Jompi 24/08 og fødeklar! Skrevet 26. august 2006 #1 Skrevet 26. august 2006 Er så utrolig frustrert.... Jeg bor hjemme med mamma og lillesøster har akkurat flyttet 9 mil bort fra oss for å gå på skole. Vi har en katt som er 8 år gammel. Han er tydelig redusert, i flere år har han mistet noe usedvanlig mye hår (som i tillegg er hvite) sommer som vinter. Vi må legge håndklær over vippestol og alt utstyr for at det ikke skal bli så masse hår der babyen skal være... Han går rundt i huset og mjauer skikkelig panisk på en måte, akkurat som at det er et rop om hjelp eller noe.... Så nå den siste uka har han fått en slags byll oppå hodet som det etter hvert har kommet verk ut fra. Og her en dag lå han på sofaen, og da kom det ut så masse gult fra øyet at det drypte ned på sofaen og han begynte å slikke det opp igjen.. Problemet er at jeg er den eneste som vil ta livet av den. Mamma er enig, men søstra mi på 17 må jo tas "hensyn" til fordi hun er så følsom og glad i dyr. Men jeg er to dager over termin, og har absolutt ikke lyst til at babyen min skal fødes i et hav av hvite kattehår og bakterier som drypper nedi sofaen!! I tillegg er vi i familien veldig disponert for allergi og astma, og det tenkte jeg at jeg ville forebygge tidlig slik at min lille blir skånet mot det. Ringte dyrelegen, men hun hadde permisjon i tre måneder, og jeg kan ikke reise avgårde 5 mil med en katt i min situasjon...... Huff...dette begynner å plage meg skikkelig..
Allean, Fia og lillebror Skrevet 26. august 2006 #2 Skrevet 26. august 2006 uff unnskyld meg men nå ble jeg fakisk ganske provosert. Har ikke den stakkars katten deres rett til å leve kanskje? Åtte år er jo ingen alder for en katt. Ta den heller med til dyrlegen for å behandle den. Kanskje den kan få noe annet for så den ikke reker så mye lenger. Man kan ikke ta livet av katten bare fordi det ikke passer så godt å ha katt lenger.
Gjest Skrevet 26. august 2006 #3 Skrevet 26. august 2006 Jeg skulle råde deg til å ta den med til dyrelegen, men skjønner at det kan bli litt vanskelig.. Kan ikke din mor ta den til dyrelegen? Det høres jo ut som den lider og trenger noen til å se på den. En skal jo ikke holde dyr i live for enhver pris. Det er dyreplageri. Kanskje din søster vil endre mening etter en uttalelse fra dyrelegen? Om hun virkelig er glad i dyr, så gjør hun det som er best for katten og ikke for henne. Den høres uansett ut som den trenger å komme til en dyrelege, så du bør få noen til å kjøre den avgårde. Ekkelt om den plages. Spør en god venninne eller en slektning om ikke din mor kan. De vil nok skjønne situasjonen. Det er jo værst for katten. Den har ikke mulighet til å fortelle hvor det gjør vondt.. Lykke til! Håper det ordner seg!
**Tingeling** Emma06+June08:) Skrevet 26. august 2006 #4 Skrevet 26. august 2006 Huff stakkars katt!! Men har dere tatt den med til dyrlegen tidligere?? Man må jo iallefall ha prøvd *alt* før man vurderer å ta livet av den.. Kan jo være den byllen er noe alvorlig som påvirker måten den oppfører seg på, og kanskje også grunnen for at den mister hår o.s.v.. Nei ville fått den til en sjekk.. Og om ikke du kan kjøre den, så bør dere få noen andre til å gjøre det.
