Jeg ble så lei meg.....

[Anonym bruker]

Jeg var hos mamma..jeg var på gjeste rommet for jeg hadde vondt i magen...så gikk jeg inn på kjøkkene for å hente avisa..Da sa mamma: Er buksa så stram? Så sa jeg,nei jeg har vondt i magen...

 

Tror du må begynne å trene sa hun....

 

jeg ble så lei meg! hav vet hun ? jeg trener jo jeg! svarte bare ett lite ja før jeg gikk med tårer i øynene inn på rommet igjen...

 

HUn har alltid vert sånn..husker godt når jeg var liten kommentert hun alltid meg..så gikk jeg inn på rommet mitt å gråt!

 

Jeg skal ALDRI vær sånn med mine unger.

[Anonym bruker]

hadde forresten buksa åpen pga luftsmerter.

[Anonym bruker]

vet hvordan det er. Utrolig sårende hva de mødrene kan si ja. Jeg heller skal aldri være sånn mot mine barn. Vet hvor mye det kan ødelegge ja.

 

Slankern

[Twig]

da hadde jeg svart "ja, blir du med.. ser ut som du kan trenge det du og" sånt er kjempevondt.. har en far som er sånn.. etter jeg begynte å si det til han, har han holdt munn.

[brummeline]

Der gjør kjempevondt å få slike kommentarer slengt etter seg. Jeg har ikke fått mye av det, men jeg har fått et par, og jeg vet hvor vondt de kan gjøre.

Hvis du tør, syns jeg du skal ta det opp med moren din, men jeg skjønner også hvis du ikke klarer det.

Jeg er sikker på at du vil aldri slenge "dritt" til dine barn. Man lærer av foreldrene sine feil også. Og hvis man skal være så uheldig, og slenger med leppa, ja da er det et ord som heter unnskyld også. Det er lov å feile, men det er også lov å si unnskyld etterpå.

Du får komme inn hit hvis du trenger trøst. Her støtter vi deg, og vi slenger ikke dritt om noen. Unntatt noen anonyme da har jeg skjønt. Men de bryr vi oss ikke noe om.

 

 

Stor trøsteklem fra meg

 

 

[Gjest]

Jeg hadde en far som var slik. Slengte hele tiden kommentarer fra så tidlig som jeg kan huske. Det er nesten så jeg har lyst å skylde mye av overvekten min på han. Jeg var litt smålubben som liten, men ikke spesielt stor. Men han fikk meg til å føle meg som en elefant. Pga alle kommentarene og spydighetene ble det til at jeg ikke spiste noe når han var i nærheten for så å overspise når han ikke var der. Snakk om å begynne en dårlig sirkel...........

Jeg er veldig obs på at om sønnen min skulle få problemer med overvekt, skal jeg tenke meg godt om før jeg sier noe. Jeg vet i alle fall hva som ikke virker.

 

Kan du prøve å si til din mor at det sårer deg veldig når hun snakker slik til deg?

Vet at det er fryktelig vanskelig dette, trist at du må ha det slik.

[NessaS]

Huff. Jeg vet hvordan det er å få sånne kommentarer fra foreldre. Jeg husker spesielt en episode da jeg var 10-11 år. Jeg hadde veldig lyst på en sånn boblevest/dunvest, så jeg spurte mamma. Svaret: "Du kan ikke gå i sånt, da ser du jo enda feitere ut". Det er ikke noe rart man får dårlig selvtillit.

Mamma har blitt myyye flinkere nå, for jeg har sagt i fra at det sårer meg. Og etter at jeg begynte å gå ned i vekt har jeg faktisk fått komplimenter av pappa, som ikke eier fintfølelse og gjerne sier akurat det han mener på de verste tidspunktene.

 

Hvis du ikke sier fra til moren din at det sårer deg, så vil hun kanskje ikke skjønne det.

[Anonym bruker]

Ærlig talt, skjønner ikke hvorfor dere er så såre på sånne råd. Det er jo bare et råd, velment og sikkert ikke meningen å starte en flomkatastrofe hos noen av dere. Hold tårene tilbake. Jeg sier til meg selv at nå må jeg begynne å trene før det sklir ut og får jeg sånne kommentarer tar jeg det opp til vurdering.

 

Voksne damer, slutt å sutre. Du skal aldri si sånt til dine barn nei, men det beste du gjør mot barnet ditt er å tenke på kostholdet. Ofte får barn dessverre våre matvaner og det er jo helt naturlig. De kopierer vår livsstil.