Gå til innhold

Er jeg verdens verste mamma?


lnamor høygravid!!!!!!!

Anbefalte innlegg

Har ikke dagen i dag, nei. Vi forsov oss i dag morges, sykkelvogna var punktert, eldstemann på 6 kom nesten for sent 4. skoledag og hadde glemt 2 bøker. Yngstemann hadde byttet matboks før han gikk i barnehagen, 2 skiver med leverpostei og prim lå i kjøkkenskapet, hans matboks var tom.

 

Når vi endelig kommer hjem griner treåringen hysterisk over at sverdet er glemt i barnehagen, seksåringen griner fordi leksene er for lette og middagen brenner seg. Seksåringen min vil ut og diskuterer innetid og jeg BRØLER til ham, mens jeg truer treåringen med leggetid kl 17 om han ikke slutter snart, og så griner jeg og.

 

Mannen min vil vi skal utsette UL for han skal på forretningsreise, og så brøler jeg til ham også. Nå er eldstemann skremt ut av huset, yngstemann (og vi fant sverdet) ser Donald på dvd mens han leker, og jeg er trøstesløs.

 

Hvordan skal det gå når nr 3 kommer?

 

Grøss og gru!

Fortsetter under...

Nei, du er ikke noen dårlig mor. Vi har det vel alle slik av og til. Jeg venter også nr. 3 og har litt panikk for hvordan det skal gå. Jeg har kort lunte og dårlig tålmodighet, så både mann og barn får så øra flagrer av og til. Sånn er jeg bare.

Så er det jo disse hormonene når man er gravid. Da tåler man ikke så mye.

 

Klem

Jeg må nesten le litt av å lese dette – for det er godt å vite at man ikke er alene om å ha det sånn :-)

 

Har levert i ny barnehage i dag, minstejenta på 3, og på ny skole, størstejenta på 6 med hyl og skrik. Det har gått så bra så lenge, men den eldste er så sjenert og da blir jeg sittende på skolen jeg da – halve skoledagen - før jeg allernådigst kan gå. Det blir så dumt og så vondt med gråting etc. Jeg har prøvd ALT – vennlige ord, konsekvenser, motivasjon etc etc - men det er noe jeg gjør feil.... Det går vel over, men det er lett å få dårlig samvittighet om man kjefter og er streng....

 

... og så får mannen min en overhaling da, fordi jeg må gå her alene og sørge for (nesten) 3, og han ukependler....

 

Vel, det blir tøft, men det blir usigelig hyggelig å få en baby også. Vi får være flinke til å inkludere resten de største barna i de nye begivenhetene, så blir ihvertfall dette en positiv greie!

Unnskyld meg, men måtte le litt. Du høres litt ut som meg av og til.

Du er slett ingen dårlig mor. VI kan ikke klare alt perfekt alltid heller. Jeg prøver å passe alle tider, tannleger, kontroller, foreldremøter osv. Og svare og levere alle lapper som barna skla ha med seg til skolen.Prøve å huske på å få med alle bøker som skal med. Og blir så irritert når jeg glemmer noe, for jeg prøver virkelig å huske på alt, skriver alt inn i kalenderen osv.

 

Det går nok fint når nr 3 kommer. Jeg har tenkt akkurat det samme for hvert barn omtrent. Jeg føler imidlertid at jeg begynner å få litt teken på ting først nå jeg, da...nå som jeg venter nr 5.

 

Jeg kjenner følelsen du beskriver. I morgen er en ny dag og da er du nok verdens beste mor! Pluss at barn tilgir så lett som bare det. Tilgi deg selv også, og stå på videre. Begynn igjen i morgen.

 

klem

Annonse

helt enig med alle dere andre, jeg har en på 3 en på 1 og en som kommer i februar..... noen dager går rett og slett alt galt og da er det ingenting annet som hjelper enn å komme seg igjenom den dumme dagen og legge seg tidlig slik at man samler litt overskudd til den neste og "mye bedre" dagen.

 

Jeg tror vi alle har det slik innimellom...og vi kan jo ikke alle være vedrens værste mødre...

Jeg har også ei på 3 og ei på 1 fra før, og jeg lurer mange ganger på hvordan i huleste jeg skal makte ett barn til (er 6 uker på vei nå...). Men vi klarer det helt sikkert! Selvsagt blir det mange tøffe dager, men så kommer de gode også, og uansett hvor sliten man er eller vrir og vender på det, så tror jeg vi aldri vil angre på de barna vi får...

 

Ha en fin uke alle sammen! :o)

Kjenner meg igjen jeg også. Så det er nok mange av oss som "friker ut" når det kommer fra alle kanter. Men som hun i hovedinnlegget påpeker, kjenner jeg meg vanvittig udugelig og håpløs og nesten skitten når jeg har "latt sinnet løpe av med meg".... for jeg ser jo at jeg overhodet ikke bidrar til noen utvikling, og iallefall ikke i den rettningen jeg ønsker. Jeg ser at "jeg blir til et monster" og at barna ikke i det hele tatt klarer å se på sin egen oppførsel og sitt bidrag.... når jeg raser tar de det personlig, men de SER liksom ikke sin egen masing, sin egen "monsteraktighet" .... det finnes ikke noe forklarende lys i dette sinnet. Det bare graver oss alle ned. Og for min andre halve, mannen, er det jo også rammende. Det merker jeg når det er han "som blir til et monster".....

