Huff, har så dårlig magefølelse på barnehagen - hjelp, Roro, og andre med erfaring!

[Anonym bruker]

3. dag med tilvenning med 2-åringen i dag. På tre dager har de ansatte (3 stk) så og si ikke spurt ett eneste spørsmål om barnet. Tenker på ting som "hvordan reagerer hun på at foreldrene går?", "spiser hun all type mat?", "bruker hun smokk eller kosedyr, når hun sover?", "er det noen typer situasjoner, som er vanskelige for henne?", "hva pleier å hjelpe hvis barnet blir veldig lei seg/urolig?". Det kunne vært mye forskjellig å spørre om, men de virker liksom litt uinteresserte. Og kanskje det som plager meg mest; i utesituasjon så vi et lite barn (rett over året), som også er helt ny i barnehagen. Den lille gråt uten stans så og si hele tiden, med mindre det satt på fanget til en ansatt. Men etter en stund ble ungen overlatt til seg selv. Det sto alene, rett opp og ned og gråt, mens tre ansatte sto like i nærheten og gjorde ingenting. Til slutt kom en av de ansatte bort - til oss - og forklarte at "dette ser sikkert fælt ut, men ungen må lære at det ikke er en voksen til hvert barn". Hallo, en 1-åring, som få dager i forveien har blitt plassert på et ukjent sted og sikkert føler seg forlatt, kan da vel ikke forstå at "nei, det er nok ingen som vil trøste meg, jeg må klare meg selv"! Følte meg så usikker ift eget barn, hva gjør de med vesla, hvis hun blir ulykkelig? Tok dette opp med ansatt, og fikk beskjed om at når man har prøvd andre metoder og "ungen bare griner likevel, så må den kanskje prøve å være alene".

 

Liker ikke dette her, altså. Men vi har jo ikke noe valg heller. Og det siste føles skikkelig ille.

[june05]

Det høres ikke bra ut. Ivertfall ikke at det stod tre voksne like i nærheten og påsto at det ikke var en voksen til hver. Det er det jo ikke men har de tid må de jo ta seg av de som ikke har det så bra. Skal barnet bli trygt trenger det jo oppmerksomhet.

Føler du at du har fått gitt lite info, bør du be om å få en samtale med lederen på avdelingen. Det er jo ikke bare barnet ditt som skal være trygt men også foreldrene. Spørsmålene kommer ofte litt etterhvert når de har blitt kjent med barnet. Det skjer i bhg til mine barn.

[Anonym bruker]

Jeg jobber i barnehage på storbarnsavd. Har minstejenta mi i småbarnsavd. Storesøster har gått i bhg i 4 år før hun nå har begynt på skolen og i SFO.

Jeg synes overgangen til SFO og skole var ille for meg. Noen av de voksne på SFO husket ikke navnet på jenta vår etter nesten 2 uker. Men jeg hengte meg ikke opp i det. Henger meg heller opp i det positive og at jenta vår trives skikkelig godt der og at hun tross alt er så stor at det å begynner der og på skolen er helt naturlig.

Når det gjelder det du skriver om så høres et litt merkelig ut at du ikke har blitt spurt ang div om jenta di. Vi spør masse! Iallefall jeg;o) Men vi er jo alle forskjellige. Ettersom du tydeligvis ikke har sagt noe så tror de kanskje at det er noe "spes" med jenta di? At hun er som alle andre unger liksom? Skjønner?

Har dere en spes kontakpers i bhg? Det har vi og jeg er selv kontakt for noen barn i min bhg. Da kommuniserer vi ang barnet og ang dets oppholdstid i bhg. Kommunikasjon er viktig her altså!

Når det gjelder den lille ungen du skriver om så er det faktisk sånn at enkelte unger må lære seg å være i bhg og selvsagt er det tøft og ser ille ut sånn som du så det, men noen unger griner mer enn andre. Dette er noe de annsatte om foreldrene må kommunisere om. Ja det er tøft å begynne i bhg nå en er kanskje 1 år. Men vi har mange som begynner når de er eldre også, noen som f.eks bare har 1 år igjen av førskolealder og skal over i skole. De har ingen sosiale antenner i det hele tatt, kan ikke fungere i gruppe og hører veldig lite etter de beskjedene de voksne gir dem. Dessuten har de også problemer med den sosiale kompetansen. Vet ikke hva som er værst jeg.

[Mandalas]

Det høres ut som vår bhg:( Leit at du må oppleve det samme som oss, det er ikke kjekt!

I bhg "vår" har de et stort kommunikasjonsproblem! Både internt i bhg og med foreldrene. De ansatte snakker omtrent ikke med hverandre, det finnes hvertfall overhodet ikke noe godt samarbeid. De spurte ikke oss foreldre om noe, så jeg passet på å putte inn litt om sønnen vår her og der. Helt til jeg fikk nok! Snakket med både styrer og ped.leder på avd og forklarte at jeg syns vi har fått en dårlig start. De tok tak i problemet, men det virker som de har så store problemer at det ikke kan løses i en fei.

 

Idag fikk jeg vite at primærkontakten til sønnen vår har byttet avd. Det fikk jeg vite ved å henvende meg til henne og begynne å snakke om sønnen min sin form idag. Da får jeg høre at hun ikke jobber på avd lenger, hun har blitt byttet ut med en gutt. Dette skjedde for flere dager siden, men ingen foreldre har fått beskjed. Det er ganske relativ informasjon å få vite hvem som jobber på avd til sønnen min, spesielt når det er primærkontakten.