Jompi 24/08 og fødeklar! Skrevet 26. august 2006 Forfatter #5 Skrevet 26. august 2006 Jo jeg skjønner jo at den har rett til å leve, men har den godt av å leve? Situasjonen ville nok vært litt annerledes hvis ikke jeg venter baby... Mamma har nylig operert og kan ikke kjøre og venner og bekjente har en del å stri med selv virker det som.. Men det er jo så provoserende. Søstra mi bryr seg ikke om katten, og orker ikke klappe den fordi den er så ekkel. Så egentlig er det jo bare jeg som bryr meg om hvordan den har det! Jaja, det blir vel en ordning på det.. Skjønner på innlegget at jeg er litt nedstemt i dag. Får ta det som et fødselstegn:)
Boulengerina Skrevet 26. august 2006 #6 Skrevet 26. august 2006 Jeg er nok så "følelseskald" at jeg hadde tatt livet av den.. Er glad i dyr, men det dyret der hørtes ikke ut som om det hadde det godt.. rett og slett..
Stratos med 3 barn Skrevet 26. august 2006 #7 Skrevet 26. august 2006 Lever denne meldingen til søsteren og moren din a!!!! Og lesen sjøl å!!! Man skaffer seg ikke dyr for sin egen forlystelse!!! Man skaffer seg dyr og koser seg med de så lenge de lever og har det godt, MEN når den dagen kommer at dyret ikke lengre har det bra tar man den til en veterinær for undersøkelse!! At din søster er så glad i dyr er jammen i meg det dummeste jeg noen gang har hørt!!! Er man glad i dyr klarer man nemlig ikke å se et dyr lide!! Og hvorfor i alle dager er ikke denne katten tatt til veterinær for lenge siden (om den ikke er det uten at du skriver det da)? Dyreplagere er dere!!! Kanskje den katten kunne vært reddet den, men nå spørs det vel.... Uansett; jeg føler ikke med noen andre av dere enn katten! Og jeg hadde sporenstreks satt meg i bilen og kjørt 5 mil - no problem!!! Hva er så spesielt med din situasjon? Jeg skulle ha føda på mandagen som var jeg, men jeg skal love deg om jeg hadde kommet i nærheten av den katten hadde det ikke stoppet meg for å kjøre til veterinæren nå "i min situasjon"!!! Hvor bor du? Skal komme å kidnappe den katten og få en slutt på lidelsene dens jeg! Jammen aldri hørt makan til tull!!! Og IKKE NOE gjør meg mer hissig enn dyre og barnemishandlere så det er sakt. Så kom igjen alle dere som nå blir sinna fordi jeg er sinna - make my day!!! Dette er nemlig det aller værste jeg har lest her inne på bim noen gang!!! Og du jompi får bare kaste seg i bilen med en j... gang!
lykkeligmed3 Skrevet 26. august 2006 #8 Skrevet 26. august 2006 Stakkars dyr burde vært avlivet. Det er ikke meningen at den skal gå å lide på den måten. Jeg er enig med deg jeg.
Stratos med 3 barn Skrevet 26. august 2006 #9 Skrevet 26. august 2006 Og en ting til! Gjør den katten en tjeneste! Avliv den!! Dere er ikke skikket til å ha dyr og bør heller aldri få det igjen! Ja, alle dyr har fortjent en ny sjanse og veterinærbehandling osv for å kunne leve noen år til, men det kan i hvertfall ikke bli i familien til jompi!!! Og ingen her kan vel se for seg de "i deres situasjon" gidde å finne et nytt og godt hjem til den katten heller? Nei, da må det være å foretrekke å være død spør dere meg!!!! Der vil katten i hvertfall aldri mer bli plaget eller neglisjert på det groveste slik den blir nå!
