Sjefskommentaren...

[Heldigmor]

Her om dagen hadde jeg medarbeidersamtale med min sjef. Jeg jobber i et temmelig karrierefokusert miljø, og har egentlig veldig godt forhold til sjefen min. Ettersom mine to barn fra før er kommet nokså tett (3,5 år og 16 mnd. gamle), har jeg naturlig nok vært mye borte fra jobb de siste fire årene. Nå er jeg altså gravid igjen (ikke helt planlagt), og vil ventelig gå ut i permisjon til påske eller deromkring. Under samtalen med min sjef snakker vi litt om at jeg har vært mye fraværende de siste årene, og at det selvsagt ikke er optimalt i forhold til jobben. Så sier sjefen: "Hvis du har planer om flere barn, så håper jeg virkelig at du venter noen år denne gangen..." Og der sitter jeg altså nygravid og aner ikke hva jeg skal si. Klarte å holde maska noenlunde, men etterpå måtte jeg løpe ut og gråte. Som om jeg ikke gruet meg nok fra før til å si fra at jeg gravid igjen, nå aner jeg ikke hvordan jeg skal takle det... Det er ennå 6 uker igjen til jeg tenkte å si det, men jeg blir uvel bare av tanken. Håper dere andre her har en mer barnekjær og forståelsesfull sjef enn meg!!! (

[Vanten]

Hoppsan!

Det var inte så morsomt att høra kan jag tænka mig... Men sa han det som om han menade det eller var det mer "på tull"?

Jag hoppas før din del att sjefen din innser att han "tråkket i salaten" nær han får reda på att du faktiskt var gravid nær han sa det...

Jag har inte fortalt det på jobben æn jag heller, ær 7+5 idag. Jag har tænkt att vænta till uke 12...om jag klarar det då...Har ju egentligen lust att fortelle det till alla på en gång jag!!

[plutseligbolle]

Jeg gruer meg også veldig til å fortelle det til sjefen. Alle de andre på jobben vet det (vi er ikke så mange da). Saken er at jeg bor ikke sammen med kjæresten min, fordi vi jobber på forskjellig sted. Nå når vi skal få barn synes vi nesten at vi må bo sammen, noe som vil bety at jeg må ha mer hjemmekontor. Tviler på at sjefen synes det er noe å rope hurra for, han sa bestemt nei til det da jeg ikke var gravid.

[Heldigmor]

Ja hadde han enda bare tullet, men det var nok på alvor... ( Han viste til ei annen dame her på kontoret som har tre barn, men som har 6-7 år mellom nr 2 og 3. Han synes det var fornuftig. Først ble jeg som sagt veldig lei meg over denne kommentaren, men nå i ettertid er jeg mest forbannet. Han har da ingenting med min familieplanlegging! Og jeg er 32 (snart 33) år! Vil alldeles ikke vente til jeg er 40 med å planlegge tredjemann, og dessuten ser jeg jo fordelen med at de er tett i forhold til gleden de vil få av hverandre. Selv har han en voksen sønn, og har neppe stilt opp alt for mye for ham, så han har bare ikke forståelse for sånne ting... Nei, jeg får kvinne meg opp og ta samtalen om noen uker, og la snørr og tårer renne fritt. Kanskje han får en lærepenge.

[Vanten]

Ja, du får gøra det!

Håller tummarna før dig.

[Hurra_69]

Huff og atter huff! Det høres ut som en familiefiendtlig arbeidsplass! Og når sjefen ikke har større forståelse vil jo dte prege hele arbeidsplassen!

Jeg har fortalt mine nærmeste kolleger og sjef om graviditeten fordi jeg jobber i et stresset prosjekt som krever veldig mye av meg, med mye reising blant annet. der og da var det velvilje og glede, men denne uka har jeg vært sykemeldt på grunn av svimmelhet, kvalme og en liten blødning.

Det var ikke like greit - og jeg blir stadig mast på på telefonen.

det bekrefter for meg at jeg helst bør finne meg en annen jobb etterhvert. Ikke særlig lett, men for meg kommer også familien først!

Jeg skjønner hvor vanskelig det er!

Lykke til!! denne kampen er du ikke alene om å måtte ta!

[plutseligbolle]

Takk for støtte. Det er liksom bare lykke og glede, mens sjefen altså har fått rollen som slangen i paradiset....Håper kanskje jeg kan få litt støtte fra jordmora, dette stedet jeg bor på er også veldig øde og jeg har ikke lyst til å sitte her helt alene og være gravid når jeg har en mann.

[Pilje]

Hei!!!

D e så typisk mannfolk å si sånne ting.....-men æ syns du ska "ta" han når du fortæll han at du e gravid!E helt eni me dæ-han har ingenting me å bland sæ opp i andres liv!!!

Trur egentli at d hadde vært et "problem" uansett katti du blei gravid me næste mann!

Skjønne kjæmpe godt at du ble lei dæ når han sa d.

Lykke til når du ska fortæll han d:)

[xena98]

Uff, tenk deg han kommer til å føle seg dum når han får vite det da!

Han hadde nok aldri sagt det hvis han hadde visst... Det er sånn det er det... Lykke til!

[Gjest]

Næmmen, det går da ikke an å si sånnt? Eller jo, forresten, det ser vi jo at går. Jeg skjønner godt at du ble lei deg. Men vet du hva? Sjefen din har ingenting med når du får barn, så kos deg med graviditeten og barseltiden med god samvittighet. Samfunnet snakker jo så høyt og hellig om at alt skal legges til rette for at norske kvinner skal kunne føde flere barn. Du gir ditt bidrag ;-)

For all del; jeg skjønner sjefen's dilemma, men det får han/hun holde for seg selv!

 

Lykke til!

[glafruen]

Å for en raring.........sjønner deg godt.

Håper du finner ut ka du sier og jør..men vær ikke lei deg mere.

 

*sender en trøsteklem til deg*

[mille80]

Kjenner jeg blir litt irritert når jeg leser sånne ting. Sjef, eller ikke sjef, ingen rett overhodet til å si noe sånn!! Det skal jo ikke være sånn at man gruer seg til å si sånne ting til sin sjef, men skjønner jo deg litt da.. Den dagen du forteller det til han, vær stolt som en hane! Det har du rett til!

Lykke til!

[TussiLussi]

Jeg er stolt av sjefen min jeg !!!!!

HAn lyste opp og syns dette var kjempestas, tre unger er topp, mente han. I fht arbeidssituasjonen skjønte han ikke hvem han skulle få til å gjøre min jobb... men det var et problem langt frem i tid :-)

Nå går han og erter meg fordi jeg spiser så mye og ofte... lokker med kaker og kjeks og er like opptatt av formen min som min mann :-)

(sjefen er trebarnsfar på 35 år....)