Angst og depresjoner...

[Anonym bruker]

Lurer bare på hvor alvorlig det er med dere?

Mange her ikke kan ikke føde vaginalt grunnet angst og depresjoner, redd for smerter osv.

Går dere på medisiner ol.?

Hvis dere sliter så forferdelig, hvordan skal dere da klare å ta vare på barnet, det er jo etter fødsel jobben virkelig begynner.

 

 

[Anonym bruker]

Du er på feil side....tror du skal ta deg en tur på forumet for depresjoner. Er stor forskjell på fødselsangst og være psykisk deprimert. Og om du er så flink til å dømme, kan du kanskje bli dommer i et fotballag ?

[Anonym bruker]

Du er på feil side, ja. Fødselsangst og depresjon KAN ha en sammenheng, men ikke nødvendigvis.

 

For noen er keisersnitt en god vei ut av en depresjon som kommer av fødselsangst. Jeg har slitt med sterk angst og negative tanker rundt ALT som har med vaginal fødsel å gjøre. Jeg har ikke noen psykiske problemer ellers. Å få innvilget keisersnitt vil ikke være en lettvint løsning, men jeg slipper jo å gjennomgå det som jeg er mest redd for i hele verden!

 

Selvfølgelig vil jeg bli en god mor!! Å få innvilget keisersnitt betyr at jeg faktisk klarer å se forbi fødselen og glede meg til å være hjemme med beibisen, noe som jeg ikke har gjort hittil.

 

Til slutt; hvorfor lurer du egentlig?

 

 

 

[Murmeline]

Til hovedinnlegger

Hehe, ikke bare bare å være nysgjerrig, man får jo svar.....

Jeg har fødselsangst, og har vært deprimert i svangerskapet pga at jeg gruer meg sånn. Ks og ks-forum er av og til en bra løsning til å klare å komme seg gjennom et svangerskap. Som det allerede har blitt sagt; hvis man ikke klarer å se forbi en fødsel, ikke klarer å glede seg til babyen kommer....

 

Nei, jeg går ikke på medisiner, hvorfor skulle jeg det? For meg er det hvertfall ingen løsning. Jeg er heller ikke innlagt på psykiatrisk sykehus, har aldri vært det. Jeg er en ganske vanlig jente, men jeg har noen problemområder, akkurat som du sikkert har dine.

 

Siden du spør, så går jeg ut i fra at du kan tåle å få et spørsmål tilbake: hvorfor/hvordan trekker du en parallell mellom angst i svangerskapet og evnen til å være mamma?