Gjest Skrevet 26. august 2006 #1 Del Skrevet 26. august 2006 Jeg har en utrolig snill kjæreste.. jeg vet han elsker meg og jeg elsker han over alt på jord... han viser meg kjærlighet ved å susse meg, kose og klemme, kaller meg verdens søteste navn, høre på meg når jeg forteller om drittdagen på jobb og kommer med råd... han trøster meg når jeg er leimeg og tørker tårene mine og holder rundt meg.. han er takknemlig fordi jeg rydder, vasker og lager mat... han er tolmodig når jeg kjefter pga hormonene....høres ikke dette bra ut?? jo, det synes jeg at det gjør... MEN.... På 3 mnd har vi ikke gjort noe enn å sitte hjemme... han har jobbet hver eneste dag i hele sommerferien min... lørdag og søndag og... han kan gjerne komme hjem igjen kl 20 - 22, selv om han begynner på jobb kl 08. Han har fast jobb og tok seg selvfølgelig ferie da jeg måtte jobbe.. i ferien sin dro han hjem til foreldrene sine til vestlandet... der var han 11 dager, mens jeg var hjemme alene og jobbet... han kom tilbake en søndag kl 22 på kvelden, dagen etter dro han som vanlig på jobb kl 08.. og etter det har han jobbet også hver dag... hver eneste dag.. jeg har ikke fått EN dag alene med bare meg og han på 3 månder. Og når jeg lurer på om vi kan dra ut og spise, sier han at han ikke orker... jeg spør om vi skal på kino, eller bare finne på noe en dag... bare gå ut en tur og gå litt... han sier han er sliten...noen ganger kommer han hjem kl 16 30, da han egentlig skal gjøre det... da tenker jeg at det blir deilig å være med han en kveld... jeg forbreder fotbad, tenner på lys, setter på musikk og tenker at nå skal vi være litt kjærester og skal kose oss... MEN.. når naboen hører at kjæresten min kom tidlig fra jobb kommer han ved 20 tiden med øl .. og jeg får ikke en liten stund med han... og det gjør meg sååå leimeg, og nå som jeg er gravid, trenger jeg mer oppmerksomhet, forståelse, omsorg... og jeg føler at kjæresten bryr seg 0 om hvordan jeg har det.... han gir blanke f i at jeg vil ha litt tid med MIN kjæreste... jeg vil så gjerne finne på noe med han... men han vil ikke, ellers så passer det ikke... og alt må mases om.... det tok meg 2 uker å be han om å gå på tur med meg.. da masa jeg og masa, helt til han ble sur og sa : JAVEL!! slutt å mas... turen var ikke koselig... for han var jo sint... det skjedde igår.. så når vi kom hjem igår, løp jeg på soverommet og hyyyyylgrein fordi jeg hadde det så vondt... og han kom etter og jeg fortalte hvordan jeg følte det, sa alt jeg hadde i meg og sa til og med at hvis ikke jeg var gravid med han, hadde jeg gått fra han for 3 mnd siden.... trur han forsto alvoret... igår kom naboen igjen med en sixpack med øl... etter ei øl spurte naboen om han skulle han ei øl til... kjæresten sa nei takk, og sa at han må snart legge seg fordi han skal (selvølgelig!!!!! ) på jobb imorgen.. altså idag... da gikk naboen... men vi lå og koste i 2 timer før vi la oss.... jeg ble så glad i går... fordi han på en snill måte "kastet" naboen ut for å ha litt tid med meg.... det føltes deilig at i 2 timer blir vi ikke forstyrret..... men idag.. lørdag... er han på jobb igjen... før han gikk ut idag, spurte jeg om vi kan si at det er middag kl 17... å nei, det kunne vi ikke si.. for han kom til å være på jobb lenger... var så mye å gjøre der nå.... beklager at det ble så langt.. men jeg hadde bare behov for å få det ut... takk til alle som leste.... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 26. august 2006 #2 Del Skrevet 26. august 2006 Hvilken jobb er det typen din har? Istedenfor å mase bør du sette deg ned å fortelle hva du mener og føler. Spør om han kan sette av en kveld i uken til dere. Kanskje fredagskveden kan være date-dagen deres. Si at det betyr mye for deg. Om dette ikke kommer i orden før fødselen vil jeg si at dere har store problemer i vente. Det er vanskelig å ha press både på jobb og hjemme. Men det kan da ikke være så vanskelig å si nei til overtid en dag i uken. Ros han mye de gangene han får tid til deg. Man vil jo ikke skremma ham bort med mas heller. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Circe Skrevet 26. august 2006 #3 Del Skrevet 26. august 2006 Jeg forstår frustrasjonen din veldig godt. Desverre tror jeg at det er mange menn som tror de kan fikse og reparere i ett par timer, og så er det bra. Så går de tilbake til den gamle rutinen. Har hatt samme lekse her hjemme. Min er riktig nok mye hjemme, men det er noe med kvaliteten når han er her... Terp litt mer.. ikke gi deg. Fell flere tårer. Si at det bør bli bedre over tid. Ikke bare en gang i mellom. Man trenger omsorg. MAn trenger å føle at man betyr noe. Det er veldig viktig. Jeg føler meg ihvertfall alt for ung til å leve som ett gammelt ekteskap. Dette blr kanskje litt rotete, men håper du forstår hva jeg mener... Det er ihvertfall viktig at dere får tid sammen, og at den tiden er av god kvalitet Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Skrevet 26. august 2006 #4 Del Skrevet 26. august 2006 tusen takk for svar kjæresten er landsbruksmekaniker, og nå er det visst sesong og det er masse å gjøre... og det er greit... jeg forstår.. men jeg har en 9 mnd sesong-graviditet og jeg trenger ekstra omsorg og kos nå... jeg har snakket med han og fortalt hvordan jeg akkurat har det.. og at det må gjøres noe med.. for for meg er det et problem... så tenker jeg.. er det slik jeg skal ha det resten av livet? skal jeg ta barnet i leke og dyreparken alene hver gang, fordi pappa jobber... ?? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Skrevet 26. august 2006 #5 Del Skrevet 26. august 2006 og en ting til... jeg er strax 19 år... jeg er for ung til slik liv.... han er 25 og litt mer.. hmm... rett og slett kjedelig! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Circe Skrevet 26. august 2006 #6 Del Skrevet 26. august 2006 Ja, da tør jeg påstå at du ihvertfall er for ung til å ha det sånn... Det høres ikke noe koselig ut det du beskriver.. Forstår at du lurer på hvordan det blir framover... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Skrevet 26. august 2006 #7 Del Skrevet 26. august 2006 og det er skummelt.. er redd at følelsene blir mindre, at jeg blir ordentlig lei hvis ikke det blir noe forandring på det.... uff, nå klager jeg bare hehe.. hormoner spiller vel sin rolle her og... får vi håpe... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Circe Skrevet 26. august 2006 #8 Del Skrevet 26. august 2006 Bare klag du!! HAr du all rett til!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Skrevet 26. august 2006 #9 Del Skrevet 26. august 2006 HORMONER altså... blir sint på dem og jeg Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Circe Skrevet 26. august 2006 #10 Del Skrevet 26. august 2006 Skjønner deg... Sett deg ned og skriv ett brev.. Dette høres sikkert veldig terapautisk ut, men det kan faktisk hjelpe. Skriv ned alt som ramler ned i hue på deg. Og så legg det vekk etterpå Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Skrevet 26. august 2006 #11 Del Skrevet 26. august 2006 OK Takk fordi du leste og svarte meg! snilt gjort av deg... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Circe Skrevet 26. august 2006 #12 Del Skrevet 26. august 2006 Derfor vi er her inne vettu.. Masse lykke til. Dropp innom innimellom da... Gleder meg til å følge deg ;-)) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå