Uke 26, vanskelig å bli sykemeldt

[Anonym bruker]

Er i uke 26 og har slitt med helsen lenge. Gjør vondt å gå, stå og ligge lenge om gangen. Sover urolig, 2 timer opp, bevege meg, for så å sove igjen. Skulle i butikken i sted, men fikk så vondt i ryggen og bena at jeg hadde mest lyst til å begynne å gtåte og gå fra varene.

 

Snakket med legen i dag, og full sykemelding er noe de går bort i fra, men jeg kunne komme tilbake og så kunne gradert sykemelding vurderes.

 

Jeg kjenner meg helt utslitt, og trodde at det skulle være lettere når man var såpass langt på vei. Har en hard jobb, bare fysisk arbeid med mye stress, noe som gir meg mye kynnere i tillegg til at jeg sliter med å henge med.

 

Noen her som er gradert sykemeldt? Stilte arbeidsgiver seg positiv til dette? Jeg trenger da noen som kan ta de første timene på jobben for meg (det er den fysisk tyngste, mye tunge luft og monotont arbeid), neo som vil være vanskelig for arbeidsgiver. Ikke så mange som er interessert i så få timer, men en hel arbeidsdag klarer jeg ikke å jobbe.

Synes det er så fortvilende, blir jo mislikt på jobb, samtidig med at jeg sliter med å holde hodet over vannet selv.

 

Når kan man som gravid regne med å bli fullt sykemeldt? Klarer ikke å jobbe frem til permisjon jeg altså.

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg kjenner så veldig godt til det du skriver om..

 

Jeg er i uke 24 nå..Og har hatt det på samme måte som du beskriver nå- med føttene og vondt - og slitsomme netter med lite søvn..

 

Jeg ble 50% sykmeldt for tre uker siden...

Jeg er ped.leder i barnehage- og dette utgjør ca 3 timer og 15 min for min del hver dag. Til og med dette blir for mye for meg nå...I dag etter jobb lå jeg rett ut og tårene spratt fordi det gjorde så vondt i beina og bekkenet..

 

Sjefen mener jeg skal mase på legen og få aktiv sykemelding, slik at jeg kan komme og gå som jeg vil- og at de på jobben da kan ta inn en person i 100% stilling for meg..

Men jeg kjenner på kroppen at jeg ikke har noe i det heletatt å gjøre der..og orker ikke tanken på å farte frem og tilbake fra jobben for en time pr dag feks.

 

Jeg har vurdert å spørre min lege om jeg kan få 100% sykmelding.

Men jeg er redd for å bli "beskyldt" for å lure meg unna...Siden vi er midt i flytteprosess her også..Men jeg tenker som så at skal jeg først være hjemme og ikke ha noe å gjøre, så vil jeg heller ha hundre prosent sykmelding og være fri til å dra til familien min som bor 150 mil unna, enn å ligge her aleine og "møte opp" på jobben for en time i ny og ne...

vanskelig å forklare...men jeg håper altså at min lege forbarmer seg over meg og gir meg fri...

Håper det ordner seg slik for deg også...for det er som man sier..man får dårlig samvittighet overfor de andre på jobben også..De får ingen til å dekke opp de timene man er sykmeldt..og så skal man attpå til gå der som et mehe uten å kunne hjelpe til...

 

Usj...er ikke lett det der....

 

[MammaUlv]

hmm..så ikke at jeg trøkka anonym...var ikke meningen..

[Anonym bruker]

Ja, det er ikke noe moro dette her. Sliter jo på psyken også, tårene spretter når kroppen verker og man ikke vet hva man skal ta seg til for å avhjelpe situasjonen. Hadde et lite håp om at nå nærmet det seg snart muligheten for å kunne bli fullt sykemeldt. Synes at når man er såpass langt på vei som både du og jeg, så burde legene skjønne at man ber ikke om sykemelding for å slippe unna. Det er tungt!

 

Synes også det er vanskelig å skulle spise - altså jeg blir kjempesulten,men blir så dårlig etter å ha spist. Kjennes ut som det er plass til tre munnfuller så er det fullt (og da skulle man tro jeg hadde spist en hval - type julaftenmage-altså overspist). Dette er utrolig ubehagelig, nesten så jeg ikke vil spise for jeg vet at det blir så ubehagelig etterpå. Var sulten nå nettopp, tok en halv kiwi og den vonde følelsen er der igjen. Varer til neste gang jeg er sulten, og samme regla. En halv yoghourt og magen kjennes ut som den skal sprekke, og maten på vei opp igjen.

 

Blir mye klaging dette, men blir ganske selvmedlidende. Arbeidsgiver vil at jeg skal bli helt sykemeldt eller aktivt, så de slipper utgifter og heftelser - noe jeg skjønner godt. Ser jo at folk gir meg blikk der jeg går og gjør så godt jeg kan. De skulle bare visst hvor mye det faktisk koster meg å være på jobb. Men så lenge ikke legen tror at jeg har vondt nok, så gjør jo heller ikke kjæresten min det (skjønner jo litt når jeg gråter av smerte flere ganger i uken) eller kolleger. Man forventes å kunne gjøre det man vanligvis gjør.

 

Lykke til med legen din, håper han forbarmer seg over deg - å være gravid er faktisk mye verre enn å være syk noen ganger (hater det uttrykket som alle lirer av seg, du er ikke syk, bare gravid!).

[MammaUlv]

hehe..jeg drakk en kopp kakao nå, og julemiddag-mett-følelsen du beskriver kjenner jeg godt igjen ja! hehe...uff..

