Jeg kjenner liv :-)

[smørblomst og lille Ole]

De siste to dagene har det gradvis blitt flere og flere smådunk inni der. En herlig følelse :-) Men samtidig også litt trist ikke å kunne dele dette med barnefaren. Jeg vet det bare blir krangling om jeg ringer ham nå.

 

Måtte bare fortelle det til noen, så da gjorde jeg det her :-) Nå føles det helt uvirkelig at jeg for bare 10 uker siden vurderte å ta barnet bort. Sammen med storesøstrene, betyr dette barnet mest i verden for meg.

 

Hvordan er det for dere andre som er alene å oppleve milepæler i graviditeten? For meg ble det altså en herlig opplevelse, men samtidig også litt trist ikke å ha en barnefar der som gledet seg like mye over det. Stakkars venninnene mine som blir nedlasset av "jeg har kjent liv- sms`er" nå ;-)

[MorraTeFreja]

Det er deilig å kjenne liv, gratulerer med det. Den første tiden ble jeg litt uvel av sparkene (!) men det gikk fort over, nå nyter jeg alle de daglige spark og dult. Klart man gjerne skulle delt det med pappaen, men i mitt tilfelle er det ikke lenger noe savn.

 

Er så heldig at jeg har fått en kjæreste <3 som har fått kjenne spark som den eneste utenom meg selv - det var kjempekos......

Men som oftest ligger jeg alene og ser på magen og smiler når det romsterer som verst inni der....er liksom min kosestund med datteren min det..

 

Gled deg, det blir bare mer og mer aktivitet.