Erfaringer fra å vite noe om donor?

[skorpion68]

Har fått fra Stork et skjema som jeg kan fylle ut og få vite noen detaljer om ukjent donor, feks høyde, hårfarge osv. Er det noen som har noen erfarninger fra dette? Er det greit å vite, eller blir man opphengt i det? Er det bra for barnet å vite senere? Og kan man få vite dette ved en senere anledning, feks om noen år, eller er det nå eller aldri? Jeg får jo ikke vite det før svangerskapet er halvgått, men det er jo mange tanker som svirrer rundt..( og det blir sikkert ikke færre...:-)

["charlie"]

jeg har "kjøpt selv" fra usa, nettopp for å vite mer om (først og fremst) utseende. ikke fordi vedk. skal være vakker eller noe, men fordi jeg ønsket at barnet skulle ligne mest mulig på den familien det vokser opp hos. jeg fikk også foretatt en foto-match med det formålet (valgte ut 3 donorer etter høyde/farger og sendte bilde - "banken" valgte ut den av de tre som lignet mest).

 

det har funket for oss, og barnet får regelmessig høre hvor mye det ligner på den-og-den. jeg gjorde det fordi jeg mener det er bra for barnets identitetsbygging, og mener det vil forebygge problemer ifht identitet (motsatt; barnet ligner på en donor som overhodet ikke ligner oss, og blir minnet om ukjent herkomst hver gang h*n ser i speilet i verste fall).

 

forøvrig vet jeg ikke hvor mye glede man har av å vite mye annet - sånn egentlig. det blir vel fort litt fragmentert og "halvveis". uansett tror jeg det er viktig at man gjør det man selv mener er riktig og kan stå for - da går det bra også når barnet blir voksen og stiller spørsmål, tror jeg.

[Hurra_69]

Jeg ble inseminert på Stork - uten preferanser på donor. Etter mye tenking fram og tilbake valgte vi den løsningen fordi det da var et større utvalg donorer å velge blant. Vi vet det er en skandinavisk utseende donor og det er alt. Jeg spurte min samboer om hun ønsket noe som ville gjøre at barnet kunne ligne henne, men hun syntes det var uvesentlig. Hadde vi fått lov hadde vi like gjerne stått på adopsjonsliste - så da ble det litt merkelig å skulle ønske for mye.

 

Jeg forstår godt de som er mer spesifike og som gjør mer avanserte søk på donor. Men for oss var det ikke helt aktuelt. Vi tenkte i allefall aldri tanken på å bestille fra USA.

 

Jeg tror at alle barn på et eller annet tidspunkt vil sammenligne seg med sine foreldre. Og det er jo viktig at vi foreldre forteller barnet hvor det kommer fra, sakte - men sikkert. Jeg tror - og håper - at ulikt utseende ikke vil være utslagsgivende i hvor mye barnet vil søke etter å vite mer om sitt opphav. Vi vet vi har en stor jobb foran oss med å skape en trygg barndom - men dette er i allefall ikke noe vi bare hopper i uten å tenke oss om! I bunn og grunn er det vel ikke utseendet som skaper en trygg oppvekst.

 

Det er en sjanse for at barnet jeg bærer mest ligner på en ukjent donor. Men det kan også ligne mest på meg. Eller kanskje litt oss begge. Men jeg vet også at miljø betyr mer enn gener når det gjelder hvordan personligheter og identitet formes. Jeg er ikke redd for at barnet ikke vil føle seg som en del av vår familie!!!

Stork fortalte meg forresten at jeg, til tross for uspesifisert donor, skulle få mer informasjon om donor i uke 20 (da må vi også bestemme oss for om vi ønsker søsken med samme donor). Det tror jeg er den samme informasjonen som de som spesifiserer får vite. Men jeg vet ikke helt hva vi får vite. (Noen som vet?) Må vel ringe Stork og spørre...!

 

Lykke til med hva du enn velger! :-)

[kona til kona har født]

Hei Hurra!

 

Vi valgte å få vite de opplysningene Stork hadde å by på i uke 20. Vi hadde heller ingen preferanser på forhånd i forhold til utseende/yrke/utdanning osv, da dette er oss revnende likegyldig. Likevel valgte vi altså å få vite det vi kunne om donor i etterkant, kun av ren nysgjerrighet. Det vi fikk vite var hår og øyenfarge, vekt, høyde, kroppsbygning, blodtype (er veldig greit å vite for meg som er rhesus negativ) , egnet psyke, utdanning/yrke. Fikk vite mye mer enn vi trodde egentlig, og nå er vi egentlig litt glad for at vi vet det. Men vi kommer heller ikke til å ha preferanser på donor ved et evt andre Storkebarn.

 

Når det gjelder å ha kontakt med "halvsøsken" eller barn som deler donor med oss, tror jeg ikke vi ville valgt å ha det. Vi har valgt å være familie som ikke synes gener og blodsbånd er viktige, og ukjente barn som vokser opp med andre foreldre vil ikke være søsken av våre barn. En helt annen ting er det å ha kontakt med andre donorbarn, for å kjenne andre som kom til verden på samme måte.

[skorpion68]

Takk for fine tanker og erfaringsdeling, jeg tar det med meg videre. Jeg er også rhesus minus, så blodtype er sikkert greit å vite. Jeg har jo ennå noen måneder til jeg er i uke 20, så da er det sikkert lettere å ta stilling da. Men vet dere om det er da man har muligheten og ikke senere? Hvis man feks takker nei først og så etter 2 år vil vite?

 

Lykke til videre alle sammen, jeg er også helt sikker på at disse barna vil få usedvanlige gode og kjærlighetsfulle liv:-)) Dette er jo ikke noe man har tatt på hælen, akkurat:-)

[Hurra_69]

Tusen takk for svar! Ja, da får vi virkelig vite mye mer enn det jeg kunne våge å håpe på! Jeg tror vi også er for nysgjerrige til å ikke ville vite! Og jeg er også rhesus negativ.

 

Når det gjelder "halvsøsken" er ikke vi særlig interessert i spesiell kontakt heller. Vi mener at kontakten med andre donorbarn, unnfanget på samme måte, er viktigere. Eller så er jo kontakten med barn av homofile generelt det aller viktigste - at vi er en del av et fellesskap av homofile familier.

Under journalsamtalen med Stork oppga vi navn på lesbiske mødre - befruktet på Stork og i nær omgangskrets, slik at vi skulle unngå samme donor som dem. Det vil være så veldig forvirrende for barnet om søskenlikhet skulle inntreffe i nær omgangskrets!!

 

Vi avgjør eventuell søskendonor i uke 20. Akkurat nå er jeg såpåass kvalm og uggen og er fortsatt i første trimester, så det er ikke hovedfokus akkurat... Men vi må jo folholde oss til det snart og vi har ikke lyst til at Lille Ert skal være enebarn.

Gudbedre så mye å planlegge ... hehe!