Burde jeg ta sekken min og dra? (samme som på skravlesiden)

[Lukasmamma]

Mannen min har vært syk lenge. De finner ikke ut hva som er galt med han. Han er sykemeldt (har vært syk flere år), står opp sent og ligger så for det meste på sofaen. Jeg er våken mye med lille babyen vår. Sover lite både dag og natt. Jeg lager mat, vasker klær, ser til alt som skal gjøres. Vi sover seperat (av hensyn til baby og syk mann), får aldri en suss lenger. Ikke sex. Mannen orker ikke være med i besøk. Eller ha besøk. Eller finne på noe som er kjekt f.eks kino. Eller bare gå en liten tur. Men han spiser bra. Orker å jobbe ute med snekring. Eller på hytta til foreldrene. Føler det er lite lyspunkter igjen i livet. Foruten lille baby som er helskjønn og som jeg er utrolig glad i. Vet ikke om jeg orker ha det slik i lengden. Noen som kan gi meg noen trøstens ord. Eller gode råd. Lei meg....

[Ella i farta]

Han er syk....så jeg synes ikke akkurat at han burde "måtte" gjøre ting for det da...ja dte er jo helt naturlig at man greier det man har lyst til når man er syk, men at det kanskje er øott vanskeligere å ta seg hardt sammen for å gjøre kjipe ting.

 

Kan skjønne at det er tøft, men alle forhold har sine mørke dager og jeg kan garantere deg at livet på egenhånd blir mye mer slitsomt enn nå...regner med at du av og til får hjelp til babyen, flytter du er du jo helt alene om alt.

 

Dere må jo snakke sammen, fremfor at du sitter her å skriver din versjon, den sier meg egentlig ingenting...fordi han kan jo kanskje se ting på en helt annen måte. Ja det er perioder som er kjempetøffe, har vært i dem selv..men har aldri sett det som noen anledning personlig til å gå.

 

Men du får ta det på magefølelsen...du og bare du vet best hva som er riktig for deg.

[ma♥med 2 små jenter♥]

Har ikke så mange gode råd på lager desverre. Men jeg skjønner at du er lei deg! Håper dere finner ut av det!

 

Jeg vil bare sende deg noen trøsteklemmer

 

Klemmer fra

[firemerkersmør]

Er han psykisk syk? Ettersom han kan jobbe ute. Hvis ikke ser jeg ikke hva du skal beholde han for????? Lat og hypokonder?

[Happy H]

uff stakar deg då, d va en trist situasjon..

Syns du ska tenke deg godt om og finne ut ka som e d beste for babyen din og deg?har ikkje du d bra, får ikkje lille gullet d bra:) høres jo ikkje ut som du har d godt i forholdet ditt sånn som d e no. Eg veit hvertfall at eg aldri hadde klart å leve som du, men d e kanskje lett å si ettersom eg ikkje har d sånn..

 

hmm, e ikkje lett dette. men d viktigste e å tenke på deg sjøl. ka e d beste for deg???

Håpe d ordna seg til det beste for deg og den lille. Lykke til

 

Klemmer fra

[Maika&Laika]

Hei!

 

Det er en kjent sak at sykdom kan slite veldig mye på et parforhold, og sikkert ekstra mye når sykdommen er litt diffus. Man kan begynne å mistenkeliggjøre den syke, etc. Min tanke er: Dere trenger hjelp! Familiens situasjon er ikke grei, selv om du helt sikkert er superflink og klarer brasene alene, er det ikke lurt i lengden. (noe du også selv ser) Finnes det familievernkontor, rådgivning, prest eller sosialtjeneste der du er? Vet ikke hva alle tingene heter, men er sikkert på at om du sir fra, vil dere få hjelp. Hvis dere ikke klarer å snakke ordentlig ut på tomannshånd, kan en tredjepart hjelpe!

 

Praktisk hjelp høres også ut som en god ide, der igjen kan de forhåpentligvis opplyse om hva dere har krav på.

 

Dessuten: Har din mann vært hos psykolog?

 

Mulig jeg skrev litt rotete, men jeg ønsker dere i ale fall lykke til! Klem,