Noen som kan berolige meg?

[april 06;) + mai 09*]

Har skrevet flere ganger her inne om at gutten vår har hatt en tøff start på livet, først med rier i 37 timer på vei ut, så med kolikk, mild KISS og nå har vi fått påvist melkeintoleranse. Gutten vår har altså hatt mye vondt i magen, aller mest på nettene. Han er ganske urolig, sover veldig urolig, våkner ofte, griner og "sutrer" (stakkars liten, selvfølgelig!) en del. Mer og mer blir jeg redd at dette skal påvirke han og etterlate varige mén. Noen som kan berolige meg? Orker ikke gå å tenke på det i tillegg og klandre meg selv for alt vi burde ha oppdaget tidligere osv, hjelper jo ikke det..

Er så glad vi har valgt å ta ham hver gang han griner, samsove, bysse og bære, har fått en del kommentarer på at vi skjemmer han ut etc, men jeg er evig glad vi har valgt å gjøre det på den måten.

 

Noen som kan si meg at han ikke komme rtil å få skader av dette?

[mai mammaen til to]

hvis du spørr om han kommer til å ta skade av at dere "skjemmer" han bort, så kan jeg garantere at han ikke gjør det! jeg gjør akkurat det samme med datteren min...og mamma sier at hun gjorde akkurat det samme med meg.... og meg er det nå blitt menneske av..

 

det andre vet jeg ikke...men jeg tror at alt kommer til å gå bra..byss og bær han du...da føler han seg nok trygg...og blir en glad gutt skal du se...

[winneboo]

Jenta mi har ikke opplevd alt dette. Men hun hadde kolikk i 3mnd å i tillegg er hun allergisk mot kumelk så hun hadde en tøff start på livet hun også. Av manglende interesse av leger og helsesøstere ble ikke melkeallergien oppdaget og konstantert før hun var 6mnd. Jeg måtte da av eget insinativ kontakte en privat barnelege som tok seg 500kr per gang vi var der. Legen vår kunne ikke få henne testet på sykehuset før etter flere mnd pga lange ventelister.

Verken helsesøster eller fastlegen tok dette på alvor så mye kunne vært spart. Jeg skjønte ikke med en gang at hun ikke tålte kumelk. Jeg ammet å spiste mat med melk uten å skjønne hvorfor min lille skreik hele tiden.

 

Jenta mi er nå en glad 10,5 mnd baby med ingen bekymringer, selv om de første mnd av livet hennes dreide seg om at hun hadde magevondt å ikke hadde det noe bra.

Jenta mi ble også bysset og bært i syv lange å syv breie. Hun sovner den dag i dag i senga si ved å bare bli lagt ned. Så det å skjemme bort en liten baby er det ingenting galt med.

 

Tror ikke gutten din tar skade av det han har opplevd. Husk at nå er problemet oppdaget.

 

Leste på den andre innlegget ditt at han ikke tåler din melk å at du vurderer å slutte å amme, å det skjønner jeg godt. Ikke så lett for deg å opprettholde produksjonen ved pumping til han har eventuelt vokst fra seg dette.

 

Om du velger å gi han mme så anbefaler jeg ProsBee. Har en mye bedre smak enn Nutramigen. Å husk at du får dette på blå resept etter du har fått bekreftet at han har melkeintolleranse.

[Blomman]

- og om jeg ikke har tipset deg før om dette, kanskje en bæreslynge el et bæresjal kunne hjelpe pånår du skal bære på ham - da får dere masse nærkontakt! ( også etter at han blir bedre - fordet blirhan etterhvert vet du!!!)

se på tettinntil.com

[april 06;) + mai 09*]

Mente absolutt ikke kosingen og bæringen, men det at han har hatt mye vondt...

[april 06;) + mai 09*]

Takk for flott svar! mange paralleller her med hvordan vi har hatt det. Vi fant heller ikke ut med melkeallergien før nå, fastlegen sa til oss at vi ikke fikk henvisning til barnekl. pga av dette var noe han ville vokse av seg. jada... turte opp på barneklinikken på kveldstid, så fikk vi komme til. Godt å høre det gikk bra med datteren deres. Og da øyner jeg håp for at gutten vår også vi bli en fornøyd liten kar snart!

