Gå til innhold

Kjære Hypatia


Circe

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Ja det lurer jeg også veldig på.

Håper iallefall hun er på sykehuset, å at hun får nyydelige nyheter.

Du må gi lyd når du kommer Hypatia, vi tenker sånn på deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg må også innom i ny og ne for å høre hvordan det går.....

håper så inderlig at det går bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Å, dere jenter er helt fantastiske.

Som dere helt riktig har funnet ut, har jeg vært på sykehuset. Mannen min prøvde først å ringe inn for å få snakke med en gynekolog i dag morges, men vi fikk da beskjed om at vi måtte gjennom legevakta for å få time på sykehuset. vi ringte legevakta, og fikk komme med en gang. Vakthavende lege tok meg heldigvis alvorlig nok til å ringe til gynekologisk avdeling på sykehuset med en gang, og der var jeg også så heldig at jeg fikk lov til å komme med en gang (vi hadde nok ikke prøvd på dette om det ikke hadde vært for dere jentene her inne, ikke minst Eva i Trondheim!). Det tok ikke så lang tid å vente på sykehuset heller. Kom inn til en veldig ung vakthavende lege som syntes det var best å bare hoppe rett i stolen. Det gjorde vi - og hun romsterte ikke lenge før vi så livmoren. Der syntes jeg først det så helt stille ut, så jeg sa "der var det ikke mye liv, nei". Jeg har jo hatt disse menslignende smertene i et døgn nå og var sikker i min sak - dette var abort nummer tre. Men så sa legen at "neida, dette hjertet slår, det". Og da så vi det, vi også - lille venn levde som bare det.

Jeg var så sikker på at det gikk galt at jeg ennå ikke har klart å bli glad, jeg - bare gråt der jeg lå. Så spurte jeg henne om alt så bra ut, og da sa hun at hun ville snakke med vakthavende overlege. Så tok hun med seg ultralydbildene og forsvant. Der lå jeg - med beina på bøylene mens tårene silte og jeg ikke klarte å tro det var sant. Mannen min var som vanlig verdens mest optimistiske person, fullstendig overbevist om at alt nå var i orden. Det varte en stund før legen kom tilbake igjen, uten å ha fått tak i overlegen. Så var det inn med ultralydapparatet igjen (vet fremdeles ikke hvorfor). Der fant hun nok en gang hjerteslagene til den lille passasjeren, som hadde armer og bein og et kjempestort hode (akkurat som Malathiel forteller). Hun kikket litt rundt ellers også, men kommenterte ikke noe unormalt. Vi spurte flere ganger om hun så noe hun ikke likte, men det eneste hun svarte, var at hun ikke kunne garantere noe. Hun satte opp ny time for meg neste fredag - "for da kunne de se fosteret bedre og få et overblikk over organene". På nye spørsmål om det var noen grunn til bekymring, gjentok hun at det var umulig å gi noen garantier - "vil ikke at dere skal komme tilbake om noen måneder og saksøke meg om noe går galt". Heller mot å kanskje tro at grunnen til at hun ikke var mer positiv, var at hun var ung (sikkert 25 år) og uerfaren, og redd for å love for mye. Men hun var ingen beroligende lege å besøke!

Så her ligger jeg nå, hjemme i senga, og lurer på når jeg skal tørre å være glad...

Fosteret var forresten 14,3 mm stort, noe som tilsvarer 7 uker og 5 dager, ikke 8+4 som jeg "egentlig" er i dag. Men på ultralyd på Volvat onsdag i forrige uke, var passasjeren bare 4 mm, så den har da vokst...

Takk igjen jenter, for at dere fins med all deres støtte og omsorg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guuuud, nå silrenner tårene mine her igjen, for andre gang i dag pga slike flotte innlegg:) Er så vanvittig deilig å lese at det kan gå så mye bedre enn man frykter! Nå må det virkelig være slutt for din del vennen, nok tøys nå! Du skal se at dette vil gå helt fint. Den lille spiren din har bevist at den virkelig er der for å bli:) Det tror jeg helt sikkert!

 

Håper jeg kan komme tilbake på onsdag med en like fin gladmelding som deg:)

 

Masse, masse lykke til!

 

Kjempe klem fra meg som har tenkt mye på deg i dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig, herlig, herlig!!!!! Å, fantastisk :o)

 

Skjønner følelsen din om å tørre å være glad... Jeg ligger også her.

Men vi begge har sett hjertet slå, nurkene lever!! Så jeg tror vi bare MÅ tillate oss å være glade!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snille, søte deg. Føler liksom at jeg kjenner deg litt etter hvert. Nesten jevngamle er vi også. Ja, jeg håper også at vi begge får nye gladmeldinger når vi skal til ny ultralyd i neste uke. Og du har kanskje rett - dette var jo ikke langt fra BARE positivt, det! Nå henger bildet av passasjeren på kjøleskapet.

Det eneste jeg gjerne skulle ha fått et hint om, er hvorfor jeg blør. Hvor kommer blodet fra? Jeg prøvde faktisk å se på plommesekken (som legen pekte på for meg) for å få et inntrykk av formen på den, med deg i tankene. Men det må jeg si deg, jan78, den er utrolig liten, den greia der, og den var ikke helt rund, hvis det var meningen at den skulle være det. Kanskje du går og engster deg heeelt unødig. For du er jo ikke så langt på vei du heller, tror du ikke det kan være store marginer her?

Stor klem fra meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS! Siden nurket ditt var dobbelt så stort som mitt (og mitt er altså litt mindre enn de hadde forventet): Når var din siste mens, og hvor lang syklus har du? Min siste var 28.6.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første dag av siste mens var 22.juni, syklus på 28 dager... Så jeg er 9+3 idag.

De vokser enormt fort de ukene her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, de gjør jo det, kanskje det ikke er så unormalt. Min var altså 1,43 cm. Får se hvor lang den er på fredag... har en privat ul torsdag også, kanskje jeg skal ta den i tillegg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.. Nå ble jeg kjempeglad......

Fikk tårer i øynene her

Så flott.. Når det gjelder at du ble satt litt tilbake i tid så blejeg også det.. Dette ble forklart.. 2 muligheter. 1. Syklusen kan være litt annerledes enn jeg trodde. 2. Babyen vokser i rykk og napp, så de kan ikke være sikre på hvor langt en egentlig er. Noen vokser veldig jevnt. Mens andre vokser masse plutselig for så å stå litt stille.

Skjønte du hva jeg mente???

 

Uansett er så glad for det bankende hjertet....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er da så søt også da..tenk å tenke på meg i en slik situsjon!! Du er jo helt herlig:) Håper virkelig du har rett, at gyn tok feil, og at jeg engster meg uten grunn.. Om jeg regner ut i fra min lengste syklus( noe gyn mente kunne stemme) var jeg ca5+6 på torsdag, så spiren kan jo ha vært for liten til at vi kunne se noe hjerteaktivitet.

 

Er bare så vanvittig glad på dine vegne, nå er det jammen vår tur!!

hvor langt er du på vei igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, takk! Ja, HURRA! Hvor stor var din igjen? Nå har jeg begynt å blande dere "bestevennene" mine her inne, blitt altfor selvsentrert av denne blødningen! Hvordan var det igjen? Er helt klar for å fordype meg i dere andres historier igjen nå...

Klem til deg (TUSEN TAKK for all omtanken din! Startet egen tråd for meg, jeg er utrolig rørt over det!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde siste mens 28.6 og 30 dagers syklus. Skulle altså "egentlig" ha vært 8+4 i dag, men legen sa størrelsen på fosteret tilsvarte 7+5. Så da så?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal inn på sykehuset på tirsdag. Da er jeg ifølge meg 10+2 (???).

Står her på BIM at jeg er i min 11 uke nå. Bytta i dag.

Mener å huske at den var noe sånt som 1,5 cm sist. Altså for to uker siden...

KAn vel stemme med de målene du har fått nå det??

Gruer meg skikkelig til tirsdag. Men regner med at alt er bra siden jeg ikke har hatt noen voldsomme blødninger. Symptomene kommer og går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det høres ganske likt ut det. Da er vi begge litt "senere" enn BIM regner ut for oss, men det gjør jo ingenting... Bare det slutter å komme rødt blod her nå, skal livet fortsette! Og jeg skal nyte å være gravid igjen. Håper jeg.

 

:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp.. Jeg har ikke blødd på ett par dager nå.. Men ikke vær redd hvis de blødningene holder på litt. Det har de gjort med meg. Altså i godt over 1 uke.

Vi kommer oss gjennom dette, og vips så er vi i 2. tri..

VI KLARER DETTE!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke få SAGT hvor mye jeg gleder meg til jeg kan logge inn på 2. trimester - og føle meg litt TRYGG!

siden du blir satt litt tilbake på ul i forhold til den utregningen du får av å regne etter siste mens og syklus, oppdaterer du Min Side slik at den blir riktig? Eller? Jeg har ikke gjort det ennå, men vurderer det, slik at jeg ikke gleder meg for tidlig (det ville jo som kjent være helt utenkelig for en så krisemaksimerende som meg...). Skal jeg begynne å si at jeg er 7+5 som ul viser, eller si 8+4 som jeg "egentlig" er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, har ventet litt med det. Men har det i bakhodet. Det kan jo være alternativ 2. Att babyen bare vokser i rykk og napp... MEn sier de det samme på tirsdag så setter jeg den nok tilbake. Da blir jeg her 1 uke til da vettu =)) Er jo så koselig her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jada, mye hormoner og veldig stor grad av frykt, men stort sett hyggelig. Mange fine jenter her. Jeg tror jeg kommer til å skru "tiden" tilbake hvis alt går bra. Akkurat nå blør det mye igjen, men satser som sagt fremdeles på at det kommer av undersøkelsen og at det snart gir seg. Prøver å rydde litt og hører på radio, må få tilbake livet mitt litt igjen jeg også.

Var det sånn at du bodde i Vestfold?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...