 

Så jeg har tenkt at dette raseriet som liksom FLOMMER OVER, rett og slett må tøyles.

 

Om morgnenen når alt skal rekkes er det vanskelig... særlig når ungene har NULL NULL forståelse for tide som går og diller og nekter og hiver av seg møysommelig påkledde klær... da blir jeg sint! men jeg må ikke dette uti min egen gryte liksom. Noen tips??

 

Om ettermiddagen, og middagen egentlig haster, for alles humør er avhengig av at den kommer på bordet... ja noen (alle) dager setter jeg fram små skåler med knaskegullerøtter og sukkererter og biter av knekkebrød med smør osv...endatil en liten klype chips, sånn at ungene får møtt sin destruktive sult og ofte roer de seg med dette og et blad, bok eller tegning på kjøkkenbordet mens jeg koker klart! Av og til våkner en av de opp og blir med å lage mat og det er hyggelig... Eneste faren her er at de MASER om mer chips... men om de har spist 4 små gullerøtter og tre sukkererter også, er ikke hungeren etter chips så stor og der må man klare å være fast da.

 

Vi kvinner ser ofte så langt fram i vårt ansvar, det er nok lurt å vurdere hva som faktisk er krise og hva som faktisk ikke er krise. Jeg forsøker å ha en indre alarm i forhold til når jeg kan "koke over" ! jeg får se hvor god den er, det er værst om vinteren.

 

lykke til sinnatagger.

 

Mannen min sin respons etter å ha lest innleggene deres: "Godt å se at det er andre stakkare enn meg også...." :-)

 

Må si at det finnes dager da jeg "klikker" også.... man blir bare så sliiiiiiiten.... Mannen min er mye borte og jobber lange dager når han først er i Norge.... så alt som har med unger å gjøre faller på meg. Da kan jeg til tider også føle meg som "verdens dårligste mor....."

du er ikke alene om slike seanse nei. Jeg kan fortelle litt om min morgen idag så du også kan ha noe å le litt av. Jeg er alene med ungene ett par uker av gangen for mannen min er sjømann, så han har vært borte nå i 14 dager og kommer ikke hjem før om 14 dager til. I dag våknet jeg med skikkelig verkende tå som er hoven,rødt og skikkelig vond slik at jeg må halte litt for å slippe å belaste den for mye ( må trekke ut neglen,har lege time kl 14) eldste datterren min ville ikke kle seg idag med det tøyet jeg hadde funnet fram hun ville gå med det skitne tøyet hun nå har brukt i 2 dager.....dette brukte hun en halvtime på å diskutere med skrik,gråt og skrål før hun kledde seg så måtte vi fikse håret og ingenting er jo bra nok......( hun skulle hatt personlig stylist tenker jeg noen ganger hihihi) dette brukte vi 20 minutter på......også ville hun bytte øredobber DA satte jeg foten ned nei for jeg har 2 andre jeg også må kle og all tiden går bare til henne. Så var det andre mann og det gikk som en drøm, stell og klesskift på 5 minutter, så 3 mann han ville ikke kle seg første men etter mye tøysing så var det unna. Så var det tid for niste pakke....jeg ber ungene om å hente matboksene slik at vi kan putte maten oppi og da blir det krangling og slåssing i gangen fordi noen sa ett eller annet også må jeg inn der og kjefte og skille disse ungene.....går inn på kjøkkenet der nr 2 ville ha fiske karboneder på skiva med saus......det går ikke jeg har ikke saus...da blir det litt skriking der før han takker seg med makrell i tomat, hun eldste vil da ha ost og han minste skal ikke i barnehage så jeg gir han en skive han kan ha i boksen sin alikevel , bare for å slippe å høre grining....men det er visst feil pålegg på den skiva eller noen sånt så han slår seg totalt vrang og skriker,tramper og all verdens mens jeg desperat prøver å gjøre ferdig her for vi må være i bhg om 10 min..

eldste mann og mellom mann finner seg en yoghurt og skal legge den i sekken men neeei den ender på gulvet fordi hun i sinne kaster den og den eksploderer på stue gulvet........Jeg blir så fra meg henter en fille og kommanderer henne til å tørke opp ellers kommer vi oss ingensted. Hun tørker opp i sinne og løper og tar på seg skoene. Jeg gjør meg ferdig og løper for å kle meg da jeg hører masse skriking i fra utsiden , hun eldste komme løpende inn og sier at 2 mann har rullet med hele trappen.......Er det mulig! vi kom oss til bgh til slutt en halvtime over kjernetiden...er bare glad at jeg hadde fri i fra jobben i dag ellers hadde jeg kommer fryktelig forseint. Jeg spør meg også da hvordan skal det bli når vi nå får 4 mann om 6 mnd.........

Hihi!!! Så UTRULIG morsomt å lese....helt herlig...har 3 barn,venter nr.4,driver gård,mannen i full jobb og eg jobber innimellom!! Her er alltid "kaos"...vel nesten... Men er ikkje vi heldige vel??? Ingen like dager...Vi kjeder oss ihvertfall ikkje!! :))) Sku gjerne fortalt om mine "tabber" med barna..hehe...men den lista er for lang...hihi...

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...