Må bare spørre!!!??!! Er litt skuffa her!

[*påveitilåbli4barnsmamma*]

Hei igjen, hva gjør jeg?

Jeg og mannen min var på info møte i februar på Riksen... Slik at vi skulle ha litt greie på prosessen og slikt, men da vi endelig er der, går ikke ting akkurat som planlagt... Nå skal dere høre(eller lese)

 

Etter utallige pp med pergo, var endelig tiden inne for vårt første ICSI forsøk.. Har fått info om at jeg kan bli en smule hormonell.. det står i info-papirene vi har fått av Riksen. Jeg og samboeren min, vi er så utrolig sta begge to, og jeg tenkte at det her kommer aldri i verden til å funke når jeg starter på prosessen, og dette sa jeg noe om til han, men han hadde svar han... Men jenta mi, skal være tolmodig jeg da, skal ta vare på deg jeg, skal ikke terge deg. Skal gå vekk fra deg hvis det blir for mye, skal ikke ta alle kampene, men svelge kameler...

 

Det første han gjør er å be kamerater til seg hele tiden, har nesten ikke sett han siden alt startet. Han svarer meg stygt hvis jeg spør om noe, eller hisser seg opp for alt mulig, skulle nesten tro det var han som gikk på hormoner...Gjør narr av meg hele tiden når vi har besøk, og da går rullgardina ned hos meg, og da blir det kjefting og smelling da, og da er jeg den stygge ulven som er så grinete hele tiden

 

har innvolvert han hele tiden, men prøver å ikke snakke så mye om det til han, jeg er den som holder litt tilbake, for jeg forbereder meg på det verste. vil ikke hentes nede i kjeller´n hvis det går galt, og sjangsen er jo 50-50...

 

Sier ikke det at jeg skal bæres på ei trone, men litt kløkt er ikke så dumt.. Vise litt respekt for den andre liksom... Her om dagen var jeg ei forbanna f.... på to bein sa han... Tankene mine går til den dagen lillemann sitter, og han skal terge meg sånn, da kommer jeg til å pakke sakene mine, det vet jeg... Er jo så glad i han, men ingen ting går etter planen.. Grrrrrrrrrr.

 

Ting har blitt noe bedre, etter en skikkelig fight forrige søndag... Er så slitsomt assa, men mye igjen. Merker at hukommelsen ikke er helt den pleier, kan si ting to ganger og sånt, og da flyr han helt i fistel... "Følger du ikke med på noen ting eller"?

 

Hadde jeg ikke vært så langt i prosessen vet jeg hva jeg hadde gjort, men da hadde kanskje ikke disse problemene vært der heller. Noen med samme erfaring?

 

 

[sailor m1+2prinsesser :-))]

Uff av meg dette er ikke greit. dette opplegget er jo et kjempestress i tillegg til allle hormonene. Vi hadde/har det ikke sånn, men jeg gikk rett i kjelleren etter fem behandlinger, når pausen kom over sommerferien gikk jeg helt i kjelleren, han skjønte ingeting, alt jeg trengte var trøst og omsorg og han var ferdig med det, det var tøft. men jeg har funnet ut at det er forferdelig vanskelig å snakke om ting når det er så vanskelig, snakk om det når du eller han er i bedre humør, ikke anklag han men si rolig hvordan du føler det og hva du trenger, eller skriv et brev ikke med anklager - det hjelper overhodet ikke, men hvordan han kan vise at han elsker det bedre.

Lykke til!!!

[Gøril og Jesper :)]

hadde lyst til å svare deg, men jeg vet ike hva jeg skal skrive. Har ikke det slik selv, men jeg skjønner at det må være en belastning å ha det sånn!

 

Vil bare ønske dere lykke til, og håper at det ordner seg !!! Disse forsøkene tar jo på, både fysisk og psykisk, og det er ikke lett å være på topp hele tiden. Jeg vet at jeg i allefall ikke klarer det! Har hatt mange nedturer og vært kjempesinna.. Men det roer seg som regel.

 

Men det er nok lurt som sailor sier, prat med han når det går bra mellom dere. Det er som regel når man er mest sint at man sier ting man angrer på, eller kunne ha sagt litt annerledes.. Jeg er ikke fllink til det selv, men mannen min lærer meg det. Han sier i fra bestandig når jeg er glad, og da tar jeg det til meg mye lettere, og blir ikke irritert for at han sier i fra. Hadde han sagt det til meg når jeg var illsint, da hadde jeg blitt enda sintere. jeg har vært en del sint pga hormoner nå, og heldigvis så svelger han alle kameler og er supersnill og god.. Konstruktiv kritikk!! Det er viktig.

 

Ønsker dere igjen lykke til, og håper det går bra med dere.

 

Mange klemmer

[finetine]

Dette hørtes tøft både for deg og han. Kanskje det er hans måte å reagere/ avreagere på? Det kan jo hende at du er ekstra følsom og reagerer lettere på det han sier, og omvendt. At han overreagerer og kjefter og smeller fordi han egentlig er lei seg? Og føler at han kommer til kort når det gjelder å støtte deg.

Vi kranglet også en del før første forsøk, kjeftet og smelte og vi følte vel begge to at den andre var ganske håpløs. Det er mye bedre nå, tror den første perioden er spesielt tøff fordi man ikke vet noe om det man går til. Løsningen ble faktisk å gjøre en del koselige ting uten å snakke om IVF, hormoner osv, ting som dere gjør bare for dere. Gå på kino, spise på restaurant, ta en tur i skogen. Det hjalp:).

 

Lykke til.

Oppmuntringsklem fra