ny her.....

[berry]

Hei. Har vært inne på disse sidene mange ganger men aldri skrevet før. Nå er jeg så frustrert. Har prøvd i snart to år å få barn nr to. Visse det ville gå lang tid for har en jente som vi prøvde i litt over ett år før jeg ble gravid.

PÅ jobben dukker den ene etter den andre oppm ed mage og gode nyheter. Synes det er vanskelig å takle. Er selvfølgelig glad utad men inni meg.....

Hvordan takler dere sånne nyheter?

 

tussi 77

[susse]

Hei på deg og velkommen til oss!

Jeg takler så og si ikke i det hele tatt at andre blir gravide. Man smiler selvfølgelig og sier gratulerer. Så banner man høyt eller griner når man kommer hjem.

Så jeg tror det du opplever er helt normalt.

Hvor gammel er datteren din?

Klem

[Steinbukk77]

Velkommen hit. Her er vi alle i samme båt desverre!

 

Det er ikke morro når alle andre rundt deg klarer å bli gravide. Og mange trykker det ekstra godt inn. Jeg har ei venninne som bestandig sier når det blir snakk om hvor vanskelig det er å lage barn for meg og ei anna venninne at ho klarte det på to uker ho..å så ler ho. Herlig.

 

Da jeg fikk vite at min svigerinne skulle ha barn da begynte jeg å gråte. Klarte ikke å holde maska. Men de har forståelse, for de kjenner våre problemer.

Men på de som jeg må holde maska for på jobben og på gata, på besøk osv, må jeg gråte en skvett for hjemme. Det er lov, vi må tillate oss det! Vi har det vondt.

Du er ikke alene om å ha sånne tanker. De er helt vanlige, og det er lov.

 

Mange klemmer til deg.

 

 

 

 

[berry]

Hei. Datteren min er 4 år, og jeg begynner å lure på om det bare var ment at vi bare skulle ha ett barn.

off dette høres sikkert veldig pessimistisk ut, men er veldig deppa i dag!!

klem tilbake

[susse]

Har dere vurdert noe form for utredning. Det kan jo være at det er noe man kan gjøre for å hjelpe dere selvom dere har klart å få et barn på egenhånd tidligere.

Dessuten kan det være at ting har forandret siden den gang slik at dere nå vil trenge hjelp.

Uansett er vi her både for å dele dine frustrasjoner, nedturer, spørsmål, erfaringer og forhåpentligvis etterhvert en kjempe opptur

[Madame Prompadour]

Hei.

 

Skjønner veldig godt hvordan du har det - vi har prøvd i snart to år - og har ingen barn. Gynekologen har testet både ham og meg, laparoskopi er overstått og angivelig er alt i orden - vi klarer bare ikke å treffe blink (bortsett fra en mulig SA i mai/juni der jeg ikke rakk å registrere at jeg var gravid en gang). Sitter her med tante og hadde ikm i morgen - og kjenner at jeg ikke orker mer. Neste måned har vi ikke sjanse til å prøve en gang, og gynekologen nekter å kjøre ivf-søknad før vi har prøvd i minst et halvt år til.

Jeg klarer heller nesten ikke å glede meg med venner og kjente som får barn i hopetall - har faktisk latt kontakten dø ut med en venninne som "klarte det på første forsøk, det gikk nesten litt for fort", deretter hadde hun verdens beste svangerskap og en enkel fødsel for så å få en mønsterunge som kun spiser og koser. Orker ikke mer! Kall meg bitter og slem, men akkurat nå bør folk holde barna sine unna meg...

Anyway berry, lykke til videre, jeg føler med deg. Beklager at jeg ikke kan komme med noen gladmail i dag, men det er tungt å for første gang innrømme at jeg hører til i kategorien "Slitere".

[Gjest]

Jeg prøver å prøver å prøver jeg, for jeg veit at svigerinna mi vil ha snart og ikke F**N om hun skal få før meg!

Det har jeg bestemt meg for. Snakker strengt til kroppen min nå, så får vi se om den hører på meg.

[kirsty*2barnsmamma]

Heisann og velkommen som skriver :-)

Det er desverre mange som sliter med sekundær infertilitet og det er litt rart igrunn, men slik er det. Man tror liksom at alt er iorden når man har klart å bli gravid en gang...men nei da. Selv har jeg ingen barn, men var gravid ifjor, så det heter sekundær inf. hos meg også... Hvordan ligger du an mtp utredning og sånn?

[berry]

hei, hei. Har ikke vært til noen utredning enda. Ha en samboer som har lege skrekk som ikke vet om han vil være med på det. Dessuten så har vi jo klart det en gang sier han...

 

Ha en god helg.

[susse]

Når det gjelder din samboer er jo det eneste han skal gjøre i denne prosessen å levere en sædprøve. Så han trenger forsåvidt ikke se en legen før dere evt kommer så langt som til prøverør hvis dere trenger det....Du kan få henvisning til ham gjennom din fastlege/gyn.

Og argumentet med at dere har klart det en gang før holder ikke helt mål...

Ting kan jo forandre seg....

Jeg ville uansett tatt meg en tur til legen og fått en henvisning til gyn. Det kan uansett ikke skade..