 

Men vet du..

Jeg tror bare vi må stå på og prøve å ordlegge oss så godt som mulig..Kjærsten min har heldigvis stor sympati for meg, og han banker sikkert legen dersom han ikke tror meg neste gang jeg er der..:

 

Hos meg er det mer sjefen som er problemet..ho vil jo ha meg gående der og tusle uten å gjøre noe..Mens jeg føler meg så dust der..er jo avdelingsleder, men får jo ikke utretta noe der i løpet av en time pr dag liksom! Aldri følt meg så udugelig før jeg..Og attpåtil har ho fratatt meg min "faste gruppe" fordi de skal på tur...så jeg går rundt og er oppført på tre andre grupper, med parantes og spørsmålstegn..og de gruppene er det jo andre som har ansvar for...så i bunn og grunn er det bare en lek at jeg er der....

[Slostril]

Hei!

Jeg er også i uke 26 og har vært SM i 2 mnd allerede! Det begynte med at jeg fikk hjernehinnebetennelse, så der var det selvfølgelig ikke tvil om jeg skulle bli SM, men etter at det gikk over er det bekkenløsning som gjør at jeg fortsatt er hjemme.

Det burde overhodet ikke være noe problem å bli SM hvis du har problemer med bekkenet, det er ufattelig vondt! Blir bare verre og verre. Nå skriver legen ny SM til meg på hver kontroll for en mnd av gangen, jeg spør ikke etter det engang.

Si rett ut til legen din at du har så problemer med å fungere i jobben pga bekkensmerter at du gjerne vil ha en sykemelding. Det er kun du som vet vondt du har, ikke legen.

Det er ofte lettest for arb.giver også å ha en ansatt i 100% SM istedetfor delvis eller aktiv. Da vet de hva de har med å gjøre liksom..

Uff..dette ble langt, men lykke til hvertfall!

[___]

Jeg er 50% sykmeldt. Det fugerer fint. Før sykmeldingen var bekkenet ille og det tok nesten 2 uker i redusert stilling før det begynte å bedre seg. Nå fungerer det fint bare jeg er nøye med hva jeg gjør og ikke gjør. Går eller står jeg for lenge blir det kjempevondt (ikke med en gang men etter en time eller to). Da er det bare å flate ut på sofaen hele hvelden og å være veldig forsiktig neste dag.

Kan godt hende at en gradert sykmelding vil være bra for deg også.

Lykke til.

[Gjest]

Jeg er 100% sykmeldt,og det var ikke noe problem å få det av legen.Heldigvis...

Jeg har bare 50% fast stilling da,så det var liten hensikt i at jeg fikk gradert sykmelding.

Men,prøv gradert sykmelding først,og går ikke det,så sier du til legen at nå har du prøvd det,og det går ikke.

[selfangerkjerringa]

Jeg har hørt om mange her inne som har fått både deltids og fulltidssykemeldinger for mindre problemer enn det du skisserer her.... virker på meg som de fleste jordmødre og en del leger er fleksible når det gjelder sykemelding, men at problemene ofte dukker opp i forbindelse med arbeidsgiver. Som du selv sier - vanskelig å få noen til å ta noen få timer hver dag.

 

Spent på hvordan det går med deg - ønsker deg lykke til og sier STÅ PÅ!!! Det skal ikke være nødvendig å kjempe seg gjennom hverdagen på denne måten...

[Trinic]

Jeg er i uke 20, snart 21 og ble 100% sykemeldt i 2 uker, deretter begynner jeg å jobbe 50% hvis jeg orker. Problemet mitt var at jeg følte meg ikke i stand til å gjøre kundene mine fornøyde.Jobber da som frisør. For det var et pes å stå en time istrekk, dermed prøvde jeg å gjøre meg fort ferdig, for endelig bare å kunne sitte litt. Og da blir jo resultatet deretter. Jeg er veldig opptatt av god kunde service og at kundene mine skal bli fornøyde, men når jeg ikke klarer det, går jeg hjem hver kveld med en vond følelse av at jeg ikke gjorde mitt beste. Og da fikk jeg heller aldri slappet av.... Legen min liker for det første ikke frisøryrke veldig godt, pga lange arbeidsdager og lite fleksibilitet, + at han mener dagens arbeidliv har gjort det sånn at flere og flere trenger å bli fullt sykemeldt. Jeg spurte ikke om sykemelding engang jeg, sa bare jeg trengte hjelp og litt hvile. Og når man bare blir sliten av å stå opp og ta seg en dusj om morran, da må vel legen gjøre noe...

 

Regner med du jobber i helse sektoren og står mye daglig (og går mye på hardt gulv, stakkars beina dine), da burde ihvertfall legen din av alle vite at det kan føre til fortidlig fødsel og lav fødselsvekt oss ungen når den er født. Regner med det er nedkuttinger der som alle andre steder og da kan man fakstisk ikke bare sette seg ned å se på andre jobber, man er på jobb for å gjøre en jobb og er man ikke lenger i stand til det, må noe gjøres, da er det noe galt. Mitt råd til deg er å bytte lege!

 

Håper virkelig det ordner seg for deg. Jeg vet at det fra før av ikke er lett å be om sykemelding, men nå gjelder det tross alt lille knøttet i magen. Og dens fremtid og for at du faktisk skal kunne klare å ta vare på barnet når det blir født. Nei bytt LEGE du! Ikke alle er like vrange.