En del av meg savner han, faktisk..

[Mamsen86]

Jeg vet ikke om det er fordi at fødselen nærmer seg eller hva det er, alt jeg vet er at jeg får han ikke ut av tankene mine! Og det er så slitsomt.. For jeg vet at han ikke er noe bra for meg! Jeg forstår jo at jeg ikke kan leve på samme måte noe mer, ha det så utrygt som det vi hadde det..

(For dem som ikke vet det, så er eksen i et ganske kriminelt miljø og akkurat nå så sitter han inne..) Og jeg VET så utrolig godt at han hverken er bra for meg eller datteren vår! Jeg er glad for at han er ute av livet mitt, men fortsatt.. En del av meg savner han! En del av meg savner det vi hadde sammen.. Jeg savner den gode siden hans, jeg savner måten han pleide å rynke på nesa si på når han kalte meg for "griseunge", jeg savner de store, sterke hendene hans som holder rundt meg.. Jeg vet ikke as, *sukk*.. Vet bare at det gjør vondt!

 

Vi har ikke hatt kontakt på en stund, nettopp fordi jeg ikke vil at datteren min skal vokse opp og få et helt feil syn på livet! Jeg støtter ikke på noen måte sånn gjengmentalitet, ikke missforstå meg her! Men jeg falt for han en gang i tiden.. Og jeg falt hardt!

 

Jeg har faktisk ikke savnet han stort under svangerskapet, en og annen dag kanskje! Men stort sett så har jeg hatt det veldig bra.. Og det har vært kjempe deilig!!!! Jeg har selvfølgelig tenkt på hvordan fremtiden vil bli, om jenta mi noensinne egentlig vil ha noen ordentlig pappa i det hele tatt, om han noensinne vil innse hva han velger bort osv.. Men nå ser jeg jo at det ikke er noen vei tilbake, jeg drar ikke med meg jenta mi inn i noe fengsel! Og det er derfor jeg IKKE SKJØNNER hvorfor jeg tenker på han??? Hvordan kan jeg savne enn sånn person??! Hvordan kan jeg savne ett menneske som tydeligvis driter fullstendig i datteren sin??? Jeg føler meg FÆL, helt ærlig!!!

Jeg elsker datteren min, jeg elsker det lille livet i magen min!! Men hvordan kan jeg fortsatt elske han som knuser det lille hjerte hennes..???????? Hvordan klarer en så råtten person å få meg til å gråte kveld etter kveld..????

 

Jeg skjønner det ikke selv..

[Sa-Nata-Ana *med bestemorpupp*]

Så sant du er gravid, kan det jo rett og slett være hormoner som løper løpsk. Du trenger ikke nødvendigvis føle det på samme måte når fødselen er overstått og du har hatt litt tid sammen med jenta di.

Men for å gjøre det litt enklere tror jeg nok at du bør fokusere på de negative sidene, for da blir det litt lettere å komme over ham.

 

Og husk; uansett hvor mange gode sider han har, så veier de nok helt sikkert ikke opp for gjengmentalitet, kriminalitet og fengsel!

 

Sett jenta di først, og du vil se at du likevel kommer til å ha det helt fantastisk.

 

LYKKE TIL!

[Anonym bruker]

Vet åssen du har det..og finner ingen råd, for det har jeg ikke funnet selv.....

*trøste*