fram til du frostår ka hu egentlig prøve å seie. Om hu klare ikke oppfordrer andre for å ta abort, det der er noe man SJØL må bestemme. Alle har lov å sei sine meininger, men me måte. Altså kor mange unge jenter kjenne du som ikke bruke foreldrene sine, eller besteforeldrene sine ++++ for å sitte barnevakt, eller hente di fra barnehagen en gang, elle bli kjørt ditt og datt for å handle.. osv osv osv. Det HU meine er at Mora Hennes va allerede sliten itte så mange unger hu har sjøl hatt, Og at hu jobbe så mye, så plutslig måtte hu overta et barnebarn. Leste du det hu skreiv om at mora la barnet være hos bestemora opp til en HEILE uka?! Altså eg kan forstår hu er ung og trenge pause men seriøs les det hu skreiv om igjen, og virkelig lese det.

[Gjest]

hi, its really sad that your mother died so young, that is always such a hard thing to deal with, especially for the youngest child, its so easy to look for someone to blame, its only natural, you dont think its fair that you have lost your mother so soon.

 

But it isnt fair to blame your sister and her child, of course its stressful and definatly not easy raising a child, but im sure your mother loved her grandchild, and i doubt she regrets helping her daughter, its only natural. the fact that she helped shows that she was a good and kind person.

 

Its sad that you look at your nephew like he killed your mother in a way, maybe you should think about talking to a counseller or something, to help deal with your greif, it could really damage a child if he found out that you wish he never existed.

 

you have no idea how long she would have lived if he wasnt born, did she smoke? what did she eat? there are many factors that play into how long somebody lives for, of course stress could have played a part, but also genetics could have too.

 

I wish you luck dealing with this, i have never experienced a parent dying, they are both in their 60's, my dad had a stroke this year, but i would blame that on his lifestyle of homemade beer, smokes, diet and over working. my mum goes on some medication, she had 7 kids and 4 husbands, but the thing that really bothered her health was her eating habits, she had a gastro bybass surgery to help her a couple of years ago. she actually has never met my son, but she has 8 grandchildren aswell.

 

 

[Anonym bruker]

Hi,

The thing is, this person is not blaming her sister, she's simply trying to give a message to those who are young, pregnant and alone. Message being: If you cant take resposibility for your own baby, then its not a good idea to have it. Might sound harsh but its true. As she mentioned Her mum had 5 kids, wasn't that young,worked really hard and suddenly she had a grandchild. She was probably happy to be there for it, but when she suddenly has to look after the baby a week at a time.. This is a baby we're talking about. It shouldn't be away from its mother that long. The mother was 17 when she had it, at it just goes to show that she didn't think clearly through this. My father and stepmother help me when i ask and if they can, but i dont call every single day/other day/week to ask them to have my child there at then leave it for a week.

I think its the sister that needs a reailty check here, so what if you're 17/18 or 19, You have decided to give this beautiful baby a life, so forget about yout past and grow up. You are a mum now and should of the baby first.

[Anonym bruker]

Eg har ikkje så sans for dei som får ein unge og satsar på at andre tek seg av han. Då er abort eit MYKJE meir ansvarleg og moralsk alternativ.

[kasia07]

"but im sure your mother loved her grandchild, and i doubt she regrets helping her daughter, its only natural. the fact that she helped shows that she was a good and kind person." - skriver du. Alle ønsker jo å hjelpe barna sine, og de aller fleste gjør det. De fleste foreldre vil hjelpe så langt de greier og enda litt til. Desto mer galt blir det av barna å utnytte det - spekulere i det.

Det blir jo som å satse på at foreldrene skal rydde opp i ens økonomiske problemer uansett hvor stor gjeld en har pådratt seg.

Og hva prøver du egentlig her, mora til Leo? Å bruke bestemorens kjærlighet til barnebarnet mot henne? Siden hun var glad i barnebarnet, måtte det da bare være fint for henne å passe barn døgnet rundt? Det er da virkelig en logikk på linje med de jentene som "lurer" barnefedrene ved ikke å bruke prevensjon, og satser på at "han blir sikkert glad når han får vent seg til tanken". Stygt, spør du meg.

[Anonym bruker]

Takk endelig noen som forstår og står på denne stakkas jentå sidet.

[Gjest]

I am not trying to be against anyone, it just seems as though she is very upset over her mothers death and is looking for someone to blame.

 

You have to admit that if the child that is discussed here, heard what she said then he would be pretty upset.

 

I agree that you shouldnt just expect your parents to do everything for you as if you were a child yourself, none of my parents have ever met my son, my dad lives in england and i dont have any contact with my mother, so i do everything myself, it can be pretty exhausting if u have no one to talk to about pregnancy and childcare. i visit my boyfriends mother often and she is good, but leo has only had a babysitter like 3 nights in the past 9 months.

 

But the grandmother could have said no if she wanted to, people say no to us often enough, she could have been firmer with her daughter and told her that she needs to sort herself out, she shouldnt have accepted it if it was too much for her. The daughter obviously knew that her mother was soft, and maybe took advantage of the situation, but its just as much the mothers fault for allowing it to happen. im not trying to be mean, i dont like talking about people that have died in such away, but im just trying to show another way of looking at it. she may have meant it that the stress killed her, but i also see other things.

