Alder på far

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er selv 37, min mann er 44 år. Vi har to gutter på 5 og 8 år fra før, nå venter vi tvillinger i mars. Mannen min tenker mye på at han blir en gammel far, og syns det er tungt å tenke på at han må være småbarnsfar til han er langt opp i 50-åra. Tankene hans kom tydeligvis for fullt etter at vi fikk vite at det var to og ikke bare en liten søt attpåklatt. Han ligger våken om nettene og er helt utenfor.

 

Denne depresjonen hans gjør faktisk livet litt tungt for tiden. Jeg klarer ikke å overbevise han om at det ikke er noe å bekymre se for, nå tror jeg bare jeg må la tiuden gå og håper at det går over.

 

Noen som har opplevd det samme og har noen tips?

[Stratos med 3 barn]

Minn han på Røkke og Tellefsen. Staute flott norske karer som har små barn langt oppi middelalderen.

Utover det så har jeg blandet meg inn i en tråd jeg ikke har noe å gjøre på, men ville bare ønske lykke til! Er helt sikker på at dere klarer det veldig bra! Alder er bare et tall på papiret...!

[Winterlady]

Minn ham på at levealderen i dag er ca.10-15 år lengre enn det den var bare for 50- 60 år siden! Vi har omtrent 15 flere friske og aktive år å se frem til enn det våre besteforeldre ble forespeilet seg.

Kjenner flere attpåklatter som har foreldre godt oppi i pensjonsalderen nå(er selv 30)- men de sier selv at de aldri har følt at de har savnet noe fra foreldrenes side når det gjelder støtte og omsorg. Og med eldre søsken er det sjelden fare for at barna blir for lite aktivisert selv om mor og far er litt slitne noen dager .

 

[Ronja65]

Forstår han er engstelig, det er naturlig.

Det er nok ikke bare alderen som tynger han. Husk at tradisjonelt sett så er det mannen som har førsørgt familien, og alt ansvar som han sikkert føler. Tenk hvis han blir syk, og du blir sittendes igjen med fire barn... etc etc. Heldigvis så klarer vi jenter oss veldig bra nå for tiden:-).

Men det kan faktisk være av omsorg for deg som han grubbler. Har du sport han om det?

 

Forstår at du synes det er tungt at han tenker mye. Du får trøste deg med at det mest sansynlig går over. Du har nok rett i at det er best å la tiden gå og si at du gjerne snakker med han, hvis han ønsker det. Men jeg håper at han orker å gi deg også lit støtte. For det trenger du:-)

 

Selv er jeg 41 og min samboer 42. Vi har en liten jente som er født i april sammen og jeg har fra før 3 barn fra 10-16 år.

Vi har snakket om at vi kanskje ønsker oss en liten til, så at den lille også får et søsken på sin egen alder. Jeg er ikke riktig klar for å bli gravid enda. Så vi får se...

 

Selv har jeg en supersprek "gammel" far som nærmer seg 80 år. Han har vært den beste bestefar man noensin kan tenke seg. Han har aldrig tenkt over sin alder, og gjør det ikke fortsatt. Sier bare: Jeg tenker aldrig på hvor gammel jeg er, det ville jo gitt meg begrensinger. Han har alltid haft tid, da han så lenge barna vokst opp vært pensjonist.

 

Det samme tenker jeg. Det gjør at jeg ikke er fremmed for å få et til barn, på trots av vi da vill være eldre.

 

Lykke til. Det går nok bra skal du se.