Meesah og HattiFnattene♡ Skrevet 26. august 2006 #10 Skrevet 26. august 2006 jeg er fullstendig uenig. 8 år er ingenting for en katt. Dere kan i det minste ta den med og se hva som er galt. Hvis det er noe som kan fikses så burde dere jo være anstendige nok til det. Og ang astma og allergi. Det har vi mye av i familien også, og barnet ditt har bare en fordel av å bli født til et dyr. Da har barnet større sjangs for å bygge opp motstandsdyktighet. Det er en myte at man skal kvitte seg med dyr for å unngå allergi. Datteren min har astma, vi har to katter., Det har vi hatt siden hun var født og hun reagerer ikke på de. Søsteren min har også astma, og moren min har fem katter og to hunder. Søsteren min blir ikke påvirket av det, og hun har hatt ganske alvorlig astma siden hun var 9 måneder. Astma kommer IKKE automatisk av dyreallergi..Men siden dere har dette i familien burde du jo vite dette.. Men jeg vil faktisk tillate meg å kritisere dere som dyreeiere. Jeg synes det er dyremishandel at dere ikke har tatt med katten til dyrlegen når han er i så dårlig form. Antagelig har han fått et sår i hodet som det har gått verk i, noe som fint kan ordnes, kanskje han har fått øyekatarr..det kan også ordnes. At han røyter mye kan være fordi han er stresset o.l Dere kan i det minste undersøke ham.
vims-74 Skrevet 26. august 2006 #11 Skrevet 26. august 2006 Jeg er enig med mange her, denne katten burde vært hos vetrinær for lenge siden, den er jo helt tydelig syk.. En annen ting er at det å skulle ta livet av et dyr for å "forebygge astma og allergi" er en patetisk grunn, forskning viser at det å ha dyr med måtehold slett ikke gjør barn mer disponert for dyreallergi, og det trodde jeg de fleste som var glade i dyr og hadde litt peiling, visste om. Men få nå iallefall den stakkars katten til vetrinær, enten får katten behandling så dere slipper væskende sår og bakterier, ellers så får katten slippe fordi den ikke kan behandles...
Jompi 24/08 og fødeklar! Skrevet 26. august 2006 Forfatter #12 Skrevet 26. august 2006 Tenkte jeg måtte inn å svare litt, var ikke meningen å gjøre noen så frustrert som dette her. Slik som jeg ser det "hva er i magen" så er vi vel egentlig enige da, at katten bør avlives? Men det må jo gå an å si det litt mer avslappet enn det jeg syns har blitt gjort her. Må få sagt det at katten er ikke mishandlet og den blir behandlet bra av oss. Plagene til katten bunner i slåsting og natterangling. Grunnen til at jeg skrev det her var å se om folk var enig i mitt synspunkt. For her hjemme blir jeg motarbeidet. Og ærlig talt, jeg kan faktisk ikke bare ta med en katt som ikke er min til veterinæren og drite i andres følelser? Forresten; er ikke det like mye dyremishandling å bortplassere en katt som har bodd på samme sted i 8 år?
Gjest Skrevet 26. august 2006 #13 Skrevet 26. august 2006 Æsj å mei... Blir kvalm jeg.. Takler rett og slett ikke katter jeg da..Mamma og lillesøstra mi har tre katter som er overalt. Likte katter før, men så hadde jeg en vaskehendertvangstanke som tenåring, og det ødela hele kosegreiene med katter. Men når det er sagt, så er det jo klart at den katten til lillesøstra di er alvorlig syk.. Som min gamle far sier: det er bedre å knerten en at den skal gå rundt å lide. Siden det er så vanskelig å få tak i veterinær, mener nå jeg at det er best å avlive han. Ellers må du ta litt tak i søstra di og få ho til å ta litt ansvar... Skjønner deg godt, hadde akkurat følt det samme som du!
Nr.2 kommer 1.sept. 06 Skrevet 26. august 2006 #14 Skrevet 26. august 2006 Stakkars katt!!! Du sier hvorfor ta med katten til veterinær når den ikke er din?? Du bor jo der sammen med katten, gjør du ikke det? Om ikke søsteren din som er så glad i dyr tar den met til veterinæren, så gjør du det siden du er så bekymret for barnet ditt. Å velge den letteste vegen, ved å avlive den, er ikke alltid så lurt. Stakkars katten den er bare syk og trenger hjelp, selv om ikke katter kan snakke høres det jo ut som om den har jo prøvd å si ifra ved å mjaue panisk, Hallllooo våkn opp! For gudsskyld, send katta til veterinær, han/hun kan avgjøre om den lider såpass at død er det beste for den.