Kommer til å pumpe meg en stund for å se om han blir tolerant, problemet er bare at om han reagerer på melkesukkeret mitt er det ikke sikkert han noensinne vil tåle det igjen.

[Blomman]

tror nok det går bra og jeg kjære april 06;) *fødte gutt 11.04!*.

Men du er alle tiders mamma og da blir man lett bekymret.....

Tror det går helt bra jeg. Er tante til to som er født for tidlig og vært endel syke - de har det helt bra!

 

Trøsteklem nok en gang fra meg

[april 06;) + mai 09*]

Takk Blomman;) Håper også så inderlig at han snart blir bedre;)

 

Har bært han mye i pouch, mei tai og babybjørn, problemet er bare at det er mest på natten han har vondt. Men bæring er flott! Kanskje jeg avanserer til sjal en dag, men må innrømme at jeg synes det ser komplisert ut;)

[Blomman]

ønsker meg og et sjal.... sånn langt på netsen 4.5 m langt - få en demonstrasjon- det gjorde jeg og tror ikke det er så vanskelig faktisk.

[april 06;) + mai 09*]

ja det ser så koseilg ut å bære i slike sjal;) Skikkelig nært, godt og spesiellt, og så allsidig. Må være det beste som finnes å bli bært slik!

[april 06;) + mai 09*]

tusen takk for gode ord! Er jo sant det, mange barn som har en røff start.

Nå skal jeg se på film og tenke på alt annet enn mm, mme og dilemmaet mitt.

 

Ha en flott kveld!

[Anonym bruker]

Hei igjen april 06.

 

Jeg svarte deg på det andre innlegget, det er jeg som har baby med laktoseintolleranse.

Vil svare deg litt her også jeg )

Vår historie ligner veldig på deres. Tøff fødsel, melkeintolleranse og KISS. Minsten har blitt behandlet hos manuellterapeut 3 ganger og er nå helt fin.

Har lyst å si til deg at ALT BLIR BRA, selv om jeg vet at dette kan være totalt umulig å tro på!! Når det står på er det umulig å se noen ende på det.

Vi også hadde en skikkelig hard start og var lenge helt på felgen. Nå har han fått hjelp med ubehagene sine og er en helt helt helt ny gutt. Har faktisk aldri opplevd en så utrolig blid baby. Kan ikke se på ham uten at han smiler eller ler så han hikster. Sover fra 19-07 med et måltid, kan leke for seg selv i lekegrinda lange stunder, og virker totalt harmonisk.

Vi bar og bar og bar og bar og bysset og bysset og bysset. Han ble IKKE bortskjemt. Når dette var over og han fikk det godt, trengte han ikke lenger dette og innfant seg raskt med å vvære for seg selv og sovne selv.

En ting vi absolutt IKKE angrer på var all bæringen. Vet at han hadde oss hele tida i nærheten da han hadde det vondt og tror at dette har skapt varige og sterke bånd.

Tror ikke du skal bekymre deg for varige men. En baby med mye vondt får mye nærhet og dermed trygghet. Tror at dette "veier opp" for smerter og ubehag )

 

Stor klem igjen!

[Tigergutt]

Det er ikke mey jeg kan hjelpe deg med her, men jeg kan ihvertfall forsikre deg med at du aldri kan skjemme bort en baby. Jeg har gjort det på akkurat samme måte som det du beskriver, og vi har en harmonisk, rolig baby.

 

Jeg fikk et "råd" av en gammel arbeidskollega (han er 60 år!) da jeg gikk ut i permisjon : " Gjør akkurat som du føler for med babyen din - det er din baby, du som kjenner den best, og ingen andre skal fortelle deg hvordan du skal behandle den! Bare la hun sove i sengen din så mye du vil, en dag vil hun ikke være der lenger, og da er det "for sent".

 

Jeg har tenkt masse på det Arvid sa, og de to første månedene hadde jeg Ida i sengen min hele tiden. Så flyttet hun over i egen seng, men fremdeles kommer hun opp i sengen min hver natt et sted mellom 04.30 og 06.00. Det kommer an på når hun skal ha mat.

 

Du kommer til å være evig takknemlig for at du har gjort det beste for babyen din, og ikke latt han ligge å gråte unødvendig!

 

Klem