Jeg hadde fødselsangst..

[Anonym bruker]

..og skulle av den grunn ALDRI ha unger! Nå ville nå det seg slik at jeg ble gravid alikevel, kombinasjonen p-piller og "hopp av i svingen" til tross, og jeg gikk med alvorlig angst i flere måneder. Når det nærmet seg termin var jeg skrekkelig redd, men samtidig så uutholdelig lei av å gå rundt med den store magen, og jeg gledet meg til å treffe babyen i magen.. Hadde det ikke vert for fødselen, så hadde alt vert fryd og gammen. Nå ble det noe helt annet enn det jeg trodde, faktisk. Det var en veldig fin opplevelse og man får verdens beste premie igjen for det ) Jeg hadde 11 timer i fødsel, men det gikk utrolig fort!!! Jeg fikk epidural og jeg sov tilogmed under riene i to-tre timer ) Epidural anbefales! Den er IKKE vond å sitte, det synest iallefall ikke jeg, og jeg har sprøyteskrekk for å si det sånn ) Nå gleder jeg meg allerede til neste fødsel ) Gruer meg, som mange sier, mer til å gå til tannlegen! Klart det var vondt, men det som hjalp meg gjennom det; Jeg har en mor som er kronisk syk og har store (og da er det snakk om STORE og volsome!) smerter hele døgnet. Jeg hadde relativt greie smerter i ca 11 timer, og så var det over og jeg satt igjen med verdens beste premie for strevet. Mamma går fremdeles rundt med smerter og vil ha det hele livet, og hun får ikke noe igjen for det.. Det hjalp meg på en måte.. Rart kanskje men... Uansett, lykke til alle sammen! Dere greier det utmerket )

[Anonym bruker]

Godt å høre det er flere som meg! Krysser fingrene for at jeg også får en like grei fødsel som du opplevde din )