Kjære Elisa!

[Anonym bruker]

Hei Litt feig som skriver anonymt, men...

 

Ser at du er 18 år og går på VGS... Dette er kun ment som en god tankevekker, ikke kritikk eller noe Jeg tviler ikke på at du kommer til å bli en god mor, alderen har nemlig ikke noe å si ifht. det!

 

Jeg har flere venninner som fikk barn tidlig. De fleste fullførte VGS, og endel av dem studerte mens barna var små- det går forøvrig stort sett kjempebra (krever mer struktur etc, selvsagt)! Særlig om du har mann, familie og venner som er der for deg.

 

MEN det du bør tenke nøye over er- hvilke drømmer har du for framtiden?

 

Ungdomstiden er fantastisk, vi kan prøve og feile og dumme oss ut, være egoistiske, impulsive, reise nesten hvor og når vi vil... Vi kan sove så lenge vi vil i helgene... I det hele tatt. Ungdomstiden er spesiell, og vi får den aldri tilbake! (Ser jo at enkelte nyskilte 35- åringer prøver hardt, men...)

 

Selvsagt kan vi reise når vi har barn også- både med og uten (men det blir jo ikke det samme- trenger ikke være dårligere av den grunn, men anderledes...)

 

Selvsagt kan vi feste og få sove ut også (om vi har barnevakter, gjerne besteforeldre som mer enn gjerne stiller hele helga til disposisjon...) Men hverdagen kommer fort... og etter en rangel er vi enda mindre uthvilte enn vi var i utgangspunktet... - og vi kan jo også være så heldige at vi får et barn som sover lenge om morgenen... but don't count on it!!!

 

Selvsagt kan vi studere- men... det er ikke til å komme utenom... man vil gå glipp av mye av aktivitetene medstudentene tar på strak arm...

 

Venninnene mine angrer IKKE på miraklene de fikk!!! Men jeg VET at de skulle ønske at de hadde ventet noen år (nå hadde de vel ikke akkurat valget da, tror ikke noen planla)... ikke fordi de ikke var klar til å bli mammaer, fordi det blir de aller fleste når de blir det- men fordi de skulle ha vært bare ungdommer litt lenger først..

 

Ikke meningen å ta motet fra deg, Elisa! Kan godt være at dere har tenkt nøye gjennom dette også... Fordi det er fantastisk å bli mor (men også krevende) !... om du ikke har komt så langt i tenkinga at du realitetsorienterer deg på hva det å bli mor så tidlig innebærer, håper jeg at disse ordene kan hjelpe deg litt Du har mest sannsynlig svært god tid til å bli mamma når du er klar for det- enten det er nå, eller om noen år!!!

 

Lykke til, uansett hva det blir til (Bare en siste liten "formaning".. uff... nå føler jeg meg litt fæl... men, så at du hadde lyst til å flytte til Oslo for å studere... Mamma (evt. svigermor, søsken, svigersøsken, venner...) er veeeeeeeeeldig god å ha i nærheten om du nå velger å bli mamma så tidlig... eller egentlig uansett!!!

 

Pust, pes... dette ble litt langt... håper at du ikke syns at dette var ubehagelig lesing... det er godt ment... Klem

[Gjest]

Henger meg litt på denne jeg. Alle de jeg kjenner som ble gravide så tidelig sier det samme som dine venner anonym, at de aldri angret på barnet så klart, men tidspunktet. De skulle veldig gjerne ha ventet, også de som faktisk planla graviditeten. Er ikke alltid like lett å se for seg hva man går til, men for en 18 åring blir det gjerne tyngre fordi man i tillegg til alt annet vil møte endel fordommer fordi man er så ung og i de fleste tilfeller også miste svært mange av vennene sine, man har ikke lenger noe til felles med dem og vokser fra dem. Jeg valgte selv å slutte på p-pillen da jeg nettopp var fylt 21 år, og ble gravid med en gang, og jeg synes nå i ettertid at det faktisk var mer enn tidelig nok og jeg var/er vel det man kaller voksen for alderen. Så tenker jeg litt økonomisk for deg også, du burde vente til du enten har en jobb som gir deg rett til fødselspenger eller er student og får rett til fødselsstipend. Har du tenkt over dette?

 

Mener heller ikke noe vondt med å si dette og ønsker deg også lykke til videre uansett hva valget ditt er! :-)

[Lone35 =0)]

Jeg mener man skal gjøre det man har lyst til, stort sett da.

Men er enig i det de to over her sier i mye. Jeg er glad jeg ikke ble mamma som sekstenåring som jeg kunne ha blitt. Jeg og sambo fikk vårt første barn da jeg var ferdig med den første utdannelsen min, noe jeg er svært glad for i dag. Man må kunne forsørge seg sjøl om man i tillegg skal kunne forsørge et barn. De trenger mer enn pupp og kjærlighet nemlig. (mener ikke å være sarkastisk :-) ) Det er kjempedyrt å forsørge barn. Både med utstyr og klær og greier. Dessuten må du ha barnepass når du skal studere og jobbe. ( Og det er ihvertfall ikke gratis) Og når du skal gjøre lekser er det sannelig ikke alltid det blir tid til det. Ungen blir stor ganske fort og krever mye av deg.

Vil ikke komme med pekefinger, langt ifra. Bare komme med noen gode råd. Håper du ikke ble altfor lei deg. Hilsen ei som har prøvd å være 18 år og student og dårlig råd. :-)

[jordbærsjokolade]

Jeg er enig i det de andre sier jeg også, man skal være ungdom lengst mulig og man skal nyte det!

 

Men...Jeg sitter her nå, 31 år gammel og jeg sliter med å bli gravid. Lurer litt på om det ikke hadde vært litt lettere om jeg hadde begynt å prøve litt tidligere? Det skal sies at jeg ikke møtte mannen i mitt liv før rett før jeg fylte tretti år, så det er ikke før nå jeg har begynt å planlegge, men likevel..

 

Men, skolegang og livserfaring er viktig!

[Smilje med gull i magen]

Henger meg på her.. Kjeder meg litt i kveld- alene hjemme, og tråler litt bakover i innleggene Jeg er ikke Elisa, da, men...

 

Har også noen venninner som (uplanlagt) begynte litt tidlig- ingen av de angrer, det er fantastisk å bli mamma!! MEN... de er veldig klar over alt de "gikk glipp av". Samtidig hadde de opplevelser som vi gikk glipp av- men som vi forhåpentligvis får anledningen til å oppleve noen år senere!

 

Det er jo individuelt hvor langt i livet vi er kommet når vi er 18-20 år. Jeg for min del er veldig glad for at jeg fikk reise, studere, feste, bare være ung, impulsiv og egoistisk før jeg fikk barn. Alderen 18-22 var nok de årene jeg modnet mest på og fikk rast fra meg... Men kanskje jeg begynte litt seint å "rase"?!! Uansett- ta disse innleggene som velmenende råd på veien! Valget er uansett deres! Å velge å få et lite barn medfører at livet vårt blir snudd opp ned. Jeg ble mamma som 27 åring, følte oss veldig klar og forberedt. Men fy søren så anderledes det ble enn hva vi på forhånd hadde sett for oss!!! Takker gudene for at jeg hadde en fantastisk mann, familie og venner rundt meg!

 

Lykke til, Elisa, uansett hvordan det blir! Husk at du fremdeles har god tid og mange fantastiske opplevelser foran deg både som student og mor!

 

Klem!