Alkoholtrollet i familie - noen med erfaring ??

[Anonym bruker]

Jeg har et spørsmål og et dilemme som nok er for alvorlig og omfatende til å legge et innlegg inn her som anonym.

Men så vet jeg at så mange kloke mennesker her inne....

 

Min mor har drukket mye fra jeg var ganske liten, hun har hatt mange sorger i livet sitt, og har tydd til flaske i forbindelse med dødsfall i familien. Jeg har naturlig lidd en hel del i forbindel med dette.

 

I alle år etter at jeg er blitt voksen har jeg hatt problemer når hun drikker, angsten kommer og jeg er livredd for at hun skal starte krangel el. lage bråk. Nå er hun på besøk og i går ble hun ganske full , det var flere til stedet som ikke kjenner henne og jeg klarte å lage en sene, uten at hun egentlig gjorde noe galt. Men jeg klarer ikke å styre meg, jeg er så anspent og redd for at hun skal begynne å krangle og bli ekkel at jeg på en måte komme i forkjøpet...Vanskelig å forklare..

 

Idag har jeg sagt at hun må rett og slett slutte å drikke i nærheten av meg, ellers så kan ikke ha mer kontakt med henne....

Men hun skjønner meg ikke, hun innrømmer ikke at hun har gjort masse dritt mot meg i fylla...Det hun gjør er bare å lager dårlig samvittighet på meg, hun er veldig selvsenterisk, slik har hun alltid vært..

 

Hva ville dere ha gjort ? Kuttet ut deres egen mor hvis hun ikke slutter og drikke i deres nærvær...

 

Dette ble langt..Håper noen orker å svare takk:-)

 

 

 

 

 

 

Tusen takk for svar..

 

 

 

[Anonym bruker]

Føler meg deg og skjønner hva du mener, jeg har en mor som bruker hver anledning hun kan ved å drikke alkohol, er det fredag/lørdag kan man drikke, har man bursdag kan man drikke, er det jul/påske kan man drikke masse, er det sol må man feire med en liten en osv....Og hun blir absolutt ikke koselig å være i nærheten av når hun drikker, blir bråkjekk og stygg i munnen og veldig sårbar, så man kan ikke si en dritt uten at det blir "stakkar meg".

Vet heller ikke helt hvordan jeg skal få sagt det, for dette er absolutt ikke noe mitt barn skal vokse opp i. Jeg har forklart at jeg ikke helt liker drikkekulturen i det huset, og på en måte virker det som om hun skjønner meg, men det hjelper ikke.

Nå er det sånn at vi skal lage egne tradisjoner når babyen kommer, og denne julen skulle vi vært hos mamma, men blir hjemme, neste år er det hos pappa, noe som er kjempekoselig. Jeg har bare ikke lyst til å være hos mamma, hvordan forklarer man det?

Jeg er også veldig var i mors nærvær når hun drikker, klarer ikke slappe av og kose meg, er anspent som deg, dette grunnet dårlige erfaringer når det gjelder henne og alkohol.

Nei, vi får nok gi disse mødrene våre et valg, så får det briste og bære.

Lykke til, for alt vi vet kan det jo hende vi får mer forståelse enn vi tror, om ikke skal jeg faktisk klare å leve med at hun velger flasken i steden for datter og barnebarn, sånne folk er jeg ikke interessert i å forholde meg til resten av livet uansett.

[Stratos med 3 barn]

Hei

Har hatt noen periodedrankere her i slekta ja....!

For det første; stol på deg selv! Det er helt klart at du har den rette oppfatningen av situasjonen slik den fremstår for deg, så la deg ikke overtale/få dårlig samvittighet etc av din mor! Hun har jo selvfølgelig en oppfatning av at hun ikke har et problem... Det er jo desverre deres største problem!

Min mor slo selv hånden av sin far og det har ikke hatt udelte positive konsekvenser, spesielt ikke etter at han døde. Min mor ble da full av dårlig samvittighet.

Hadde jeg vært deg hadde jeg ringt anonyme alkoholiker, Vangsæter etc da de på disse stedene vet hva du prater om. De kan hjelpe og råde deg riktig og er du heldig får du din mor til å innse sine problemer, slik at dere på sikt kan få et hyggelig forhold.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for råd jenter :-)

Mamma skjønner ennå ikke problemet, hun bare går rundt her og er sur...Prøver å sette meg inn i hennes situasjon. Jeg har en ganske stor sønn og hadde han lidd under drikking som jeg gjorde i oppveksten, hadde jeg garantert skjønt det om han kom til meg og ba om slutt på drikkingen i voksen alder. Men det er vel slik folk med alko.problemer er, de innser ikke sitt eget problem. Men så er hun jo så snill på mange andre måter, huff det er veldig blandede følelser her...Har iallfall bestemt meg for at jeg skal unngå henne i alle situasjoner der det er alkohol i bildet, nå vil jeg ikke plage meg selv lengere..

