??!!Skal det liksom ikke være helt fantastisk og gå gravid??!!

[☆3SMÅTROLL☆]

Nå er jeg LEI!!

Er 15+5 og er så lei denne graviditeten, ikke noe som er noe morsomt.

Med forrige svangerskap var alt så fint, jeg var så pen og så slank magen min vokste sånn som den skal og alt var bare bra.

Dette svangerskapet går rett til h*lvete

Var så dårlig og fikk i meg så lite mat at de la meg inn på sykehuset, har nå være sykemeldt i 3 uker og er så lei av oog gå hjemme, klarer ikke og gå turer med sønnen min på 15 mnd, for da blir jeg så sliten at beina bretter seg under meg. Er så trøtt og sliten og hjerte mitt slår så hardt at det gjør vondt.

Ser ut som jeg er høygravid og folk får skjokk når jeg forteller at jeg ikke skal ha før i februar.

Er sykemeldt til i morgen, men neida da ikke nok med at kroppen min er utslitt nå kommer også bekkenløsningen!!!!! Jeg blir gal, klarer ikke og løfte min sønn, tørr ikke og sette eller legge meg for da gjør det så vondt når jeg skal opp, hvordan skal jeg klare og jobbe nå??

jobber som hjelpepleier har ike jobbet lenge så jeg må jobbe for og få tjent opp til fødselspermisjon, huff blir så frustrert..

 

HVA SKAL JEG GJØRE??!

[Abracadabra]

Uff stakkars deg! Kan ikke svare deg på hva du skal gjøre, men tilbyr min medfølelse...jeg synes heller ikke det er noe herlig å gå gravid, for å være helt ærlig synes jeg det er ganske så pyton 99% av tiden! Og jeg har ikke spesielt ille plager engang...så jeg har igrunnen ikke lov til å klage heller. Men min plan om å få to tette går nok sikkert i vasken, for å gjøre dette en gang til med det første frister IKKE...

 

Uff håper det blir bedre for deg etterhvert, føler med deg og sender deg en stooooooor trøsteklem! Håper mannen din trøster deg og hjelper deg så godt han kan!

 

 

[vimsa 79]

jo det skal liksom være stas og lykketid, men detter er for meg ett rent h........ ser bare frem til å få tilbake kroppen min og være egen herre. har mye plager å det blir nok ikke så mye bedre utover, er nå 15+4. skulle ønske denne tiden var en fin tid som man kunne se tilbake på med ett smil

[Abracadabra]

det er "bra" det er flere som føler det sånn, får jo nesten dårlig samvittighet av at ikke jeg ser rosenrødt på allting! jeg satser likevel stort på at når barnet ligger i armene mine så er de foregående 40 ukenes kroppsutleie med ryggplager, luft i magen, fordøyelsesbesvær, humørsvingninger, ondt i bena, væskeopphopning, lavt blodtrykk, svimmelhet, dårlig søvn, ekstrem trøtthet, distréhet, vektoppgang osv osv glemt ganske fort jeg da... ;-)

 

må jo legge til at jeg føler meg på lag med passasjeren, bilder meg inn at han/hun gleder seg til å sprette ut like mye som jeg gleder meg til det, hehe...vi snakker mye sammen om det... ;-)

 

vi får holde ut jenter, resultatet blir vel bra!

[RompeRock]

Hm, kjenner meg litt igjen her jeg også. Selv om jeg heldigvis ikke er så plager som HI

 

Er jo så glad for at vi endelig klarte å bli gravide, etter to år med prøving. Men synes det er fryktelig slitsomt; går rundt og er stadig uggen og uvel, trøtt og har så lite energi at jeg ikke fatter hvordan andre gravide som har barn fra før og er i full jobb klarer hverdagen.

 

Jeg sier til meg selv, at det kanskje blir annerledes når jeg faktisk føler at det er liv i magen; at det er en liten en der som venter på å komme ut. Nå føler jeg meg bare småfeit, oppblåst, stiv og støl i magen (er 15+1)

 

Men så får jeg så dårlig samvittighet også, når jeg er sliten og negativ. For jeg gleder meg jo sånn

 

Det æ'kke lett...

 

Vi får hjelpe hverandre med å holde motet oppe

[Gjest]

Sender deg en diger trøste klem.Har selv hatt ett tøft svangerskap denne gangen og er dritt lei i uke 29.Er ennå kvalm og nå har jeg fått bekkenløsning/låsning...Er ikke sikker på hva jeg har fått...bekkenet låser seg iallefall.Spesielt når jeg ligger eller skal opp/ned trapper....Gleder meg til at jeg er ferdig.Håper formen din blir litt bedre etterhvert.God bedring:0)

Klem fra

[Lilje Sille ♀♀♂]

Sykepenger gjelds også som grunnlag for å få permisjonspenger, så ikke stress med det økonomiske ihvertfall! Det ordner seg garantert!

 

Tipper du kunne ha godt av litt avlastning, har du mann og familie i nærheten som kan se om sønnen din og hjelpe deg å gjøre rent og lage mat etc? Hvis du har hjertebank så er vel det ikke så langt unna det å ha høyt blodtrykk, dvs du MÅ ta det med ro!!!!!!

 

Hvis hjertet ditt slår så det gjør vondt så ville jeg sjekket dette hos legen så snart som mulig. Det skal da ikke være sånn hele tiden???

 

Lykke til uansett, du høres ut som du trenger litt støtte i denne tiden!

[☆3SMÅTROLL☆]

Tusen takk for fine svar, er så god og ha denne siden asså der andre er i samme situasjon... ikke fordi jeg unner noen til og ha det sånn, men dere skjønner hva jeg mener...

har samboer og min far bor før øyeblikket hos oss, er ikke så mye hjelp og få fra samboer, han er mest opptatt av sports resultatene og alt jeg får ut av han når jeg forteller hvordan jeg har det er "jaja" ser bare styggt på meg om jeg ligger på sofaen når han kommer hjem og huset ikke er ryddig, akkurat som jeg er lat og legger skylden på graviditeten, det gjør jeg virkeligen ikke! skulle ønske jeg kunne gått lange turer med sønnen min og hatt maten klar på bordet til samboer kommer hjem, men jeg orker ikke, og i min far er det ikke så mye hjelp og få, han bare klager og ler av måten jeg oppdrar sønnen min på og i tillegg er han alkoholiker.

 

Hovedinnlegger

[Abracadabra]

Skjønner hva du mener ja. ;-)

 

Men stakkars deg, høres jo ut som om du har tre unger å ta deg av for tiden da, og ikke bare én! Fysj... Ikke rart du er oppgitt da nei! Trist at ikke du får bedre hjelp, skulle tro mannfolkene hadde vett til å skjerpe seg litt.

 

Det virker egentlig som om menn reagerer på én av to måter, synes jeg... enten så tror de at man blir helt hjelpeløs og sær når man er gravid - sikkert fordi de har jo ingen mulighet til å vite hvordan det er! ellers så er de av den oppfatning at "du er jo bare gravid, ikke sjuk".

 

hadde det vært min samboer/far som oppførte seg sånn så skulle han fått så ørene flagret, det er helt sikkert...kan ikke gjøre annet enn å håpe at ting bedrer seg for deg, evt at det går et lys opp for de andre "voksne" i huset!

 

enda en trøsteklem fra meg!