 

Alt i alt føler jeg meg overhodet ikke trygg på å ha gutten min der, det er så vondt:(

[Anonym bruker]

huff så useriøst!

jeg føler nå at jeg har vært veldig heldig med min bhg iallefall! Det har vært nye bhg da i startfasen liksom. Så vi foreldrene har vært mye med på å skapt bhg til det den er i dag liksom. Engasjerte foreldre da! Det er jo kjempebra!

[papoyo]

Det høres ikke særlig ålreit ut nei. Skjønner at du blir usikker. Alle barn som nettopp har begynt i bhg trenger at en voksen ser dem og er tilstede hvis de skulle trenge det. I den perioden vi er inne i nå, er det veldig hektisk i de fleste barnehager. Mange nye barn som krever mye, og de andre som har vært de minste til nå blir litt ekstra sjalu. Selv synes jeg det er veldig tøft og krevende på jobb om dagen. Men vi må jo bar gjøre vårt beste. Et lite barn som akkurat har beg i bhg, trenger trøst og omsorg. Men av og til kan det jo være grunner til at barn gråter, som utenforstående ikke ser, og det kan være grunner til at de voksne overser henne, som andre heller ikke forstår. Men jeg syns det var en rar ting å si, at barnet måtte lære seg at det ikke var en voksen til hver.

 

Vi må jo bare ta oss av barna. Som regel er det ganske mange voksne i en bhg, som faktisk står og gjør ingenting mens barna leker, så det er alltid en voksen til å trøste de som er lei seg. Alle er jo ikke lei seg samtidig!

 

Nå i tilvenningsperioden synes jeg vi strekker oss langt i vår bhg, for å følge opp nye barn. Vi kommer av og til tidligere på jobb for å være tilstede når "vårt" barn kommer, vi utsetter eller dropper pauser for ikke å gå i fra barnet, vi kutter ut møter, ansatte som har fri feks en dag i uka, jobber ekstra for å ikke å overlate barnet til andre voksne før det er klar for det osv.

 

Syns du skal snakke nøye med ped.leder, evt styrer, dersom du ser mer du reagerer på. Spør dem om det ikke er noe de trenger å vite om ditt barn osv. Still krav!!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Dette ville gitt meg en så dårlig magefølelse, at jeg ikke ville forlatt barnet mitt der!!!

 

Det vitner om lav grad av empati og manglende evne til å skjønne et lite barns følelsesliv!!! Får helt vondt av det barnet du snakker om, og jeg ville sagt fra til barnets foreldre!

 

Slik foregår det i hvert fall ikke i jenta mi sin barnehage. Der trøster de så godt som råd er med de armene de har til disposisjon.

 

 

[Anonym bruker]

hei...

hmmm dette hørtes ikke ut som noen god barnehage.

rart du ikke nevner noe om et skjema som man får utdelt i barnehagen der du kan fylle ut div opplysninger om barnet og vaner og rutiner.

du sier ikke noe om alderen på de som jobber der,men for meg høres det ut som de er mer opptatt av seg og sitt og IKKE burde jobbet med barn!!!

[Anonym bruker]

Be om en foreldresamtale med en gang!

 

Si at du vil ha en samtale med ped.leder og at det er endel ting du reagerer på, mulig at styrer også bør være med. Du skal vite at barnet ditt har det bra når du går!

 

HIlsen en som er styrer i barnehage

[Anonym bruker]

HI her;

 

jeg tok opp den aktuelle situasjonen med pedagogisk leder på min datters avdeling (som ikke er samme avdeling som det lille, gråtende barnet jeg skrev om). Hun var ikke tilstede i den aktuelle situasjonen og måtte dermed uttale seg på generelt grunnlag, det var da hun sa at av og til, når ungen bare griner uansett, så må de være litt for seg selv. Jeg likte ikke det svaret, men det var nå det svaret jeg fikk.

 

I vårt tilfelle har det ordnet seg, for vi har fått tilbud om plass i vår egen bydel etter at jeg ringte dem og spurte om muligheten for det. Så om to uker er vi på plass i ny barnehage, som vi så langt har svært godt inntrykk av! Men det er synd for alle barna som blir igjen i den omtalte barnehagen, da....

[lurengren]

Jeg har nå lest innleggene under..og vil si noen ting.For ordens skyld..jeg er utdannet føskolelærer-småskolelærere og spesial pedagog med lang erfaring som styrer i bhg, barnevern skole m.,.

 

Ingen 1-åringer skal sitte for seg selv å grine fordi "de skal lære seg at det ikke finnes en voksen på hvert barn. Ingen skal være for seg selv og grine i det hele tatt. Man kan oppleve at barn griner uansett hva vi gjør..men vi skal være tilstede..tett på barnet.

 

Jeg er rystet..hadde mine ansatte hatt slike holdninger ville jeg hatt en skikkelig oppvask.Hvis dette hadde fortsatt,..vill jeg kjørt oppsigelsessak.Ja..det høres strikt ut..men de yngste barna er sårbare...vi kan hemme deres vekst og utvikling..eller fremme den....hvilket er avhengig av de signalene vi gir..de holdningene og de handlingene vi utøver og besitter.

 

Dette er ille..og jeg ville tatt barnet ut..og tatt en tlf til oppvekstetat om forholdene.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke hatt mine barn i en slik barnehage. Det høres helt forferdelig ut. Har hatt ulike barnehager til barna mine, men har aldrig opplevd noe liknende. Får helt vondt av å tenke på at det finnes slike barnehager.