Gjest Skrevet 26. august 2006 #15 Skrevet 26. august 2006 Jeg er kattevenn og henger meg på.. det er slett ikke sikkert katten trenger å avlives på grunn av håravfall, byll og litt verk.. jeg har hatt katter hele livet mitt, og den som var ukastrert hann kom stadig hjem med rifter og sår som det kom verk i. Sånn som jeg ser det er det vanlig å ta dyret til vetrinær når det ikke er friskt, det er iallefall jeg vant med.. Hvis du ikke vil kjøre selv kan vel noen hjelpe deg? Du bør vel dra til vetrinær uansett om det er for undersøkelse eller avlivning, eller hadde du tenkt å avlive den selv?
Gjest Skrevet 26. august 2006 #16 Skrevet 26. august 2006 Nei, jeg er ikke enig i at dyret bør avlives på bakgrunn av de småtingene du beskriver, men jeg synes absolutt han burde fått en tur til dyrlegen. Hvis det er snakk om sykdom som reduserer dyrets livskvalitet til null bør han avlives, intill da har eieren faktisk forpliktet seg til å ta seg av det...De kan nok ikke kastes når de ikke er søte lenger, sånn kan man ikke behandle levende vesner.
Gjest Skrevet 26. august 2006 #17 Skrevet 26. august 2006 Er iallefall enig i at den katten MÅ til dyrlegen.Slik den har det nå er det dyremishandling å ikke gjøre noe.Ellers så kan den jo bli frisk igjen med hjelp.trenger ikke avlive den.Pluss at nyere forskning har vist at unger som lever med dyr ikke får like lett astma som de som ikke har dyr.
Stratos med 3 barn Skrevet 26. august 2006 #18 Skrevet 26. august 2006 Jompi 24/08 og fødeklar! : Dyremisshandling er ikke bare slag og spark vet du, men også når den ikke får den hjelpen den trenger (som veterinærhjelp). Den er vel heller ikke kastret den katten da? Iom den streifer og sloss sånn, det er faktisk også noe en veterinær ville ha anbefalt dere for lenge siden om dere hadde tatt den dit. Og noen ganger må man av hensyn til dyret neglisjere eieren og det hadde faktisk feks mattilsynet (dyrevernet) gjort i denne saken. Driti i dere som eiere, tenkt på katte og tatt den til veterinær. Det kan du fint også gjøre ovenfor søsteren din! Det hadde jeg gjort uten å nøle et sekund, så fikk a heller prøve å anmelde meg etterpå... Hun kommer ingen vei med det!!! Og når det er sakt er jeg ikke for at DERE skal omplassere den katten fordi dere ikke er skikket til å ha katt og antagelig heller ikke vet å finne et nytt godt hjem til den. På kattehusene til dyrebeskyttelsen rundt forbi vet jeg det er fullt og med den empatien og sympatien dere viser den katten har den det vel bedre dø enn levende! MEN utover det er ikke 8 år noen alder for en katt! Har selv tatt over katter og bikkjer som er på den alderen (og som har hatt eiere som deg), så det alene er ingen unnskyldning for avlivning! Men hva i alle dager skal dere med den katten som tydelig bare er pain in the ass for dere? Jeg bare undrer.... Og jo, jeg hisser meg opp og kommer til å fortsette med det for makan til mange unnskyldninger og tull har jeg sjeldent lest! Få opp øya, se forbi deg selv og hjelp heller den stakkars katten! Han trenger deg, så bruk nå heller tiden din på han enn på bim!!!
