Blir tatt for gitt av samboer

[Anonym bruker]

Hei,

Nå er jeg så fortvilet og ønsker å klage litt. Jeg har 2.5u til termin og min samboer har tatt meg forgitt hele svangerskapet og skjønner ikke at vi snart får en liten en. Den siste uken har jeg tømt huset, malt vegger, bært og stått i som bare det. Hans ønske om opp pussing og det måtte gjøres NÅ sa han, selv om jeg sa nei 2 g. Jeg står på og hjelper til med alt og tillegg hjelper til med hans tenåring.

De gjør omtrent ikke noe annet en å rote og kreve mer og mer.

Nå har jeg hatt to krangler med min samboer som ender med at vi ikke er på talefot. Min mamma og bestemor hjelper meg med å sette i stand huset igjen. Føler meg så lite tatt vare på og 0 forståelse rundt meg eller kjærlighet. Tom andre mennesker rundt oss legger merke til det. I tillegg skal jeg gjøre alt og være til hjelp men jeg har ikke lov til å ha meninger om hvordan familieforholdet bør fungere med hans barn og vår nye fremtid. Der skal jeg holde kjeft.

Uff.... det var dagens klage.

[OktoberPrins kom 20.10]

synes det høres ut som om du har god grunn til å klage!!! Du skal ruge nå mot slutten, ikke male,bære og tømme huset!! Sett deg ned i streik og forlang oppvartning!!! Dessuten har du selvsagt rett til å mene og sette rammer for det nye familielivet, så lenge det er inkluderende for hans barn!

[Tredje nurk underveis]

Det høres ikke greit ut! Du trenger mer enn noen gang forståelse, omsorg og kjærlighet nå mens du går gravid, ikke minst nå på slutten! Håper du ikke lar deg kue av ham. Behold selvrespekten ved å kreve respekt av ham. Forholdet deres består av dere begge, og dere må begge lytte til hverandre. Dine følelser, tanker og meninger er også viktige. Når du vil si noe som er viktig for deg, prøv å finn en rolig stund og snakk uten å anklage ham, men fortell rolig om hva du har behov for og ønsker deg. Kommunikasjon er det vanskeligste som fins i et parforhold, men det er så viktig for at ting skal fungere. Kanskje et samlivskurs eller noen samtaler på et familievernkontor hadde vært noe å tenke på når du har kommet deg etter fødselen?

Godt å høre at du har en mor og en bestemor som støtter deg og hjelper deg. Vær sammen med og bruk tid på dem som du føler gjør deg bra. Håper samboeren din skjerper seg og blir mer forståelsesfull og gir deg mer kjærlighet når barnet deres kommer til verden!

 

[Anonym bruker]

Hei,

Takk for tilbakemld. Er så fortvilet. I dag har jeg ikke hørt fra han, selv om jeg vet han slutter tidlig på jobb. Vi er 3 stk som prøver å sette huset i stand (faktisk hans hus) etter total innvendig maling.

Her går jeg høy gravid mens han ikke hjelper til. Føler meg så undertrykket om dagen. Han har ikke vist noe følelse for barnet heller.

Kun når andre er i nærheten, venner og slikt da er det stas.

Jeg komme til å elske barnet mitt over alt på jord men noen ganger føler jeg at jeg sattser på feil hest når det gjelder mann. Har bestemt meg for å be han bo i huset med sønnen sin, også blir jeg hos mamma (vi har bodd der i 1.5 u pga maling) slik at jeg kan samle krefter og bli tatt vare på. Han lurte på hva jeg trengte krefter til her om dagen.

Jeg tenkte er det helt mørkt for han..... føler at jeg ønsker å komme meg vekk for meg selv.

 

[Anonym bruker]

Herregud for en idiot han er. Drit i han og flytt til moren din, ikke gidd å ring han en gang når du er i fødsel, det fortjener han ikke!

 

 

[Anonym bruker]

Nettopp det jeg føler selv. Det værste er at han er en godt voksen mann.

Jeg er i sjokk hvordan han har forandret seg siden jeg ble gravid.

Selv er jeg ryggoperert 3 g, noe han heller ikke tar hensyn til.

Han er verdens morsomste og følsomme mann, men i det siste har han endret seg. Mitt svangerskap har gått over all forventning og jeg har ikke følt meg hormonell eller klager før nå de siste 5 u. For nå har jeg fått nok. Og det tåler han tydligvis ikke.

 

Tenk at her er bestemor, mamma og jeg og fikser hans hus.

Vi bor her sammen, men det er hans eiendom, og han gir ikke lyd fra seg en gang.