Akkurat nå virkelig hater jeg sambo !!!!!!!! :(

[Anonym bruker]

Hele uken har jeg sagt til ham at vi er invitert inn til foreldrene mine siden broren min ble 5 år på mandag. Alt og alle er invitert og det blir en skikkelig familiehelg. Vi er en godt sammensveiset familie som har det mye moro sammen. Og i IDAG sier sambo, nei jeg vil ikke men kan kjøre deg dit i morgen tidlig vist du vil!!!!!!! (tar ca to timer å kjøre dit) Det er utrloig viktig for meg at han blir med, for han er aldri med når familien min samles!!! Uff tårene triller og det har de gjort i flere timer nå han skjønner ikke at jeg ikke liker å dukke opp alene hver gang og at da kommer spm" Hvor er X" og jeg må finne på en unnskyldning til hvorfor han ikke er der. Nå har jeg sagt til han at vist han ikke blir med så sier jeg til familien at han ikke vil besøke de og være der i 2 dager, men neida det må jeg jo ikke gjør, si heller at det ikke passer sier han. DRITT LEI av at det LIKSOM ikke passer!!!!!

 

Har så mye sinne innimeg nå at jeg har lyst å knuse noe!!!!!!

 

Sikkert bare veldig hormonell her jeg sitter men anyway

 

Måtte bare få det ut av meg!!! Godt jeg har BIM her nå

[vimsa 79]

arrg. hadde ikke giddet å lyve mer for han hadde det vært meg. du har lov å være sint nå. uansett du får kose deg i helgen samme familien

[Chiquita Bananas]

Skjønner deg veldig godt !!

slik hadde jeg det med min eks !! Vi gjorde aldri noe sammen - var ikke gøy å forklare hvorfor han ikke var med. Men min forlovede er med på alt !! Og det er sååå greit - det er jo FAMILIE...

Når det gjelder familie greier uansett hvor kjedelig det kan være noen ganger så synes jeg at det er noe man faktisk ofrer og gjør av respekt for den man er sammen med og familien...

Håper han skjerper seg og blir med !!!

[Krepsen :)]

Heisann!

Du får si at det er helt greit at han ikke blir med, men at han selv må si til familien din hvorfor han ikke vil (uten å lyge). Kanskje han ombestemmer seg

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Kjente meg igjen, jeg...bare at jeg er på motsatt side :-/

 

Jeg kan ikke fordra slike familiesammenkomster! Jeg får vondt psykisk og fysisk av å sitte der å late som jeg har det hyggelig...Det er ingenting feil med dem. Jeg bare misliker å være i situasjonen.

 

Jeg og min samboer har hatt mange konfronasjoner om dette. Men jeg orker bare ikke. Jeg har valgt ham og ikke familien hans. Helgene mine vil jeg disponere etter eget hode.

 

Vet at dette er kontroversiellt for mange. Men jeg er for gammel til å bli tvunget til noe jeg ikke har energi til. Jeg er med annenhver jul og avogtil på kaffebesøk. Men aldri i konfirmasjoner, barnedåper eller bursdager.

 

Jeg har ikke familie selv så han slipper lett der.

 

Men innimellom inviterer jeg til middager på lørdagskveldene, og hjemme i min egen stue slapper jeg av.

 

Ingen spør heller hvorfor jeg takker nei. Slik har det vært i fem år.

 

Jeg vil ikke forsvare noen andre, bare fortelle litt fra mitt liv...

[Gjest leelu23 m/ gutt 25.11]

kan det være at han faktisk ikke tør å besøke de?

Jeg har selv slitt med akkurat det og blir aldri med i bursdager/samlinger osv på samboers side. De er ofte på besøk hos vårs til kaffe og prat og omvendt- men aldri middager osv. Det blir for mye for meg!

Jeg deltar i min egen familie når det er bursdag osv. og selv der er jeg ukomfortabel..

Kan hende at han rett og slett er redd- men uansett så burde han i hvertfall snakke med deg om det!! Du fortjener å få en forklaring..

 

[Stratos med 3 barn]

Jeg hadde ikke giddi servert en eneste unskyldning for han! Og skal han kjøre deg dit tar han vel en kaffe etc? Da kan hanjo selv komme opp med en løgn! Ellers hadde nok sannheten kommet fra meg, samt en vurdering på om jeg kunne leve sammen med han resten av livet desverre....!

