Forholdet til partner

[Anonym bruker]

Vi hadde vært sammen i over ett år da jeg ble gravid, men kjente hverandre tydeligvis ikke nok. Mine hormonsvingninger tar nok på, men jeg føler nok også at "forelskelse gjør blind", særlig fra hans side. Han har nok både vært mer forståelsesfull, enig og åpen for mine synspunkter og ideer enn han egentlig ønsket å være ...

 

Så nå har vi hatt masse krangler - og i mens vokser den lille i meg. Det går både på praktiske ting (flytter sammen i disse dager) og verdier. Jeg kjenner meg fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Samtidig leser jeg at min livsførsel, mine tanker påvirker den lille. I tillegg henter jeg liten bekreftelse på jobb, ønsker å bruke min kompetanse i et mer givende miljø etterhvert.

 

Noen gode råd??

[Maya06 & Leah 07.08.09]

Det er jo kjent at et svangerskap er t0ft for begge parter, om man har vert sammen i kort tid eller lang tid, saa m0te vi alle utfordringer som kan vere vanskeligere aa takle enn man f0rst hadde regnet med..

 

Jeg og sambo har vert sammen i 3,5 aar, bodd sammen i 3.. vert igjennom baade det ene og det andre, men maa si at et svangerskap er hardt baade for meg og for han!

 

Hadde dere planlagt det?

Vi hadde vel bestemt oss for at mellom en alder av 20 og 25 ville vere passende for oss aa faa barn, men da jeg ble gravid stoppet liksom verden opp allikevel siden jeg da gikk paa pilla (vi er 20 begge to naa).

 

Dagene gaar opp og ned, noen ganger skj0nner han seg veldig paa meg, andre ganger blir han bare lei.

 

Etter at jeg pratet med han ordentlig om hva som forgikk etter at vi hadde knuffet og smaakrangla i et par uker, aapnet han seg og fortalte han hadde litt panikk i og med at det bare er 3 mnd til temindato.. Han visste ikke om han kom til aa bli en god far, og tenkte mye paa hvordan han skulle klare aa fors0rge familien sin..

 

Kanskje det er noe av det samme din samboer tenker paa? At tiden gaar saa sinnsykt fort?

 

Har du pr0vd aa snakke med han om dette?

 

Det dere burde gj0re ang. praktiske temaer, er aa fordele ansvar og 0konomi og sette det paa papiret. Paa denne maaten ser dere selv hva som har blitt sagt og hva dere har blitt enige om i en rolig tilstand, saa oppstaar det noe tull har dere det hvertfall paa papir.

 

Naar det kommer til det f0lelsesmessige, er dere nok begge sprengt med hormoner, forventninger og bekymringer.. Pass paa aa snakk regelmessig sammen om slike f0lelser... Hva dere gleder/gruer dere til, inkluder han paa det han vil vere med.. alt fra svangerskapskontroller til shopping av barnevogn

 

Men pass ogsaa paa aa ikke kvel han med for mye prat (det har jeg klart aa gj0re hehe.. han har allerede hetta for at tiden gaar saa fort, og da hjelper det ikke med meg som skriker ut hver dag hvor mange dager det er igjen til terminen hehe)

 

 

Ang. jobb vet jeg sannlig ikke hva du skal gj0re.. men kanskje se fremover etter at permisjonen er over? S0ke og lete litt paa andre jobber?

 

 

Uansett, vet ikke om dette var det svaret du ville ha, men gjorde hvertfall mitt beste ut av det:)

 

0nsker dere alle 3 lykke til i fremtiden !!

 

Klem fra