Redd, frustrert, glad, trist og nervøs........& nysgjerrig...

[Mamma des.08]

Off..... det er så mye å bekymre seg over.....

Er i min 34pp og andre kuren med Pergotime. Dobbel dose selvsagt. I min forrige gynekologiske undersøkelse, fant de noen cyster som han ikke likte... Så det er en sjanse for at jeg må opereres. Men det skulle jeg da få vite neste time. Som er 6.september...... Er så nervøs og bekymret.

Samtidig, så føler jeg at alt skal gå bra. Føler liksom på meg at denne gangen sitter spiren

I morgen er det jeg tar de to siste tablettene...... Forloveden er hjemme (heldigvis) denne gangen når jeg er fruktbar. Skal være fruktbar ihvertfall..... Så når timen min er hos gynekologen, så skal jeg igølge dem, være i fruktbar fase.... Det er jo greit egentlig for innvendig ul blir tatt, så da kan jeg få vite om det er noe El på gang

Så dere skjønner kanskje at det er vanskelig å beskrive èn følelse for alt sammen...

 

Det er skummelt.... mulig operasjon, om ikke gravid denne kuren, så er neste den siste jeg får.....

Hvorfor må vi som ønsker barn så ubeskrivelig høyt, ha så problemer? Og de som ikke ønsker, blir gravide med engang? Det er en urettferdig verden vi lever i Men vi får krysse fingrene for hverandre

 

LYKKE TIL ALLE SAMMEN

[Anonym bruker]

Lykke til!

[Smilje med gull i magen]

Hei du!!!

 

Forstår deg så veldig godt! Verden er ikke rettferdig, dessverre... (jobber i barnevernet og tanken har slått meg mer enn en gang...)

 

Vi har to vennepar som sleit med å bli gravide slik som deg... Det ene orket ikke flere prøverørsforsøk og bestemte seg for å adoptere istedetfor. Nå nærmer det seg baby på dem, og de er helt i fyr og flamme, det er så fantastisk å se dem Det er maaaaaaange barn i verden som trenger gode foreldre (dersom alle gode foreldre hadde fått barn selv, hadde det jo ikke vært noen igjen til dem...), og man blir like glad i barn som er født av hjertet som i de som har kommer på "vanlig måte". Endelig vet de at på slutten av prosessen SKAL de bli mamma og pappa- ikke flere skuffelser... (Vet at de syns det var tøft å erkjenne at de ikke ville oppleve graviditeten... men ventetida fram til adopsjonen går i boks er jo en (anderledes) graviditet det også, det har iallefall de erfart..)

 

Det andre paret prøvde alle 3 forsøkene i Norge uten hell, dro til Danmark og ble gravide på første forsøk Hun skal ha lille prinsessa si i november!

 

Jeg har fulgt disse vennene våre, og sett hvor tøft det er- både psykisk og fysisk! Synes at dere er utrolig sterke som klarer å fungere opp i alt dette! Unner virkelig alle dere som sliter å bli gravide!!! Men husk at det er mange måter å bli foreldre på!!! (En kollega av meg adopterte to herlige jenter etter flere års prøving.. noen år senere fikk de selv en liten gutt

Mange solskinnshistorier, sorger og gleder... Lykkelykke til! Håper virkelig at det klaffer denne gangen!!! Stooooooooor klem!!!

[Mamma des.08]

Klart adopsjon er noe å tenke på, men når en siden en var 13 år har ønsket egen familie og gå gravid og få kjærlighetsbarnet, er det ikke noen lett tanke å adoptere heller. Pluss det er umulig når en har rulleblad Da kan man faktisk bare glemme det også

Livet er et helvete!!!!! Kun problemer alt sammen.

[Smilje med gull i magen]

Uffda... Jeg forstår deg så godt! Vi vokser jo opp og tar for gitt at vi en gang skal få barn... Jeg vet hvor heldig jeg er som har fått en nydelig liten sønn! Og unner alle den opplevelsen det er... Jeg skal krysse fingrene litt ekstra for dere! Stor klem!