"Voksen barn"

[Gjest]

Jeg har en datter på 20 år som snart tar knekken på mora si...huff jeg er så sliten av den evige surskapen og kveruleringen!

 

Hun har alltid vært ei aktiv jente, med tusen jern i ilden. Men også ei skikkelig , som ahr hatt vansker med å holde orden i sine egne saker og ting. Nok om det.

 

Nå bor hun ihvertfall på hybel pga utdanning, men vil helst være hjemme i helgene. Da ligger hun og sover til langt på dag, for så å flytte seg over i benken for å chatte på laptop eller se på tv. På kveldene går hun ut på byen med venner og kommer hjem (med et brak) langt på natt.

 

Over alt flyter dritten hennes. Rommet (som er gjeste/arbeidsrom, har nettopp skiftet til mindre bolig.) flyter over av skittentøy og sko. Lager hun seg mat, gider hun aldri rydde etter seg.

 

Jeg må hele tiden be henne ta sitt eget og får bare surskap og utskjelling tilbake. Vi har også to tenåringer og en toåring i huset. OG jeg er gravid i uke 26.

 

I dag kokte det over og jeg regelrett kasta henne på dør.

 

Jeg er så lei!

 

Og alltid får jeg samme leksa...."det er du som ahr født meg, så du får ta konsekvensen av det", "alle andre får hvile hos sine forledre i helgene"...blablabla :-(

 

Hjelp meg!!!

 

 

[Gjest]

Beklager mye skrivefeil....er så sinna!

 

Noen råd?

 

Hva kan jeg kreve? Hun er jo voksen nå.....

[Anonym bruker]

Du er vel ikke akkurat på rett forum angående den eldste :-)

 

Den hyggelige måten kan være rolig å fortelle at du ikke har det bra og spørre henne hva dere kan gjøre eller hva hun kan bidra med for at dere kan få nyte gode stunder når hun er hjemme. Spørre hvilke tanker hun gjør seg rundt rydding, vasking og hvem som skal bidra med hvor mye i hjemmet. Hva hun mener kan forventes av en 20-åring.

 

"Alle andre får og gjør ditt og datt" er en ren hersketeknikk også kjent fra forretningslivet. .-)

 

Hun kan godt være sjalu og usikker rundt den lille som kommer nå og prøver å teste ut om du fremdeles vil være like glad i henne.

 

Jeg ville prøvd med den myke fremgangsmåten med masse spørsmål for å lede henne i riktig retning.

 

Kommer du ingen vei ville jeg snakket med en familierådgiver. Vi bruker fagfolk på alt mulig annet vedlikehold så hvorfor ikke på vedlikehold av familien?

 

Siste instans kan være å begrense antall hjemmebesøk ved å kun la henne få komme hjem en eller to helger i måneden. Tror ikke nødvendigvis det er den beste løsningen men du får i hvertfall beskyttet deg selv.

[Gjest]

Tusen takk for konstruktivt svar!

 

Grunnen til at jeg la dette inn her, er at jeg vet at mange av dere har både voksne og små barn.

 

 

[Anonym bruker]

Hei.

tror du gjorde en helt grei ting med å sette ned foten.

det er to år siden hun ble myndig og hun må rett og slett fornete å bidra enten med gjøremål eler penger som voksen beboer i en hustand.

Det som kan være verre med hennes barnslige oppførsel er erfaringsvis at det sprer seg til de to yngre tenåringene når hun som er eldst kan gjøre som hun vil.

Men jeg er nysgjerrig på om hun plutselig har blitt slik eller om hun alltid har vært slapp til å gjøre ting i huset. Dersom hun alltid har vært slik kan det være at akkurat hun er vanskeli å sette grenser for mens de to andre store går greit? jeg prøver å tenke at det er vi voksnes ansvar å lære ungdommene opp i å ta ansvar, sånn gradvis opp over. Har dere jobbet nok med det,syns du?

dersom hun plutselig har lagt seg til masse unoter er det sikkert enklere å stramme inn på ting.

Synes selv at tenåringer i huset er kjempevanskelig, fordi de kan være mer forskjellig i modenhet og unoter enn noen andre.

men at du blir knallirrritert over sånne utallelser som hun kommer med som argument skjønner jeg godt, med så mye å henge fingrene i ellers.

Hold på kravene, 20 år er i min verden en voksen person, mange av de unge mødrene inne her er ikke stort eldre, og jeg er som moden dame imponert over voksenheten deres.

[Gjest]

Vet du, hun har alltid vært vanskelig å få til å holde orden.

Det ble vel mest synlig da hun begynte på skolen, i 1 klasse. Orden i bøkene, orden i saker og ting, klær og gymtøy. Helt håpløst. Og vi prøvde mange måter å få henne til å ta ansvar på. Læreren reiv seg i håret også. Fulgte aldri beskjeder, svarte frekt, ikke snill med medelever osv. Vi har prøvd det meste for å plukke av henne unotene.

Det endte på PPT, som først mistenkte ADHD, men som etterhvert kom frem til at ingenting var galt.

 

Sånn har det vært over hele linja og i mange år. Men jeg synes selv det har blitt verre nå etter hun passerte 18.

da hun var 16 maste hun hull i hode på oss om å få flytte på hybel. Skulle på død og liv være voksen og klare alt selv. Det ble skole noen mil herfra og hybeltilværelse. Der ser det ut som et rein h.....

 

Nå skal hun på død og liv være mest mulig hjemme og er unormalt opptatt av at hun fremdeles er "ungen" min og at jeg må være klar over hvilke forpliktelser jeg har...???!!!

 

De to tenåringsguttene vi har er ikke i nærheten av å ha slik atferd. Derfor er jeg trygg på at det jeg prøver å lære dem er riktig. De fungerer "etter boka" på alle måter, takk og lov! Selvsagt kommer det litt kommentarer og litt grenseutprøving, men det føles bare normalt...

 

Min datter er manipulerende i sin atferd. Hun prøver hele veien å få meg til å ha mest mulig dårlig samvittighet. Hun lyger og har blitt tatt i å stjele. Hun holder sjelden på en venninne særlig lenge.

 

Jeg vil stå hardt på kravene femover, og regulere henne besøk i helgene. rett og slett skjerme meg selv Og resten av familien.

 

Tenker mye på dette, det tar på. Men jeg må.

 

Tusen takk for ditt innlegg :-)