Jeg er så fortvilet og lei meg...

[Anonym bruker]

Idag har mannen min og jeg tatt ut separasjon, og igår fikk jeg positiv graviditetstest.. Vi har en baby på 9 måneder, og fra vi fikk barn har forholdet bare stupt ned i avgrunnen. Nå sitter jeg her da, med en 9mnd gammel baby og ser med gru på å være alene med 2 barn under 2 år. Men en abort ser jeg for meg som helt grusom. Jeg tok en abort da jeg var veldig ung, og det plager meg den dag idag. Men jeg skal jo overleve dette også! Jeg har aldri kjent en så bunnløs fortvilelse før..

 

 

[Tjolahopp!]

Uff!

 

Stakkars deg. Jeg ville nok prøvd litt familierådgivning og kurs for førstegangsforeldre. Har dere gjort det?

 

Ellers ganske håpløst, blir slitsomt med to så små barn alene, men sikkert hyggelig etterhvert også..

 

Vet ikke hva jeg villle gjort, men vil råde deg til å snakke med noen du stoler på om dette, vurdere det litt, ingen løsning er helt opplagt her mener jeg.

 

Du trenger nok en god klem, så

 

*klem*

 

fra meg, og lykke til videre.

[Anonym bruker]

hei!

jeg måtte bare svare deg da jeg leste fortvilelsen din. jeg var 19 år og fødte mitt første barn, som jeg ble alene med. dette gikk veldig fint. dette er 19 år siden nå, så det var ikke mange som hadde barn alene da som nå. men da min sønn var 5 mnd gammel møtte jeg på min eks og vi snakket veldig mye sammen om gamle dager...og vi endte i seng. vi hadde ikke prevensjon, men hoppa av. så nesten 4 mnd etter dette engangssengekosen så hadde jeg så veldig bekkenløsning. og begynte å lure virkelig. at jeg kunne være gravid hadde jeg ikke tenkt på før dette, for mens hadde jo ikke kommet tilbake. og for å bli gravi må man ha EL og så får man mens. jeg ammet jo.

men gikk til legen. joda jeg var gravid.

jeg fikk faktisk tilbud om abort pga tilstanden og at jeg ikke viste før dette.

me njeg tenkte, jeg klarer veldig godt min sønn og trives veldig godt. jeg klarer en til. og jeg valgte å ikke ta bort barnet. jeg fikk en jente 15 mnd etter første barnet og var enslig mor. faren til barna hadde ingen kontakt. men jeg hevet meg over sladder og den familien og har no to barn som har skikket seg veldig godt og som jeg ikke har angret en dag på.

 

det jeg ville fortelle min historie for et å fortellle deg at det går an å ha to barn så tett alene. ikke for at jeg mener du ikke skal kunne velge bort. det er en veldig vanskelig situasjon å velge slik. men jeg tenkte på at du sliter den dag i dag med aborten for mange år siden. og jeg vet hvordan det er. måtte selv ta en abort(nødvendig) men sliter veldig med den, iallefall nå når vi prøver å få en til etter en MA.

 

og faren til ditt barn på 9 mnd vet jo veldig godt hvordan man lager barn, så han blir nok ikke overrasket over at nr to er på vei om du velger å beholde heller

 

men nesten farlig å svare på slike innlegg. for det er mange grunner til en abort.

 

lykke til uansett hva du gjør. men gjør det du føler er mest riktig. velger du feil pga omgivelsene så går det faktisk utover de også..og ditt barn på 9 mnd.

 

klem

[Gjest]

Heihei . Ved å beholde barnet så gir du det barnet du har en søster eller bror.. han vil sette utrolig pris på dette i fremtiden..spesielt da han eller hun vil være den eneste han kan snakke med om dere to.. å når dere ikke er mer så har han/hun fortsatt noe. Du kan jo ikke ta som en selvfølge at du vil få et nytt barn ved en senere anledning.. der finnes ingen garantier.. Det er iallefall noe å ta med i avgjørelsen din