da var jeg her også...frustrert og forvirret:(

[Silje's mamma]

Hei... Har lest mange innlegg her på denne siden, og først nå skriver jeg om min situasjon. Mange her inne skriver om barnefedre som ikke stiller opp eller vil ha noe med barnet og gjøre. I min situasjon er det motsatt. Han vil stille opp, til og med prøve å få meg og han til å fungere. Jeg er nå snart 6 mnd på vei, og vi har holdt kontakten jevnlig, men jeg merker at jeg ikke takler han i det hele tatt.. Nesten som å oppdage at jeg faktisk har vært i lag med en virkelig drittunge og ikke en ordentlig mann. Han var utro i starten av min graviditet, tok med seg denne jenta for å møte familien hans på fjellet i påsken, selv om han visste om min graviditet. Kom hjem og ville satse på meg og barnet, mens han fremdeles holdt på med denne andre jenta. Han har ødelagt det meste når det kommer til tillitt og følelser.. Nesten så jeg hater han.. Han gjør nå alt han kan for å gjøre opp for seg, men jeg føler meg så malplassert.. føler han gir meg oppmerksomhet fordi han nå forstår at han har mistet hun andre og jeg sitter her gravid med hans barn...second best=( Føler meg så forvirret og frustret... Heldigvis har jeg foreldre som støtter veldig opp..og nå har jeg fått kjøpt meg et rekkehus, og flytter inn om en mnd.. Barnefaren blir ikke med.

Vet ikke hva andre ville gjort, eller om det er noen andre som har vært i lignende situasjoner? Hva gjorde dere? Gav dere alt en ny sjanse?

Dette ble mye frustrasjon... men godt å få noen synspunkter om noen vil:) Hadde aldri trodd at noe slikt skulle skje, trodde min fremtid var sikret med mann og hjem og alt det der.. vet iallefall nå at en ikke er herre over sin egen sjebne..

selv om dette er tøft nå, håper jeg på noen solskinnsdager når tulla er født..

 

[helli]

Vet du ka. Ikke ta an tilbake. Det va jo han så har gjordt den store brøleren her. Eksen min fant seg også ei aen når eg fant ut at eg va gravid, men me komme aldri te å ver samen igjen. Han har et dårlig forhold med hu nya, men tør ikke sei det te meg fordi eg tror han e litt flau. Men eg har sagt te an at vennskap me meg komme ikke på tale(pga någe så skjedde i sommer).

Hvis du ikke føle for å prøva igjen med han må du ikke gjør det, for ditt eget besta. Det e feil å ver sammen med en pga av barnet sin skyld. Eg hadde ikke godtatt å vært ant best.

 

Men uansett så komme du te å klara deg utmerket aleina, har ei jenta på 6 så ikke har någe kontakt me faren å me har klart oss kjempefint te nå.

 

klem.

[Anonym bruker]

Ville du stolt på han igjen??Tenk deg godt om-og følg hjertet...Men husk at han har gjort det verste han kan gjøre mot deg i tillegg når du var gravid-enda verre syns jeg da.Og en gang utro-alltid utro....

Du fortjener å bli behandlet bedre enn det!!!

[Winterlady]

Huff...hadde sett på det som et så stort svik at jeg ikke vet om tilliten og følelsene noensinne kunne blitt det samme nei...spesielt det med at han tok henne med på fjellet og møtte familien.

Det som er viktig er nok likevel å finne ut hva du selv føler. Skulle dere satset på ny så måtte dere ihvertfall snakket mye sammen om det som har skjedd- han måtte jo i tilfelle overbevist deg om at det virkelig er deg han vil ha, og dere måtte også ha klart å legge bak dere det som hadde skjedd..noe ihvertfall jeg hadde syntes var vanskelig. Hvis følelsene dine for ham ikke er der lengre- så syns jeg ikke at du bør prøve "for barnets skyld". Da er det bedre at dere beholder samarbeidet, og at du satser på å møte en som etterhvert har nok kjærlighet til både deg og vesla i hjertet sitt.

Det kommer nok helt sikkert til å gå bra med deg .

[Silje's mamma]

Takker for gode svar! Er slik jeg også ser det, og jeg kommer ikke til å ta han tilbake.. om det noen gang skulle bli oss igjen vil tiden vise... Nå i første omgang har jeg ei lita tulle som jeg skal fokuserer på.. Disse mannfolka får komme i andre rekke! Håper nå en gang i fremtiden på en prins;) Det var godt å få tilbakemeldinger fra andre! Er så frustrerende når barnefaren gjør ALT han kan for at vi skal bli sammen, når han i tillegg har tråkka virkelig i salaten.. og med mine hormoner som noen dager syns det er godt at han bryr seg, mens andre dager hater han.. Nei..konklusjonen i min situasjon er at tiden vil vise hva som skjer..

Takk for alle svar! klem fra meg:)