[Maya06 & Leah 07.08.09]

Jeg ville vel si at om man er sammen med noen, kommer familie med ogsaa.. Det vil ikke si at han skal *date* familien din, men av respekt for deg og dine burde han i hvertfall kunne gi dem en ordentlig forklaring, og ikke legge alt over paa deg!

Skj0nner han ikke at det er ukomfortabelt for deg aa lyge og lage unnskyldninger for han da eller?

Jeg skj0nner at han ikke alltid kan vere med, eller har lyst alltid aa vere paa slike sammenkomster, men han maa da skj0nne at deg og dine gjerne vil lage et baand mellom dere..

 

Jeg har lenge slitt med samme problem, hvor det har vert store uoverstemmelser mellom mine foreldre og min sambo, men naa i det siste er det faktisk han som har tatt intiativ til aa m0te dem..

Jeg forklarte han hvordan jeg hadde det, da mine foreldre stadig spurte meg hvor min sambo var, og etter jeg ble gravid ble det ekstremt vanskelig for meg aa forholde meg til dette.

 

Jeg vil hvertfall at min sambo og min familie skal kunne klare en julemiddag sammen, for mine barns (har ingen enda da, men om 3 mndr kommer hvertfall 1 mann) skyld. Og eller at man skal kunne klare aa tilbringe litt tid sammen som en famlie med besteforeldre, foreldre og barnebarn..

 

Pr0v aa snakk med han om hvordan det er for deg.. Ellers kan du jo alltids *streike* du ogsaa med aldri aa dukke opp hos hans foreldre? Hvis du pleier det da..?

 

Uansett faar du ha lykke til !! Saa haaper jeg det ordner seg for dere!

[Trinic]

Min samboer var akkurat sånn ibegynnelsen han også.... gr... skikkelig irritert!! Men etterhvert fikk jeg vel fortalt han at han vær så god måtte bli med, for jeg var ikke særlig lett å ha med å gjøre etterpå hvis han ikke ble med, noe han merka.... Så begynte jeg å engasjere meg litt mer i hans familie og var med på alt der, + at jeg ble med på ting som han drev med. Bare truga meg med på alt.. til slutt, tror jeg han skjønte at det måtte gå begge veier. Det handler om å gi og ta, gjør det ikke?? Man må gi for å få.... Han er forsatt like folkesky og liker ikke familesammenkomster, men det driter jeg... Jeg elsker sånne ting, komme meg ut og snakke snakke snakke... Se mennesker, bli kjent med nye. Men han har ihvertfall slutta å protestere når vi blir bedt noe sted, nå tar han det bare som en selvfølge at han faktisk må være med. Det går faktisk ikke ann å holde på sånn når man er på god vei til å starte egen familie å sånn... Da må man delta uansett... Men vi er forskjellig alle sammen, men litt motsatt psykologi pleier å fungere!!

[___]

En helg med svigerforeldre kan være lenge. Om de er aldri så greie så er det tøft å komme gjennom for mange.

En annen gang kan du vel forsøke å overtale ham til å bli den ene dagen. Han kan jo dra hjem om kvelden så han slipper overnatting og sånt, så kan heller bare du bli resten av helgen.

Jeg synes man bør fosøke å besøke svigerforeldre innimellom, men om det på noen måte går ann vil jeg forbeholde meg retten til å begrense det til dagsbesøk.

[Hyacinth Bucket]

Det hjelper dessverre så lite å blir irritert, men samtidig vet jeg at jeg hadde blitt det selv. Jeg syns heller ikke at det er det morsomste i verden å besøke svigers eller andre i familien til gubbelille, men jeg blir jo med alikevel (så sant jeg ikke har hatt andre viktigere planer i forkant). Hadde blitt svært skuffet om min mann aldri ville vært med til min familie. Selv om det er meg han er sammen med - så er familien min en del av meg. De er mye av grunnen til at jeg er som jeg er. De er kanskje ikke de artigste menneskene i verden å være sammen med, men det er familien min. Det sammen gjelder selvfølgelig andre veien. Syns til tider at faren hans er skikkelig dust og at mora hans periodevis er slitsom samt at bestemoren er en besserwisser av en annen verden, men det er nå en gang slik at jeg blir med og biter det i meg, av respekt for den jeg er sammen med og respekt for familien hans. Skulle bare mangle spør du meg.

 

Av tidligere erfaring vet jeg at det beste botemiddelet er som allerede nevnt tidligere av noen: la han fortelle selv hvorfor han ikke blir med, og gjør det helt klart at du ikke dekker opp for han. Hjelper ikke det, kjører du det samme opplegget ovenfor hans familie og evt. venner.