 

 

and another thing, if u asked a doctor, that if the grandmother would have lived longer if her daughter had an abortion, then they would definatly say that it wouldnt have made a difference, because it is many things that contribute to someones death.

 

I think that its important not to dwell on the past and look forward to the future, it would be easier to get through the grieving process, its a really sad thing that happened, but i dont agree that the sister was to blame for her mothers death.

 

Everyone says that it is up to the mother to decide whether or not she wants to have an abortion, you cant say that nobody can have a child until they are in the perfect sistuation and are ready, i wasnt ready and not exactly in the perfect situation, but u learn and usually u need someone to help, and it should be up to whoever helps how much they help.

 

it is even possible that the mother told the daughter not to have an abortion that she would help her as much as she could. we never know.

 

I dont think you should get angry at me because i have my own view on things, there is never 1 concrete answer to everything, and i know that myself.

 

 

[Anonym bruker]

I never said i was angry, bu the thing is most people in here read through what is written to fast and dont get the point that they're trying to make, the way this was written was a bit hard i agree. I'm completely alone with my child. i've had an abortion before and couldn't have another one (not even if i wanted to as i was past the 3 month margin). I had a really hard time getting over that, but thats in the past. My father is britsih and i see him 1 a year, my mother leaves down south and i dont have contact with her. i have a step mother that has never liked me. But that doesn't matter, i'm still very young, (dont want to say to much about myself as others in here know who i am). The whole point about this message is that the daughter, whould call her mother "come and pick him up, need a break", the mother would do it anyway beacuse yes she's kin but also as they say in norweigan "dumsnill". I mean a week at a time.. it the sosial services had found that out she could be in a lot of trouble. The death of her mother was very sad, i have never said that it was the daughters fault. But yes it could either have been provented or not, we dont know these facts. The mother was verrrrrry tired. And the daughter knew that, 5 kids + a job. It says in her message that : Hu kunne knapt står opp for å gå på jobb hu va så sliten. What does that tell you? The whole point this poor sister is trying to make, is that dont take advantage of people who want to help you. If someone decides to have a baby then grow up, its not about you anymore, its a bit both of you.

I might sound mad at people, but i'm not, i just think its annoying when i read about different things with younger mothers.. i'm mean i'm still young but i'm managed everything by my self fra day 1. it is possible, you just have to stop being "lazy" (probably wasn't the right word to use) and realize that know you have the responsibily for this baby, NO ONE ELSE!.

[Gjest]

I agree with you, i have taken full responsibility for my son too, i wouldnt have it any other way, but i have noticed that there are so many kids in norway that are pretty spoilt, my bestfriend she has just moved into ahybel for the first time, she is 6 months younger than me and she still doesnt know how to use a washing machine or how to cook her own food, its crazy, i got kicked out the first time when i was 14, and i have learnt from a very young age that your parents arent always going to be there for you, my case maybe a little extreme hehe but i agree that people shouldnt have a child if they are just gonna dump it on somebody else, its their responsibility, and the mother should have been a little more tougher on her, because she is supposed to learn.

but nobody really knows how its gonna be after they have a baby, i have had much problems dealing with severe depression, i have almost been innlagt for it, it would have been good if i had help, but my son is the most important person to me i would be there for him even if somebody cut off my leg hehe

i wouldnt say to someone though that if they arent ready to have a child that they should have an abortion, i would say that if they dont have an abortion that they need to sort their lives out and having a child sometimes for some people points people in the right direction. and gives them the push that they need.

[miss.alwayssmiling!]

Your not alone when it comes to living on your own from a very young age. Moved here to norway, when i was 13 with my father. had no one. Moved to a contry with no freinds, no other fmaily, nothing i had with me made me feel like this was my home.. and between now and then i have only lived at home for maks 4 months =/, so i had to learn everyhting my self too. It is hard, but i guess since we've gone through the same kinda life growing, we've become much tougher then others. i never back down when it comes to things like to do with my apartment, my landlord hates me, but i dont care! Never meant the they should have an abortion if they're not ready.. Just hope others read this and maybe can think about how many times do they call there parents for babysitting, or there aunties etc..

[Gjest]

I have moved pretty much myself too many times, i want to just stop and have a normal life now i dont even speak norwegian :/ where are u originally from?

yeah maybe some people might learn something from reading in here, but i think there are many mothers that need to give their kids a little boot in the ass, i think they would learn a little from that too

[miss.alwayssmiling!]

heh i would give them a big kick in the ass.

Well i'm from aberdeen. do you have msn?

[Gjest]

i just had to google aberdeen hehe i didnt know where it was, aberdeen, the granite city, scotland's third largest city, with a population of a little over 200,000

 

i have msn, [email protected]

 

my dad is actually from england and much of my family so that isnt so far from scotland i am from new zealand.

