Snufs!!!! Trenger trøst :-)

[Riggis]

3. dag for jenta mi i barnehage i dag, og jeg synes det blir verre og verre jeg. (Hun er 11 mndr.). Første dagen satt hun i stol ved frokostbordet og vinket hun til meg da jeg gikk. Ringte litt utpå dagen, og da sa de at hun hadde vært veldig grinete og trett, men at hun ikke klarte å sove pga at hun hørte barna. Også hun som har så godt sovehjerte og sikkert kunne sove midt i et 17.mai tog! Men det er vel alt det nye som skjer. I går hadde hun vært likedan, samt at hun survet litt når jeg gikk. Hun gråt når jeg hentet henne også, både første og andre dagen. I dag gråt hun skikkelig! Har aldri sett henne gråte sånn. Så jeg fant ut at jeg fikk bare reise, hu gråt jo selv om jeg var der også. Jeg har vært der halvannen time fra morgenen hver dag, og hentet henne en time før enn jeg vanligvis kommer til å gjøre. Når hun kommer hjem er hun helt utslitt, og sover som en stein klokka 1900. Det er så leit at hun ikke er den glade godjenta lenger som elsker å ha mange folk rundt seg (særlig barn), til og med når mor og far ikke er der (har hatt barnepike flere ganger), men bare surver og er vanskelig. Blir de virkelig så forandret under denne tilvenningsperioden? Og blir det noengang "normalt" igjen? Jeg trodde jeg hadde ei trygg jente som taklet det meste, for slik har det vært hittil - men nå føler jeg at hun lider skikkelig. Uff - ja, jeg vet at det er mødrene som har det verst - og det hadde vært helt greit at hun gråt når jeg gikk - men hun surver og gråter jo hele dagen! Håper det er noen her som kan trøste meg litt nå, for jeg er helt hudløs akkurat nå.

[solstråle69]

Har det akkurat som deg! :-( Snuppa vår på 11 mnd er akkurat som du beskriver, og jeg har det helt forferdelig! Vurderer faktisk å slutte å jobbe i mine svarteste øyeblikk...

 

Håper noen har noen oppløftende ord til oss....

[Riggis]

Takk for tilbakemelding. Selv om jeg vet at jeg ikke er alene om dette, så er det en trøst å høre at andre strever med det samme. Føler meg som verdens verste når jeg reiser fra henne. Men det er vel en viljekamp dette her - og det er jo godt å se at a har det. Kan ikke tro at hun lider noen nød ihvertfall. I dag skal far hente henne, får se hva som skjer da. Nå har jeg ikke ringt dit mer, prøver å tenke som så at de ringer vel selv hvis det blir for ille. Men det hadde jo vært fint om jeg ringte og de sa at hun storkoste seg og alt var bra :-) Og det verste av alt er at jeg har bare 1 velferdsdag her på jobben, og det synes jeg er alt for lite. Skulle minst hatt 3. I stedet for å bruke opp hele på en gang så har jeg delt den opp. Nå har jeg igjen 1 time og 15 minutter. Da må hun være der fra 0800 til 1600. Skal høre om ikke far også har velferdsdager å ta ut på jobben. Skulle gjerne tatt meg fri, men vi har rett og slett ikke råd! Får høre om far også kan få dette på sin jobb, så kanskje han kan være med og gjøre dagene alene litt kortere også. Jeg begynner i ny jobb neste torsdag også, så det er liksom ikke så enkelt å bruke feriedager akkurat nå heller. Hmmmm. Gleder meg til dette går bra, for det må det jo en eller annen gang.

[prinsessemamma=) + feb.spire]

ååå. så utrolig vondt det høres ut for deg!!! tulla mi skal i barnehage om 1 måned...da er hun 11,5 måneder og jeg gruer meg sånn!!! Redd for at hun ikke skal sovne, at hun skal savne meg og gråte og mest at hun ikke skal spise... sliter sånn med måltidene!! tenker på det hele tiden men vet at dette er noe som må til..vi kan ikke leve av 1 lønning desverre og at barnehage er utrolig bra for barna... er nok helt ikkert en tilvenningsperiode som hun og du må igjennom.. kan ikke barnehagetantene gi deg noen gode råd? Håper det går bedre etter hvert for dere!! Og krysser fingerene for at det skal gå bra for oss også... uanssett godt for oss å vite at de aller fleste nok har det sånn i starten!! barna er utrolig tilpasningsdyktige=)

[Riggis]

Det var ikke meningen å uroe deg elisesmamma - kan hende det går veldig bra for tulla di. I går var det far som hentet henne og hun hadde grått da også, men det hadde gått veldig mye bedre på dagen i går. Hadde både sovet og spist godt. I dag tidlig så begynte hun å gråte igjen, så jeg valgte å reise ganske kjapt. Virker som det at jeg er der trigger henne til å gråte enda mer. Hadde jeg hatt mer velferdspermisjon så hadde jeg valgt å være hos henne hele tiden de første dagene, og ikker reist fra henne allerede første dagen. Tror hun hadde blitt bedre og fortere vant hvis jeg hadde vært med hele tiden. Så har du mulighet til å være med henne hele tiden i begynnelsen så vil jeg nok anbefale det. Ellers så er de utrolig flinke i bhg. De var bl.a. litt redd for at hun ikke hadde fått i seg nok veske den 2. dagen, for da gråt hun veldig mye - og da svetter de også. De hadde gitt henne vann med teskje til slutt, for flaska bare dyttet hun unna. Så de passer nok på og følger opp. Noen barn spiser også mer i bhg enn de gjør hjemme. Det finnes ingen fasit for dette her - skulle inderlig ønske det var det. Jeg er egentlig en ganske rolig og avbalansert person, men dette her har gjort at jeg nesten har falt av pinnen min :-) Men jeg er litt mer optimist i dag. Tror hun roer seg mer og mer for hver dag. En jeg jobber sammen med har 1-åringen i barnehage, og hu hadde grått hver dag i 14. dager når de har reist. Nå på mandag var den første dagen hu bare hadde vinket til dem da de dro, så han er rimelig lettet. Gleder meg til det skjer!

[Riggis]

JIPPI - fikk melding fra en av tantene i barnehagen til Frida om at hun i dag var veldig sjarmerende og søt, smilte og lo og fulgte med på de andre barna - og var i strålende humør. Tenk at hun tok seg tid til å sende meg den meldinga - jeg skal gi a en kos når jeg henter Frida i dag! Så får jeg heller bære over med om hun gråter litt når jeg går/kommer - bare jeg vet at hun har det fint de øvrige timene hun må være der!