Andre som kvier seg litt også til å bli gravid?

[Gjest]

Å gjennomgå 1 trimester en en vanvittig påkjenning med mindre man har nerver av stål eller er sånn "å, jeg bryr meg ikke så mye, går nok bra og gjør det ikke det så prøver vi på nytt" type. Og slik er ikke jeg, og nervene mine er mer av myk, myk gummi enn av stål. I hvertfall siden mistet slik og jeg vet at jeg kommer til å få blødninger. For det har jeg hatt alle tre gangene jeg har vært gravid, heldigvis endte det bare i SA en gang da. Klart jeg vil bli gravid, men jeg gruer meg enormt til 1 trimester. All ventingen, ingenting som kan være med å si på hvordan det går inni magen der med mindre man er styrtrik og kan betille private ultralyder i ett kjør etter uke 6-7 (for før ser man ikke noe likevel). Ikke kan man høre hjertelyden, ikke kjenner man spark, alt man har å lite på er flaks og evt symptomer. Det er de lengste 8 ukene et nervevrak av en kvinne kan gjennomgå tror jeg...

[ღ♥ღVenterpåspireღ♥ღ]

Siden jeg aldri har vært gravid før, har jeg ikke tenkt så mye på det!

Men for dere som har mistet, forstår jeg godt at de første 12 ukene er en på kjenning! Kommer nok litt å tenke en del på, det hvis jeg blir gravid! Jeg har IKKE nerver av stål.. Men håper du blir gravid snart, å at 1 tri går smertefritt!!!

[Gjest]

Takk for det! :-) Er heldigvis "bare" 8 uker som blir en påkjenning da, de første 4 ukene er jo alt passert når man spretter inne der. Jeg har bestemt meg for at dersom jeg blir gravid igjen og kommer meg helt til uke 11-12 så skal jeg først prøve å overtale legen til å få en henvisning UL, eller betale en privat selv, for da vil jeg ha ro i sjelen. Er det liv i uke 11-12 så går det nesten alltid bra.

[ღ♥ღVenterpåspireღ♥ღ]

Det var jo lurt da.. Er spent på min reaksjon hvis jeg blir gravid! Siden jeg har litt problemer med angst fra før! Men føler men i veldig fin form om dagen, så det er ingenting som stopper meg!! c'',)

[Gjest]

Hvor i syklusen er du nå da?

[Lone35 =0)]

Skjønner godt at du kvier deg når du har opplevd å miste. Men heldigvis har du allerede gått fem uker av første trim når du oppdager det da. Jeg har liten trøst å gi fordi jeg ikke har opplevd å være nervøs i svangerskapene mine. Men gamle kjerringer har jeg hørt si: sitter det så sitter det. -Uansett alva, vi kan syte og klage og legge utvåre følelser her inne om det føles riktig. Lykke til :-)

[Alba44]

Kjenner meg så godt igjen i din beskrivelse, Alva!

Mistet i MA i 10.uke i vår og måtte til utskraping....

Trodde jeg kunne puste litt lettere ut etter at 8-9 uker var passert uten en dråpe blod, men der tok jeg så dessverre feil....

 

Derfor en det med skrekkblandet fryd å tenke meg gravid igjen....men: håpet om et barn er så inderlig mye større enn redselen min har jeg funnet ut..

 

En stor klem,

[ღ♥ღVenterpåspireღ♥ღ]

Eeeh.. litt usikker, trodde jeg ventet el, men så har jeg plutselig begynt å blø.. 3 dagen med friskt blod i dag! Så da er det nok tr som er på besøk igjen.. kun en uke siden sist!

[Gjest]

Ja jeg vet det at sitter det så sitter det, problemet er jo bare at vi vet ikke om det sitter... :-(

 

Klart jeg gleder meg masse til å bli gravid igjen, og å gå gravid, er så vidundelig flott med magen, alle sparkene og forventingene (kanskje ikke kvalme, halsbrann, bekkenløsning og slikt, men pytt sann), men akkurat 1.trimester skulle jeg mer enn gjerne hopper langt over! Jeg var nervøs i mine to første svangerksap også jeg da, eller jeg hadde en merkelig ro i meg i bunn, var mest overfladisk nervøs, men nå sist så var jeg bare nervøs og det gikk jo galt da.

[Gjest]

Hmmm... det var da rart? Håper du finner ut av det da!

[ღ♥ღVenterpåspireღ♥ღ]

Huff ja.. blir så usikker på kroppen min når sånt skjer!

Men får vel bare satse på at det er tr som er her, å se frem mot en ny pp..

[Nela]

Har egentlig ikke tenkt på det før, men etter å ha vært her og lest endel har jeg funnet ut hvor vanlig det er med sa og ma. Har nesten ikke hørt om noen før, så jeg trodde det var sjeldent. Må jo si at jeg har blitt litt mer nervøs, ja. Men så er det også et stort ansvar å ta seg av et barn, og det er jeg også litt nervøs for. Kanskje derfor jeg brukte litt lang tid på å slutte på p-pillene. Har jo egentlig hatt et ønske om barn ganske lenge.

 

Vi får bare krysse fingrene, og håpe at alt går bra. )

Alternativet er jo å ikke få barn...