 

HI

[ettie]

Heidsann.

 

Kan virke som vi er i en temmelig lik situasjon, bare at her er det min far det gjelder. Jeg har satt foten ned for lenge siden og sagt at jeg ikke er interesert i å snakke med han når han drikker. Det betyr når jeg er der fysisk men også tlf samtaler osv.

 

Han sjønner selfølgelig ikke helt hvorfor, men har etterhvert lært seg og respektere mine ønsker. dersom han alikevell ringer og er full, får han grei beskjed om at vi snakkes når du er edru, så legger jeg på.

 

Vi har ingen ting og skamme oss over. Det er våre foreldre som har et problem og det skal overhode ikke gå ut over oss!

[vims-74]

Så lenge du er i ditt eget hjem er det dine egne regler som gjelder, og om du forteller mammaen din at du har et problem med at hun drikker, så får hun godta det, og godta dine regler. Jeg ville rett og slett sagt at "sånn er situasjonen, skjønn den eller ikke, men sånn vil jeg ha det, og vil du ikke følge mine regler så får du komme tilbake på besøk når du har fortsått"

De aller fleste mennesker med et alkoholproblem skjønner ikke at det er noe problem, og skjønner derfor ikke at andre kan ha problem med det, og i sånne situasjoner må man jo bare sette foten ned...

Lykke til

[Anonym bruker]

Forstår akkurat hva du mener..har en slik mor selv...hun har drukket seg gjennom hele mitt liv...hun har tilogmed ødelagt sitt siste ekteskap pga av alkohol. Hun har aldri forstått at hun har problemer med alkohol og vil aldri innrømme at hun ødela vår oppvekst.Gjennom hele mitt liv har hun klaget på min onkel og min far at de er alkoholikere men at hun selv har et problem forstår hun ikke...

 

Min mor er mye sint og det har hun alltid vært. Hun mistet sin mor da hun var 17 og tror det var da hennes problemer oppsto. Senere så døde hennes far altså min morfar da jeg var tretten og da gikk alt nedover..før det var ikke et problem hver dag men det ble det da, hun begynte å drikke hver dag og det var et mirakel hvis hun fant senga eller huset dagen etter..hun kunne forsvinne i flere dager før hun dukket opp igjen. Husker en gang vi ble oppringt av sykehuset der mamma hadde vært ute på sykkeltur i fylla og datt og havnet på sykehuset...

 

Min søster ble flyttet til fosterfamilie på østlandet etter dette og jeg bodde i fosterfamilie i stavanger. Hun forstår fremdeles ikke at hun har såret oss med sin oppførsel...etterhvert ble det dødsfall på dødsfall på dødsfall i familien min....onkel, min fars kjæreste, min farmor, min far, mitt søskenbarn, min mors bestevenninne.

 

Min mor ble psykisk syk pga av alt dette og innlagt på psykriatisk sykehus...hun ble frisk men veldig bitter etter alt dette og blir sint på meg for alt og ingenting, alt er min feil sier hun. Sluttet å ha kontakt med henne i ett år for hun stjal konfirmasjonspengene mine til å drikke...fremdeles snakker hun om det året og at jeg var fæl ikke hun.

 

Jeg hadde en slik situasjon du forteller om på bursdagen min og i fjor 17 mai...slike dager er alltid dager jeg blir anspent vet aldri hva hun kan finne på...

 

Jeg har lyst å kutte ut min egen mor hele tiden, prøver å ha henne litt på avstand heller, akkurat nå er det litt vanskelig for hun har kols og hun blir snart innlagt på psykriatisk igjen pga at hun ikke slutter med alkoholen...jeg tror desverre aldri hun vil innse at hun har problemer med alkohol eller noen andre ting og jeg prøver heller å ha henne på avstand..

 

Hun får ikke drikker hjemme hos oss og vi har sendt henne hjem utallige ganger pga det, men hun lærer aldri...jeg vil gjerne kutte henne ut en gang for alle, men jeg klarer det ikke, hadde jeg vært deg hadde jeg ikke latt henne drikke i nærheten av deg, jeg hadde sendt henne på dør hver gang hun prøver seg, nulltoleranse der. Kuttet kontakten hadde jeg ikke gjort, heller holdt henne på avstand slik jeg gjør med min mor, prøv å ikke la ting hun sier gå inn på deg. Hvis det likevel gjør det ,hadde jeg hatt en "timeout" fra moren din..det har jeg hele tiden. Det vil si en periode der du ikke tenker på henne og ikke snakker med henne. ikke svare på meldinger eller telefoner. Ta opp kontakten igjen når du føler deg klar, og ik ta henne altfor langt inn i livet ditt.

 

det ble langt dette men føler med deg...håper du har noen rundt deg til å støttet deg i alt dette...lykke til med ditt valg...velger å være anonym for nå...