lurte på deres meninger. trenger så mange svar så murlig :-)

[:::) Frøken Velferdsrett]

hva syns dere om å ha barna 50/50?

 

tror dere det er det beste for barna? eller er det best for barn og ha et hjem?

 

om vi går ut fra at begge freldrene er gode foreldre, bor i nærheten og har et ok samarbeid. og vi kan late som om barnet er 3 år.

 

[Anonym bruker]

Vet du, seriøst. Jeg synes barnet skal ha EN fast boplass, så kan FORELDRENE flytte hit og dit!

Var ikke det en god ide? Nei, det går nok ikke.

Men jeg tror ikke 50/50 er bra egentlig. Et hjem er best.

[:::) Frøken Velferdsrett]

det er blitt prøvd ut det du sier. at foreldre flytter inn og ut og barnet blir boende. men foreldrene har ikke greid og gjenomføre dette over tid. det har blitt for slitsomt.

 

grunnen til at jeg skriver inn her er fordi jeg lurer på hva dere med barn syns om en sånn ordning. jeg har ikke fått mitt lille nurk enda. så det blir lenge til en sånn løsning kan være aktuell.

 

men jeg prøver bare og få flest murlig synspunkter. så takker for din ;-)

[hummla]

Hei!

jeg tror på det at barn fint takler det å ha to hjem, et hos mamma og et hos pappa. Man skal ikke undervurdere barn.:0) Forutsatt at foreldrene kan snakke sammen og har en "felles forståelse " i forhold til barna. Med det mener jeg at barna slipper å stå i skuddlinjen for foreldrenes missnøye med hverandre. AT de ser at det er barna som er fokuset. Det er jo ikke slik at ved et samlivsbrudd blir plutselig pappa (og noen ganger mamma), mye mindre pappa og inkompetent til å ha omsorgen for sitt barn. Jeg mener at barnet behøver og har rett til å ha like mye kontakt medbegge foreldrene. Det er ikke vi mødre som "eier" barna ved et samlivsbrudd.

 

Jeg er selv mamma til 3 gutter og er gift, men vi (min mann og jeg) har snakket om denne problemstillingen. Slik at vi begge vet hva den andre egentlig synes,nå mens vi fortsatt er glad i hverandre. Vi har kommet til at den beste løsningen for oss, ved et evt brudd er at guttene skal bo 50\50 som et utgangspkt. Så skal vi heller tilpasse oss hverandre.

[Anonym bruker]

Etter at jeg ble stemor for 3 barn har jeg kommet til at det sannsynligvis oftest er best for barna å ha et hjem. Siden du ikke har fått barnet ditt enda, tror jeg dette er enda viktigere. I begynnelsen skal du vel ha barnet hos deg hele tida, amming, babyen trenger deg, og du trenger babyen. Jeg ville sett ting an i en forlengelse av dette, tatt ting som det kommer. Det må være hardt for dere alle å ikke være sammen i spedbarns perioden.

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Hei, jeg er stemor til en jente på 3 1/2 år. Hun bor hos oss annenhver uke altså 50/50. Da jeg møtte pappaen hennes var hun 1år og har bodd hos han annenhver uke siden bruddet. Vi bytter på søndager.

 

Det fungerer veldig fint for alle oss. Men vi er avhengig å samarbeide og det gjør vi. Bor i nærheten av hverandre. Hun går i den samme bhg uansett hvilken uke hun er hos hvem. Ytterklær følger veslemor, men ellers annet innetøy har hun begge steder.

 

Jeg har termin om 3 ukers tid, så da blir hun storesøster. Noe hun gleder seg veldig til:)

[Gjest marie-s]

Jeg er enig med hun som mener foreldrene bør flytt ut og inn. Jeg hører mange argument om at barn er flink å tilpasse seg osv. men vet man hvordan får desse barna de når de er voksene? Blir de rotløs, får de vansker med å slå seg til ro en plass osv.

Og som mange sier så er de avhengig av godt sammarbeid mellom foreldrene, men det er ikke alltid like lett etter et brudd, en av partene kan være såret....så når bruddet er over kommer det etterhvert nye partnere til og ikke alle av de har like lett for å tilpasse seg en slik situasjon.

Men om foreldrene kan bo veldig nært hverandre slik at barnet kan stikke innom den andre av foreldrene når de selv vil så hadde det vært topp.

[Rut Bram]

Så lenge foreldrene klarer å samarbeide fint, og er noenlunde enige om hvordan barnet skal ha det og enige om hovedprinsippene i barneoppdragelsen, så tror jeg at 50/50 kan fungere kjempefint. Det er opp til foreldrene om det fungerer eller ikke!