[Gjest]

Jeg skal beholde barnet mitt, og jeg skal ikke lene meg på foreldrene mine i tide og utide. Dette er jo MITT valg. Det er ikke alle som utnytter foreldrene sine (selv om det sikkert ikke var det du mente med innlegget ditt). Jeg velger å bære fram dette barnet fordi jeg vet at jeg klarer dette alene, uten foreldrene mine. Jeg hadde ikke valgt å bli alenemor i en alder av 24 år, hvis jeg hadde trodd at jeg ikke kom til å klare det. Abort er for meg, og har alltid vært en feig løsning. Men jeg GODTAR at andre mener noe annet.

[Anonym bruker]

Man skal ikke få barn, for så å belaste andre med arbeidet det er å ta seg av dem. Da burde man heller vurdere å adoptere bort barnet til noen som virkelig ønsker barn. Barnet er det viktigste her. Og alle barn trenger en trygg og stabil tilværelse, hvor de føler seg elsket og ønsket av foreldrene sine. Besteforeldre og andre "snille" i netteverket rundt skal ikke belastes. Det har aller minst barnet selv godt av. Barnet trenger å være sammen med foreldrene sine, eller mennesker som har overskudd og et sterkt ønske om å tilbringe tid sammen med det. Kan man ikke tilby barna sine det, bør man vurdere abort, eller å adoptere bort barnet.

 

Trist at din mor skulle gå bort i så ung alder, og etter å ha hatt et så strevsomt og tungt liv. Men du må huske på at hun stort sett valgte å ha det slik selv.

Den det er aller mest synd på her er barnet din søster satte til verden, uten å være i stand til å tilby han det han trenger og fortjener. Han er helt uskyldig, og totalt forsvarsløs mot det de voksne i hans liv foretar seg.

 

Fint at du kom med historien din. Det er mange som trenger en tankevekker i forhold til hva som faktisk kreves av dem som velger å få barn. Det er alt for mange som bruker andre til å ta seg av barna sine, uten å tenke på at barna faktisk ikke har godt av det, samtidig som man "utnytter" og sliter ut foreldrene sine. Jeg forstår godt at endel alenemødre har behov for avlastning. Men da kan de benytte seg av avlastningstjenesten som kommunen tilbyr. Da kommer barna til kvalifiserte mennesker, med tid, overskudd og lyst til å ta seg av barna. De trenger ikke å "utnytte" foreldrene. "Snille" foreldre sier altids ja til å ta seg av barnebarna uansett. Jeg sier snill og utnytter i " fordi foreldrene er voksne selvstendige mennesker, som (oftest) burde være i stand til å velge i forhold til hva som er best for dem selv, barna sine og ikke minst de uskyldige barnebarna, og sette grenser og stille krav deretter.

 

Håper du ikke bærer nag til søsteren din, for at moren din døde så ung. Det har du ikke godt av selv.

Du får ha masse lykke til videre i livet ditt.

[Prixia]

Jeg synes innlegget til trådstarter er et viktig innlegg i debatten "Beholde barnet?". Det er mange som skriver og oppfordrer til å beholde et barn, selv om de situasjonen tilsier noe annet. Situasjonen kan være forskjellig; for ung, dårlig livssituasjon, ikke jobb, under utdannelse osv. osv. Mange som får barn, og som kanskje ikke er sammen med barnefaren om det, vil stort sett være avhengig av hjelp fra andre. Da fortrinnsvis familien. Men det er ikke alltid like forsvarlig å føde et barn hvis man er avhengig av hjelp fra andre. Jeg synes det ligger et ansvar i å ta abort når situasjonen rundt barnets og mammaens behov er prekær.

Historien til trådstarter er et vitne om at et "uønsket barn" kan få relativt store negative konsekvenser for de rundt.

 

Hilsen ei som har tatt abort, og som mener at det i mange tilfeller er den klokeste løsningen.

[Anonym bruker]

Med dette innlegget er det mye du glemmer... Det er nemmelig slitet å strevet som gjør livet til det det er... Jeg synes din mor hørtes ut som en flott dame som ønsket det beste for sine barn OG barnebarn... Kanskje din søster var litt lite ansvarli i hensyn til å ta vare på sitt eget barn selv... Men det jeg vill gi din søster ros for er at hun tok ansvar for sine handlinger å beholdte barnet. Om din mor ikke hadde ville passe barnet og hjelpe din søster så hadde hun vel ikke gjordt det. Det er så mange der ute som ikke har noe hjelp i det hele tatt... som må streve med alt selv...å det er greit, det er ansvaret du tar på deg når du velger å få barn...MEN skjønner godt at din søster tok alle den hjelp hun kunne få...er ikke lett for en 17 åring å forstå hvordan en 50 åring opplever dagene og slitet på kroppen....

Var selv 17 da jeg ble gravid. Jeg derimot valgte å ikke la min mor ha barnet...fordi jeg visste hun kom til å bruke det mot meg....men dum som jeg var lot jeg henne overtale meg til å ha barnet... noe jeg seff fikk høre etterpå.. NEI.....livet er ikke lett uansett hvilken situasjon man er i....

Men et nytt skal alltid være en velsignelse for positive personer... Alle blir slitne...men slik er livet...