[MathildeC]

 

Jeg har heller aldri vaert gravid, saa er ikke redd saann sett siden jeg ikke vet hvordan det er.. De gangene jeg har TRODD jeg var gravid og umiddelbart foelte meg kvalm, ble jeg litt redd. Men da var jo foer jeg hadde provd saa lenge.. Naa vet jeg jo at symptomene mine var innbildning! Saa jeg bare haaper og proever..

[Økologisk_knekkebrød]

Jeg tror jeg kommer til å være nervøs hele svangerskapet, men spesielt i begynnelsen fordi jeg da må øke medisindosen min. Er redd for ikke å treffe riktig dose, ikke få nok hjelp og oppfølging fra legen, osv osv.. Er også redd for at jeg kanskje kommer til å bli mer sliten enn jeg tror nå, samme gjelder etter babyen er født..

 

Men det kommer vel til å gå bra.

 

 

[Nehneh]

Gruer meg mest til slutten og da spesielt kateter *grøsser* og intravenøsene. Vet at det blir keisersnitt dersom jeg blir gravid igjen (begge barna var så store, og jeg så bitteliten at jeg måtte ta keisersnitt med dem).

Men jeg gleder meg til den store struttemagen, boblingen som etterhvert blir tydelige spark, samt se på babytøyet og forestille seg den lille lubne go'ungen som skal fylle det!

Lykke til allesammen!!

[Økologisk_knekkebrød]

Jeg gleder meg selvfølgelig MYE mer enn jeg gruer meg, det må jeg si!

[Gjest]

Ja, det gjør jo jeg også så klart, er bare akkurat de ukene i 1 trimester jeg ikke liker tanken på...

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Forrige gang var jeg ikke bekymret i det hele tatt, visste vel egentlig ikke hvor skjørt livet i magen kan være. Dessuten ble jeg sykemeldt med "døgnetrundtkvalme" og 5 spyrunder (i snitt) i døgnet, så da tenkte jeg i alle fall IKKE på det (nok å tenke på, feks å være i nærheten av do til enhver tid). Og når kvalmen var over var jeg langt uti 2.tri...

 

Men DENNE gangen! Nå er jeg langt fra gravid ennå, men merker jeg er mer nervøs nå på forhånd. Føler "alle" opplever ma/sa, og siden jeg ikke har hatt min "runde" så føler jeg meg ekstra sårbar. Selv om jeg vet jeg ikke må tenke sånn... Håper nesten jeg blir like elendig som sist sånn at jeg kan tenke litt som jeg gjorde: "kan da ikke ha så mye pes for ingenting"... Lenge leve naivitet )

[Heihvordetgår]

Jeg hörer egentlig inne på dette forumet som dere snakker, om men liker å smyge meg tilbake hitav og til for å lese hvordan det går med forskjellige som man "kjenner". Jeg har selv mistet 2 ganger nå, og vil ikke si at jeg er mer nervös nå enn tidligere. Förste gangen var jeg "naiv og visste ikke bedre". Så fikk meg et skikkelig slag i trynet. Derfor har jeg egentlig ingen forventninger i det hele tatt denne gangen, men regner med at denne gangen går det.

Graviditet går ut på mange tanker og fölelser. Det er den tingen i livet man har null kontroll over, det er kanskje derfor man er ekstra nervös den förste tiden. Men jeg tenker med meg selv at jeg tror aldri jeg vil slutte å väre nervös for å miste den lille selv etter at den er kommet til verden. Det er så mye som kan skje. Hvordan få h*n til å holde seg unna narkotika? Hva gjör man når h*n kommer hjem fra skolen og forteller deg at h*n blir mobbet? Osv.

Så jeg skal gjöre mitt beste denne gang for bare å nyte tiden, bekymringer kommer tidsnok senere.

Vi bare samtidig önske dere alle sammen lykke til. Og håper dere snart får ta bussen over til 1 tr.

[Gjest]

Jo, du har helt klart noen gode poeng der, jeg er så klart redd for at det skal skje barna mine noe, vet ikke hvor mange ganger de har klart å få hjertet opp i halsen på meg, men det blir noe annet likevel på en måte.

 

Håper på å hoppe på bussen over snart ja! :-)

[Gjest]

Vi får håpe på en positiv test Alva

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

er helt enig med eg alva... kjenner meg veldig igjen i det du skriver, selv vet jeg ikke om jeg har hatt en sa, men håper på det beste!!!

 

Og om vi må begynne å prøve på nytt, så kommer jeg til å være livredd for at noe skal gå galt!

 

Du er ikke alene...

[Rose -3. troll i 2012]

Det er ikke bare bare nei....

Les gjerne dette innlegget...

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/6087795

 

Ikke noe farlig altså..dreier seg bare om tanker om graviditet....

 

 

Rose 7+0

 

[Gjest]

Ja, der tok du jo opp noe også. Tenker mye på det samme selv. Vi har vært veldig heldige, to friske flotte barn, alt gikk bra, bare en mild svk.forgiftning i første svangerskap. Ble kjempelett gravid (1 og 3 forsøk), ble gravid uten å planlegge det en gang nå sist, men da mistet jeg jo. Om jeg blir gravid nå vil også angsten for om alt vil være ok med fosteret nok følge meg, hvor mye flaks kan et menneske ha liksom?

[Rose -3. troll i 2012]

Nettopp....dessuten er vi uheldige i alt annet.......kan liksom ikke være heldig her og uheldig i alt annet.....

 

"ulykkesfuglen"