ka-ping

[Gjest]

Hei hei

Alltid "hyggelig" å treffe på andre med lavt stoffskifte. Jeg fikk diagnosen 5 måneder ett er at jeg fødte, har hatt diagnosen litt over et år. Det har tatt tid å komme dit jeg er i dag, men jeg føler meg langt fra som mitt gamle jeg. Begynte med TSH på 89 og FT4 på 5 i juli-05. Siste prøver viste TSH 3,3. Hadde da gått opp igjen fra 2,5:( Mine andre verdier er innenfor normalen.

Jeg bør kanskje nevne at jeg hadde en SA for snart 6 uker siden, ble gravid igjen fort. Er selvfølgelig redd for at stoffskiftet hadde noe med dette å gjøre.

 

Tar i mot alt av råd og vink:)

 

 

[Gjest]

*dytt*

[selfangerkjerringa]

Heidu! Jeg ble diagnostisert gjennom symptomatikk, ikke prøveresultater. Ifølge fastlegen min er "normalverdiene" i Norge alt for vide, og gjør at mange ikke blir fanget opp pga de ligger i ytterkantene av skalaen, men likevel innenfor den magiske grensen. Jeg hadde en liste med hva som feilet meg, og var egentlig forberedt på å måtte krange meg til å bli tatt alvorlig. Ei jente på 20 med lavt stoffskifte? jaaada... sannsynlg... men jeg var bare halvveis i lista mi før legen avbrøt meg og sendte meg inn på laben med mistanke om hypothyreose... nå har jeg gått på lav dosering levothyroksin i flere år, og merker veldig godt hvis jeg glemmer tablettene ja... Husker dessverre ikke en eneste verdi, men har som sagt en superflink lege som holder kontrollen for meg

 

Symptomene mine var vektoppgang, generel utmattethet, tendenser til depresjon, denne tunge, triste følelsen i kroppen som er litt vanseklgi å beskrive.. jeg kunne sitte en hel dag i sofaen og tenke "nå skal jeg reise meg og støvsuge" men ikke komme lenger... jeg hadde dager der jeg lå under et teppe og grein i timevis. Jeg har vanligvis alltid hatt masse baller i lufta, masse fritidsaktiviteter, vært politisk engasjert osv, men jeg orket ingenting, alt var tungt. i tillegg kom følelsen av mislykkethet, det å ha feilet. Alle andre rundt meg greide å holde hjulene igang, men ikke jeg... hvorfor var jeg plutselig blitt en taper? Etter noen måneder på medisiner begynte jeg å bli meg selv igjen, men det tok lang tid før alt var stabilt. Stoffskiftet er også lunefullt, og kan variere - spesielt når man er gravid! Det er derfor viktig å ta jevnlige blodprøver gjennom svangerskapet for å monitorere nivåene, og eventuelt justere doseringen.

 

Har fått høre i ettertid at hvis en går lenge med hypothyreose uten å bli medisinert, så kan det påvirke fertiliteten, altså man kan ende opp med å slite med å bli gravid. Kanskje det ikke har fått stabilisert seg helt hos deg enda? Tviler likevel på om stoffskiftet kan føre til SA...

 

En annen ting jeg nettopp har fått vite er at vi med hypothyreose har høyere risiko for å utvikle carpal tunnel i svangerskapet. Så det jeg anbefaler deg er å være flink til å forebygge vann i kroppen (unngå salt, drikk masse vann) og la være å strikke, spille squash/bordtennis osv.

 

Lykke til videre

[Gjest]

Du er heldig som har en god lege. Jeg byttet lege for en tid tilbake, ikke veldig fornøyd med den gamle. Tror denne er litt bedre.

Jeg ble kommandert til legen i fjor sommer. Det eneste jeg gjorde var å ta meg av sønnen vår og sove. Jeg sov like mye som han, det ble jo en del timer i døgnet. Svaret hos legen: du er sikkert bare sliten, du har jo en liten baby. En uke senere fikk jeg telefon og beskjed om at jeg hadde lavt stoffskifte. Javel, tenkte jeg. Det ordner seg sikkert etter et par måneder på medisiner. Hadde det bare vært så enkelt. Alt jeg vet om sykdommen har jeg lært meg selv. Lest masse på nett. Begynte etterhvert å gå opp for meg at jeg hadde fått en kronisk sykdom. Gamlelegen bare blåste det bort liksom. Da jeg fortalte om mitt ønske om å bli mamma igjen, var svaret at jeg var så ung enda, det hastet ikke....

 

Jeg klarer jobben min (60%) og jeg tar meg av sønnen vår, men der stopper det liksom. Det sosiale livet er et ork. Og a.o.t. er tiltaksløsheten enorm. Og jeg blir så sliten av å måtte forklare alt til enhver tid. Føler at alle syns jeg er lat... Jeg har vært heldig og ikke gått opp i vekt. Men jeg hadde en periode i vinter hvor jeg så helt jævlig ut, svart under øynene. Følte meg så sløv.

 

Kan du beskrive litt mer hva carpal tunnel går ut på? Med fare for å virke hypokondrisk, jeg har hatt en slags smerte i håndleddene innimellom den siste uken. Litt vanskelig å beskrive egentlig. Sikkert ingenting, men jeg skvatt så da jeg leste det og skjønte at det hadde noe med hendene å gjøre.

 

Jeg er 26 forresten....

[Gjest]

Det med carpal tunnel... Det er jo altfor tidlig i sv.skapet til å utvikle det selvfølgelig, vil bare vite mer om det..