Stratos med 3 barn Skrevet 26. august 2006 #19 Skrevet 26. august 2006 Alle dere som mener disse menneskene skal beholde denne katten: Er dere smårare eller? Hele saken beviser jo at de ikke er skikket til å ha katt! Enig i at de har dårlige argumenter for avliving - jeg har selv kun omplasseringsdyr og de har også vært på den alderen og eldre, men jeg vil i hvetfall ikke den katten så vondt at den skal leve mer i den familien som sitter å lurer på om den er syk! Nei, da har han det bedre død enn levende, også håper jeg den familien innser at de ikke bør skaffe seg noe slags dyr, noen sinne, ever!
Gjest Skrevet 26. august 2006 #20 Skrevet 26. august 2006 Klart dette dyret hadde hatt det bedre om det hadde vært ønsket, men mener du virkelig at det er bedre å være død? Det klarer jeg ikke å gå med på. Liv er tross alt verdt mye enten det er en katt eller et menneske..
Gjest Skrevet 27. august 2006 #21 Skrevet 27. august 2006 Nei... Ka e det som skjer???? Stakkars menneske da. Ho spør jo bare om hva ho skal gjøre?!! Skjønner ho så absolutt godt! Synd er det jo på katten også, men.... Ho tar nå mere ansvar en lillesøstra si og mora da. Og det er ikke hennes katt en gang. Og som gravid skal man jo ta forhåndsregler når det gjelder katter. Noen som husker toksoplasmose? Du må nok prøve iherdig for å få overtalt mora og søstra di. De ser visst ikke alvoret her. Ønsker deg lykke til og håper dere finner en løsning
Anonym bruker Skrevet 27. august 2006 #24 Skrevet 27. august 2006 Hei Kjære deg... Nå må jeg først og fremst si jeg er veldig dyre kjær...MEN og veldig gla i barn.. Har du tenkt på all smitte katten drar med seg???Du er klar over faren for toksoplasme og at katter har en lei tendens til å være varme søkende og derfor vil søke barnet ditt sin krybbe/vgn etc og som oftes legger de seg oppå fjeset..?!?!?.Det kan jo lett resultere i oksygen mngel...Need I say more...?!?!? Anbefaler dere på de sterkeste å vurdere å la puse far få "sove" og eller så finnes det alternativer som omplassering etc... Du må tenke på barnet ditt...!og kykke til med forestående fødsel...!
Stratos med 3 barn Skrevet 27. august 2006 #25 Skrevet 27. august 2006 Jaggu må jeg si mange av dere er lite opplyste til å være så "opplyste". Jeg har selv to katter og alle leger jeg har pratet med sier at det å være livredd katter er helt idiotisk. Idiotisk fordi kattene har fått skylda for mye de ikke er skyld i. Det som er farlig på katten er møkka dens. Altså avføringen!!! Så hvis man ikke gnir katta i rompa og slikker på fingrene sine etter på, selv tar eventuell kattedo og ikke vasker grønnsaker o.l. fordi det kan hende en katt en gang i tiden har driti i den jorda, så skal det utrolig mye til for å bli smitta. Og hvorfor hyler man og skriker ETTTER at man er blitt gravid? Himmel, det kan være lurt å tenke og planlegge litt FØR kanskje? Her har vi tatt våre forholdsregler, ingen er blitt syke og kattene mine lever fremdeles her hos meg i aller beste velgående. Og jeg mener akuratt denne katten burde få slippe på en human måte hos veterinær, fordi det viser seg gang på gang at folk som ikke vil ha dyr, men som alikevell har det, gjør som disse menneskene her. Også er det desverre slik at katter er bortimot umulige å omplassere, for de av dere som har mulighet; ta dere feks en tur innom kattehuset til Dyrebeskyttelsen i Oslo, så ser dere hva jeg mener. Og jeg synes ikke HI på noen måte er flink og tar ansvar, for hadde hun gjort det hadde den katten vært behandlet hos veterinær for lenge siden og katten hadde vært ønsket i sitt eget hjem!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå