Motstridende følelser om graviditeten...

[Anonym bruker]

Har plutsekig fått så motstridende følelser om min nye tilstand som gravid. Tør ikke fortelle om det til noen andre...

 

Jeg har vært babysyk i mange år, og barn har altid vært min store lidenskap.Vi har prøvd i over 1år og hatt en SA, hvorfor er jeg ikke bare glad da?

 

Er 6+6 i dag, og den store kvalmen kom for 1 ke siden. Er skikkelig dårlig form, slapp, sliten, trøtt og kvalm. Blitt sykemeldt fra jobb pga dette. I helga har jeg kjent på svært ulike følelse ang det at jeg er gravid. Det ene minuttet er jeg kjempeglad og gleder meg over alt, mens i det neste er det så ille at jeg tenker at jeg skulle ønske jeg ikke var gravid, kunne leve mitt/vårt normale liv og blablabla. Begynner jeg å bli gal eller er det fler som opplever det sånn?

 

 

Tror jeg nå vil være ...

[Tuula]

Hei, hei. Måtte le litt, da jeg leste innlegget ditt. Jeg e r i 10 svangerskapsuke og har det på samme måte som deg. Det er et planlagt svangerskap og det gikk nøyaktig en mnd etter avsluttet prevensjon, så ble jeg gravid. Da graviditetstesten viste to streker var jeg bare helt tom inni meg.... Siden har det gått slag i slag mellom gråt og latter. Den en dagen kjempeglad. Neste dag er bare sorgen.... Dette skal visstnok være helt normal. Erfarne på dette området sier det blir bedre etterhvert.... Vi får bare stå han av, og stole på våre medsøstrer. I dag er dagen hvor jeg tror på dem, men som sagt:: Morgendagen kan være en helt annen;)

[Anonym bruker]

Hei

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du beskriver, og sånn hadde jeg det da jeg gikk gravid med nr 1 også. Noen stråler av lykke og føler seg i toppform gjennom hele sv.sk, og de elsker å gå gravid. Sånn har ihverftfall ikke jeg det, jeg liker ikke noe særlig å gå gravid jeg. Det er gøy innimellom, og spesiellt når en kjenner liv. Men stortsett går jeg med en ubehagelig vond følelse inni meg. I mitt tilfelle så tror jeg at det kan ha noe med at jeg ble utsatt for incest som barn. Nå mister jeg på en måte kontrollen på hva som skjer med kroppen min igjen. Et velkjent fenomen, men jeg prøver å ikke tenke så mye på det.

 

Du er ihvertfall ikke alene om å føle det slik. Jeg husker fra sist, at det er de 2-3 første mnd som er verst mtp de plagene du beskriver.

Lykke til!