Motstridende følelser ang graviditeten...

[Anonym bruker]

Har plutsekig fått så motstridende følelser om min nye tilstand som gravid. Tør ikke fortelle om det til noen andre...

 

Jeg har vært babysyk i mange år, og barn har alltid vært min store lidenskap.Vi har prøvd i over 1år og hatt en SA, hvorfor er jeg ikke bare glad da?

 

Er 6+6 i dag, og den store kvalmen kom for 1 uke siden. Er skikkelig dårlig form, slapp, sliten, trøtt og kvalm. Blitt sykemeldt fra jobb pga dette. I helga har jeg kjent på svært ulike følelse ang det at jeg er gravid. Det ene minuttet er jeg kjempeglad og gleder meg over alt, mens i det neste er det så ille at jeg tenker at jeg skulle ønske jeg ikke var gravid, kunne leve mitt/vårt normale liv og blablabla. Begynner jeg å bli gal eller er det fler som opplever det sånn?

 

 

Tror jeg nå vil være ...

[Rose -3. troll i 2012]

Tror det er helt normal...har det slik jeg også...i tunge tider vet jeg ikke om jeg orker dette lenger, men tenker at jeg ønsker ikke enebarn så da er det ingen vei utenom likevel...så jeg kan likegjerne fullføre det som er startet.

 

I andre perioder og mesteparten av tiden gleder jeg meg...jeg tenker på hva jeg skal gjøre i permisjonstiden, gleder meg til ul og kjøpe mammaklær. Jeg kribler etter å fortelle til hele verden at jeg er gravid og lurer på hvordan jobben tar det....Jeg gleder meg til å ta frem bagvognen og vogga igjen og gleder meg til å finne frem babystolen ogsv.

 

Akkurat nå har jeg vært inne på diverse minnesider og lest historier og sitter igjen med en følelse av at denne gang kommer det ikke til å gå bra....Leste nettopp om ei som fødselen startet i uke 22 og hvor ungen ikke klarte seg....er redd dette skjer med meg....Hvorfor? Fordi jeg ble gravid uten å planlegge med nr 1, denne gang ble jeg gravid i 2. pp. Kan ikke forstå at folk virkelig skal være så heldige, derfor tror jeg det går galt.

Kan ikke si noe til min mann, da nekter han meg bare adgang til disse sidene.

 

På en annen måte er det godt å være innom disse sidene, det kan jo skje og da kan det være greit å være obs på dette......

 

Tenk bare i tunge stunder at det er hormonene som snakker og at du virkelig ønsker dette barnet......det hjalp meg med nr 1....

 

Lykke til, vi håper det går godt med oss begge to!

 

Rose 7+0

[Rose -3. troll i 2012]

Ingen andre enn oss som har det sånn???

[Gjest]

Helt normalt..har det litt sånn selv for tida også... Mere redd..nervøs osv..har 2 fra før.. Og nå er jeg endel kvalm og uvel...ikke det beste å være når man har 2 unger å ta seg av..

 

Men vet at det går over...

 

Mange tenker sånn som det du gjør nå...hormonene spiller litt inn..og din frykt.. Du tørr ikke helt å glede deg... Men når du om noen uker får kjenne de første bevegelsene så vil du nok glemme alle de negative tankene..

 

Lykke til videre i svangerskapet..

 

 

[babyimagen]

Kjenner meg igjen her ja.

Har også gledet meg veldig til å bli gravid (er første gang), men av og til

kommer negative tanker og jeg lurer på om jeg virkelig vil dette.Får litt angst av å tenke på alt jeg skal igjennom, at dette er noe som totalt forandrer livet og om det er verdt det. Vet jo innerst inne at det er det, men det er jo veldig skremmende. Så tror at sånne tanker er helt normalt og er med på å forberede en sykisk på det som skal skje:)

Lykke til begge to:)

[Rose -3. troll i 2012]

Takk for at noen kunne bekrefte at det var normalt....

Har hele tiden trodd at det var normalt...men når det ikke ble noe respons så ble jeg litt usikker.....

 

Takk....

[en liten i magen]

Samme her, får nesten dårlig samvitighet for tankene mine noen ganger. Burde jo vært så utrolig glad for dette, prøvde å "lette hjertet" til svigermor sa at, jeg har ikke samme gleden som med førstemann, da fikk jeg bare til svar at " sånn må du ikke si, tenk på de som ikke kan få barn, tenk om du skulle miste barnet". Så der var det ingen sympati å få! Jeg er jo glad for å være gravid, men det dukker opp bekymringer til tider ja!

[Frk. Vable]

Ååå, godt å høre om flere her! Jeg også kjenner meg igjen i alt dere skriver! Lurte på om jeg skulle ha 2 stk. idag, syns jeg er så stor for å bare være 9 uker... Så begynte tankene å svirre, så ble det 3 stk, og så såg jeg for meg 3 babyer og bare to pupper og en på 4 år som er sjalu!!!! Da svimlet det for meg og begynte å tenke på et nytt liv i sølibat...

Men uansett om det blir 1, 2 eller 20, så er det jo kos når det kommer til stykke!!